I 2020 ble det født 53.000 barn i Norge. Det er 1.500 færre enn året før og 8.800 færre enn i 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå.
En enorm økning i ressursbruk
I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.
Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 388 800 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld.
Også Åslaug Sem-Jacobsen fra SP er bekymret: – Vi har en utfordring med lave fødselstall, og særlig i distriktene, sier hun til Nationen. Og vil gi skattefordeler av å få mer enn to barn. Er det riktig motivasjon til å sette barn til verden?
Ikke en eneste tanke rund at vårt stigende antall og økende forbruk som holder på å ta knekken på klimaet og biosfæren. Nei, det er godt for økonomien, så da tar vi sjansen på at vi finner opp en teknologi som på mirakuløst vis vil gjøre at at naturlovene vil opphøre. B.l.a. den om energiprinsippet.
Som å betale kredittkort med kredittkort
Energiprinsippet, loven om at energi er konstant; sier at energi ikke kan skapes eller tilintetgjøres. Det er da underforstått at det er et lukket system, ettersom det i åpne system kan overføres eller hentes energi fra omgivelsene. Et åpent system og omgivelsene representerer riktignok et lukket system, og energiprinsippet gjelder igjen. Det innebærer at en minskning av en type energi alltid forårsaker en økning av en annen type energi. En (tenkt) maskin som bryter mot denne naturloven kalles gjerne enperpetuum mobile av første slag. -Wikipedia
Hele det grønne skiftet bærer preg av perpetuum mobile. Det snakkes om grønn energi, men den eneste energien som er grønn og fornybar, og det bare etter at man har trukket i fra energibruket i produksjon av deler (som i tillegg i noen tilfeller bruker mineraler fra skitten gruvedrift), transport og montering, er vannkraft, solkraft og vindmøller. Som alle krever store areal. Vi må med andre ord bruke strøm for å transformere energi for å få elektrisitet som sluttprodukt. Da blir det svinn fordi energi går med til forberedelser av materiale, frakt, bygging av anlegg osv. Og det er langt frem til vi er i stand til å kunne drifte hele det globale energibehovet med de tre nevnte produksjonsmetodene.
At bilsalget har nådd historiske høyder forteller at det ikke bare er styresmakter og næringsliv som ikke har forstått alvoret. Det samme gjelder hyttegalskapen.
Når man leker gud
Og det går direkte mot prinsippet at en populasjon kan bare bli så stor som omgivelsene kan støtte. Etter at vi begynte med jordbruk har vi ikke lenger den begrensingen, og resultatet ser vi nå. Vi må bruke stadig med tid, ressurser og energi på å holde systemer som tidligere var selvgående i gang. Og loopen startet. Vi ble fler, og trengte mer, Vi fikk mer, og ble fler. Vi ble fler, og trengte mer. Det drev kriger og kolonialisering. Nå driver samme prinsippet energi-sektoren, veiutbygging og det nye industrieventyret. Og forbruk. En evig vekst.
Eksemplene på vår bakstreverske tiltak er mange. Plasten er et godt eksempel. I stede for å ta et krafttak for å få slutt på at det tømmes et trailerlass med plast i havet hvert minutt ved å begrense produksjon, bruk og spredning, skal vi plukke på strender. Og det snakkes om å rense havet. Rense 1370 millioner kubikkilometer (km3) med vann. Men det åpenbare kan man ikke gjøre, for det vil gå ut over økonomien.
Utryddet av sivilisasjon?
Enda denne plasten kan gå direkte i mot målene til Erna. Plast vi pakker inn maten vår i har ført til at sædkvaliteten til vestlige menn har blitt halvert de siste 40 årene. Og spermtallet kan ende på null innen 2045 om utviklingen får fortsette.
Vi får høre at vi ikke kan slutte med plasten for det vil øke mat-svinnet. Jeg klarer ikke finne statistikk på når kasting av mat tok av, men da det henger sammen med globalisering, den industrielle revolusjon og vår forbruks-kultur, kan man regne med at vi kastet mye mindre mat før vi fikk plast. Jeg kan også huske 70-tallet.
Kvinner i 20-årene opplever fertilitetsproblemer, man regner med at årsaken er sammensatt, en kombinasjon av stråling fra mobil/wifi, maling, vaskemidler til hus og klær, medisiner, konserveringsmidler i maten og sprøytemidler brukt på grønnsaker og frukt. En nylig svensk studie viser at i løpet av de siste ti årene har spontanabort økt med 50 prosent. De fant ingen sammenheng med gravides økte alder.
Parkinson’s har økt 35% de 10 siste årene, og det forventes at om 25 vil tallet dobles igjen. På verdensbasis er det den mest økende nevrologiske lidelse. Grunnen er trolig alle kjemikalene vi omgir og utsetter oss for.
Vi tåler ikke selv vår egen behandling. Vi kan ikke oppdra naturen til å tåle den. Vi kan ikke temme naturen, da opphører den å være natur. Og vi skjønner ikke at vi selv er natur, at det vi bedriver er selvskading. Og ingenting kan vokse inn i himmelen, vokse evig, selv om det defineres som grønn vekst.
Hvor mange varsellamper må lyse før det alvoret går opp for styresmakter og næringslivet?
Vi har her i landet nå lenge smykket oss med tittelen Fredsnasjonen Norge. Vi har deltatt i fredsforhandlinger, vi snakker varmt om menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse. Vi er bundet til internasjonale avtaler og vi har Stortingets såkalte 1959-vedtak og presisering i 1997 som ligger til grunn for norsk våpeneksportpolitikk. Dette innebærer at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
Mens vi samtidig er kreative for å finne omveier rundt begrensningene som begrunner vår «fredelighet». Riksrevisjonen har igjen kommet med skarp kritikk av regjeringen, denne gang i Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med eksportkontroll av strategiske varer. Jeg ser her litt på hvilke merknader de har til regjeringens arbeid.
Riksrevisjonens merknader
Samlet sett viser denne undersøkelsen at det er betydelige svakheter i de ulike leddene i myndighetenessystem for eksportkontroll av forsvarsmateriell og flerbruksvarer (se figur 1) – fra forebyggende aktiviteter overfor næringsliv og akademia, vurderinger av forholdene i mottakerland og behandling av søknader om eksportlisens, til kontroll ved vareutførsel og etterkontroll. Undersøkelsen viser eksempler på at varer som sannsynligvis er omfattet av lisensplikten, har blitt ført ut av landet uten lisens.
I tillegg er det eksempler på at enkelte lisenser har blitt brukt til utførsler til land som ikke var inkludert i den aktuelle lisensen. Selv om det ikke kan forventes at myndighetene klarer å forhindre all ulovlig eksport, er det Riksrevisjonens vurdering at systemet for eksportkontroll av strategiske varer ikke er tilstrekkelig effektivt for å hindre slik eksport. I tillegg til risikoen for ulovlig eksport viser undersøkelsen at Utenriksdepartementet har innvilget lisenser uten et tilstrekkelig grundig beslutningsgrunnlag.
PSTs lave prioritering av det forebyggende arbeidet øker risikoen for at lisenspliktige strategiske varer eksporteres uten lisens
PSTs forebyggende arbeid med eksportkontroll og ikkespredning er en av PSTs hovedoppgaver og en lovpålagt oppgave, jf. politiloven § 17 b. Undersøkelsen viser at dette arbeidet ligger på et svært lavt nivå, og etter 2016 har det forebyggene arbeidet ligget på et minimumsnivå. PST har fulgt opp konkrete enkeltsaker, men bedriftsbesøk hos potensielle eksportører av lisenspliktige produkter, selv i store og viktige politidistrikter forekommer sjelden. Den lave prioriteringen fører til at kompetanse, nettverk og informasjonskanaler som det har tatt tid å bygge opp, gradvis forsvinner.
Utenriksdepartementet har i mange tilfeller åpnet opp for salg av forsvarsmateriell til land på et for dårlig grunnlag
Nesten halvparten av Utenriksdepartementets landvurderinger for land som er godkjent for å motta A-materiell (det vil si våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) var utdatert, vurderingene ble foretatt i 2011. Det betyr at det er flere eldre landvurderinger som ikke er drøfter forhold i mottakerlandet på bakgrunn av nyere internasjonale avtaler eller forpliktelser, som EUs kriterier for eksport av forsvarsmateriell og FN-avtalen om våpenhandel. Viktige punkter i retningslinjene er ikke vurdert eller er utilstrekkelig vurdert i mange av vurderingene. Selv om det finnes grundige vurderinger, er mange korte og så overfladiske at de ikke kan sies å beskrive forholdene tilstrekkelig.
Det finnes eksempler på grundigere landvurderinger, men mange er såpass knappe og overfladiske at de i realiteten ikke vurderer de faktiske forholdene i mottakerlandet.Dette finner Riksrevisjonen strekt kritikkverdig
UD benytter seg av analyseverktøyet Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). UD har også laget en sjekkeliste på 7 hovedpunkter som skal sikre eksportkontroll, men departementets sjekkliste ikke fanger opp viktige elementer som er omfattet av analyseverktøyet, den er ikke klar på viktige punkter som humanitærrett, menneskerettslige forhold, og og den innenrikspolitiske situasjonen.
Utenriksdepartementets saksbehandling av eksportlisenser gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for at Stortingets forutsetninger følges opp
I Innst. 54 S (2016–2017) viser utenriks- og forsvarskomiteens flertall til at den viktigste sikringen mot at norsk materiell havner på avveie, er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med en grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker.
Undersøkelsen har tatt for seg 136 innvilgede lisensavtaler der 112 gjelder søknader om forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruker, mens resten gjelder flerbruksvarer til sivil sluttbruk. Og den finner at det gjennomgående er mangler i skriftliggjøringen av beslutningsgrunnlaget og vurderinger som er gjort i søknadsbehandlingen. Ofte mangler skriftlige vurderinger utover utfylling i sjekkelister.
Det er bare i en sak der vurderinger for fare for undertrykking er gjort grundig, og det er bare i 19 saker av 112 det det er gjort gjort skriftlige vurderinger utover å krysse av i sjekklisten, og vurderingene er svakt begrunnet. De finner liknende forhold for skriftlige vurderinger av avledningsfare.
Revisjonen påpeker at det er risiko forbundet for at materiell kan komme på avveie ved svake og overfladiske vurderinger. Det foreligger også eksempler på at saksdokumentene ikke ses i sammenheng med landvurderingene. De finner ikke saksbehandlingen systematisk eller helhetlig nok til at vurderingskriteriene i retningslinjene blir ivaretatt tilfredsstillende.
Riksrevisjonen finner dette er sterkt kritikkverdig.
Utilstrekkelig beslutningsgrunnlag for eksport av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater
Ifølge FN-rapporter fra 2012–2015 har De forente arabiske emirater gjentatte ganger brutt FNs våpenembargo mot Libya. Utenriksdepartementets har besluttet å tillate salg av forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater i perioden 2013–2017. Revisjonen har vurdert det skriftlige beslutningsgrunnlaget og ikke selve vedtakene.
De finner at UD har vurdert alle sentrale kriterier i departementets retningslinjer, men det er stor variasjon i hvor grundig og omfattende departementet har omtalt de enkelte kriteriene. Den eneste dokumentasjonen på beslutningen de har fått er en kort intern e-post i Utenriksdepartementet som omhandler spørsmålet om eksport til De forente arabiske emirater etter 2015 er i overensstemmelse med 1959-vedtaket.
De finne beslutningsgrunnlaget for at det militære utstyret kan bli ulovlig omsatt mangelfullt. De har innvilget flere lisenser for eksport til ulike enheter i De forente arabiske emiraters forsvar via mellomledd i Emiratene. I saksdokumentasjon er det ingen vurderinger av disse innkjøpsselskapene selv om FN har dokumentert at de har vært involvert i våpenleveranser til væpnede grupper i Libya. Departementet har heller ikke drøftet risiko forbundet med eksport til et land med frisoner hvor det er lite kontroll og hvor varer ofte videreselges.
UD har etter revisjonens vurderinger ikke har utarbeidet et godt nok beslutningsgrunnlag til å vurdere risikoen for avledning av det norsk-eksporterte materiellet til De forente arabiske emirater.
Riksrevisjonen vurderer dette som alvorlig.
Tolletaten kontrollerer få utførsler, noe som gir risiko for at uærlige aktører ikke oppdages, og at eksportører med liten kunnskap om regelverket ikke korrigeres
Tolletaten har ansvar for at varer som eksporteres er i samsvar med norsk regelverk og for kontroll av dokumenter og eventuell fysisk kontroll. Men undersøkelsen viser at denne kontrollen er veldig liten, 10 prosent av utførslene av både våpen og ammunisjon og flerbruksvarer gjennomgår dokumentkontroll, og rundt 1 prosent blir kontrollert fysisk. For høyrisikodeklarasjonene blir en fjerdedel kontrollert, og ca 2-3 prosent blir sjekket fysisk. Svakheter finnes i hele kontrollkjeden.
Revisjonen advarer at så lav kontroll gir et stort spillerom for uærlige aktører. Eller for ærlige aktører som har for lite kunnskap om regelverket.
Dette er etter Riksrevisjonen mening alvorlig.
Samarbeidet mellom offentlige kontrollinstanser er godt, men manglende systemer for informasjonsutveksling gjør eksportkontrollen mindre effektiv
Eksportkontrollen av strategiske varer i Norge involverer primært PST, Tolletaten og Utenriksdepartementet, men også Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse har forskjellige oppgaver og ansvar fra forbygging til etterkontroll, etterforskning og eventuell påtale.
Samarbeidet mellom aktørene anses som bra, men revisjonen finner mangler ved informasjonssystemene og utvekslingen av informasjon og manglende sammenheng mellom de internasjonale varelistene Norge må følge, som definerer hvilke varer som er lisenspliktige, og tolltariffen.
Det er også mulig i Tolletatens deklarasjonssystem å få deklarert varer som eksportøren har lisens for, uten at informasjon om lisensen registreres i tolldeklarasjonen. Det mangler kobling mellom lisensieringssystemet til Utenriksdepartementet og tolldeklarasjonssystemet i Tolletaten. Dette forsinker Tolletatens dokumentkontroll og begrenser antall deklarasjoner som kontrolleres på en dag. Departementet får heller ikke tilgang til nyttig tolldata til for oppfølgingen av eksportører og av hvordan lisenser benyttes. Den lave informasjonsutvekslingen svekker også PTSs arbeid til å drive forebygging og oppdage brudd på eksportkontrollregelverket.
Lite etterkontroll fra myndighetene svekker eksportørenes insentiver til å etterleve regelverket
Det foretas svært få etterkontroller for å kontrollere at en eksportør har deklarerte korrekt og har hatt korrekt lisens for utførsler over en viss tidsperiode. Når det gjelder strategiske varer er bare gjennomført ni slike kontroller i løpet av treårsperioden som revisjonen omfatter, seks av disse ble utført av samme regionkontor.
Tatt i betraktning at etterkontroll er en av de sentrale kontrollmetodene Tolletaten råder over, er dette, etter Riksrevisjonens vurdering, kritikkverdig. Et så lavt kontrollnivå bidrar med høy sannsynlighet til at risikoen for å bli oppdaget ved brudd på reglene oppleves som lav. Riksrevisjonen påpeker at dette er betenkelig all den tid også nivået for utførselskontroll er så lavt som undersøkelsen viser.
Utenriksdepartementet gjennomfører få etterkontroll som inspeksjoner eller innhenting av bekreftelse fra sluttbruker om at varene har kommet fram. De viser til at det ifølge eksportkontrollforskriften er leverandørenes plikt å følge opp at disse vilkårene oppfylles. Departementet har ingen praksis med selv å verifisere at utstyr blir brukt i tråd medvilkårene, men krever at leverandørene rapporterer om eventuelle avvik. Riksrevisjonen mener det ikke er godt nok å stole på at eksportøren forelegger korrekte opplysninger for Utenriksdepartementet.
Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.
I perioden 2016‒2018 har PST kun behandlet tre mulige brudd på eksportkontrollregelverket. Riksrevisjonens ser den begrensede saksmengden hos PST en tegn på utilstrekkelig kapasitet og evne hos myndighetene til å kontrollere og håndheve eksportkontrollregelverket.
De har tatt for seg 45 skjermede dokumenter som landvurderinger og beslutningsdokumenter utarbeidet i forbindelse med landvurderinger eller behandling av lisenser. Det er formalfeil ved graderingen for 35 av dokumentene. Formalfeilene dreier seg blant annet om at dokumenter er gradert med utgangspunkt i en utdatert sikkerhetsinstruks opptil 15 år etter at denne instruksen ble opphevet.
De mange formalfeilene skaper tvil om departementet har en graderingspraksis for saksdokumenter ieksportkontrollsaker som er i tråd med lovverket. Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig når nær sagt all saksdokumentasjon i forbindelse med denne delen av departementets ansvarsområde er gradert eller unntatt offentlighet.
Dette synes jeg er skremmende lesning, at de slumser på et så viktig område som eksport av våpen og tilhørende produkter. De har tydeligvis ingen kontroll på hvor mye av dette materialet ender, men så lenge handelen fører til økonomisk vekst, hvem bryr seg om etikk og god forvaltningsskikk?
Næringslivet er ute og bekymrer seg for hvilke konsekvenser innreiseforbudet vil få. Pandemien belyser mange svakheter ved vårt samfunn. Næringslivet er avhengig av flere titalls tusen arbeidere. I industri, bygg og anlegg, fiskemottak osv. Det ble gjort unntak fra karantenebestemmelser. Mens stadig flere nordmenn blir permittert eller arbeidsledige.
Antall arbeidsinnvandrere har økt fra 36 000 i 2003 til 250 000 i 2020, de fleste bosatt i landet, mens 93 852 pendler over grensen.
Når det blir to samtidige kriser der man har underskudd på arbeidskraft og arbeidsplasser på en gang forteller det meg at systemet har store mangler, og ikke tåler særlig utfordringer. Det er designet for høyest mulig profitt. Og enhver utbygging som ikke er boliger selges inn med antall arbeidsplasser.
Det er ikke en fordel for fremmedarbeidere, som må være uten sin familie og nettverk i lange perioder. Det er ikke en fordel for lokalsamfunnet at jobber går til fremmedarbeidere. Det krever mye energi og gir slitasje på miljø å frakte dem frem og tilbake. Fører til sosial dumping. Og så må det skapes nye arbeidsplasser til de lokale nordmenn. Men det er en fordel for bunnlinjer.
Og vi blir fortalt at det er effektiv u-hjelp. Og er man i mot u-hjelp, hva er man da? Å fremstille problemstillingen på dette viset er moralsk lavmål. Vi skal kives om arbeidsplasser og småpenger mens næringslivet får både krisehjelp og tar ut profitt.
Nå ser vi hvor lite som skal til for få vårt globale system til å slite. Da er systemet kanskje ikke så bra for næringslivet heller, når det kommer til stykket?
Nå har eldreomsorgen vært tema i alle valgkampene jeg klan huske, fra alle partiene. Bare det er nok til å vite at det kun brukes som propaganda.
Frp og SV ønsket å heve minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense. Men flertallet sier nei. Reglene er slik at det kan de ikke gjøre, uten at det går ut over en annen gruppe.
Aps pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen sier at endringene har så mange implikasjoner at de ikke kan gjøres uten en grundig utredning.
– Det er blant annet veldig tett knyttet til sliterne i arbeidslivet og om de skal ha mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Hvis minstepensjonen blir for høy, kan de se langt etter det, sier hun.
Det er faktisk slik at dersom minstepensjonene løftes opp til EUs fattigdomsgrense, viser beregninger at en yrkesaktiv må ha tjent minst 750.000 kroner årlig i 40 år for å ha rett til å gå av med tidligpensjon med dagens regler. Så AP er redd redd for at forskjellen mellom yrkesaktive og minstepensjonister blir for liten dersom minstepensjonene økes.
Slik setter de lavstatus-grupper opp i en kunstig konkurranse, slik at den store potten kan være øremerket de store, til skattelettelser og krisehjelp.
I SV og Frp sitt forslag går de inne for å slutte å underregulere pensjonene, noe derimot AP støtter. Men det gjenstår å se, for vi har som sagt hørt dette før.
Økonomer skal regne på hvor mye samfunnet kan spare på å la smitten spre seg blant folk så snart risikogruppene er vaksinert. -Dagsavisen 04.02.21
De må jo tjene inn igjen det de bl.a. har brukt på Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic, Dyreparken, seismikkselskapet PGS, osv, så de kan ha sin profitt i fred, i gode som i dårlige tider.
Klassekampen melder i dag 02.02.21 at Dyreparken i Kristiansand mottok 11,8 mill i statstøtte for tap i varmåndene. De har samtidig tatt ut et rekordutbytte på 10 mill. For å redde andre av selskapet i konsernet .
Ordningen er ment for å dekke uunngåelige faste utgifter som forsikring, husleie, strøm osv.
I mars meldte Dagens Næringsliv at Aker-sjefen ber om krisehjelp mens de deler ut 17, milliarder i utbytte.
Ole Nils Sunde har betalt i snitt 118 352 kr i skatt de siste sju årene, har sjøhytte til 75 mill i Tvedestrandsfjorden, en nesten 1200 kvm leilighet til nesten en kvart milliard. Hans selskaper har fått tilsammen 260 mill i statlig krisestøtte.
Han kjøpte Color Line i 1998, som er en av hans største suksesser, og selskapet har de siste fem årene hatt et resultat før skatt på 1,9 milliard.
Er dette riktige signaler å gi til en befolkning som stadig belastes med begrensende smitteverntiltak, som sliter med økonomien, mister jobben, fritidsaktiviteter mm? Til eierne av små og mellomstore bedrifter som går konkurs?
Dette burde bli gitt som lån, slik at de som klarer seg gjennom krisen, må betale tilbake, så staten bare tar tap for de som går konkurs. Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier at nå er økonomene, som ellers har vanskelig for å enes, enige om at staten ikke bør gi så mange hundre millioner til de største selskapene, selv er han klar på at staten bør ikke dele ut penger til kapitaleierne.
Finanstilsynet har oppfordret banker og forsikringsselskaper til å begrense utbytte og spare for å ha penger å møte eventuell kommende krise med. Telenor betalte heller 12, 4 mrd i utbytte
Problemet er om de rammes av krise, vil de få krisehjelp, til tross for dette, de er «to big too fail».
NHO ved Ole Erik Almlid og Øystein Dørum er ute og forsvarer at støtteordningen også burde gjelde store bedrifter da denne ikke tilfaller eierne, men foretaket.
Espen Henriksen, Førsteamanuensis – Institutt for finans, Espen Rasmus Moen, Research Professor – Institutt for samfunnsøkonomi og Gisle James Natvik, Professor – Institutt for samfunnsøkonomi på stiller i BI Business Review seg undrene til uttalelsene.
«At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt.»
«Når eiere vil bruke bedriftens penger privat, må de ta dem ut som utbytte og betale skatt, slik NHO skriver. Men derfra å hevde at overføringer fra fellesskapet til bedriftene ikke er en overføring til eierne, er en feilslutning. Det blir som å påstå at ledighetstrygd ikke er en overføring til trygdemottageren fordi den er skattepliktig.
Om utbyttet blir stort eller lite i år, er heller ikke relevant. Hvis det ikke tas utbytte i år, gir overføringen fra fellesskapet rom for høyere utbytte senere år.»
«NHO har så vidt vi forstår vært en sparringpartner når regjeringen har utformet kompensasjonsordningen. Vi etterlyser derfor dokumentasjon fra regjeringen om hvordan de har foretatt de kritiske avveiningene.»
Vi husker tidligere at Statoil tok opp lån for å gi eierne utbytte. De skal høste overskudd, om det finnes eller ikke. Regningen sendes til skattebetalerne.
Etter at medlemmer fra siden Reddit benyttet seg av samme metoder som de proffe aksjemeklerne, ble små investorer utestengt fra å handle i fra Robinhood. Facebook stengte Wall Street-diskusjonsgruppen Robinhood Stock Traders pga samtaler om å kjøp aksjer.
Er man konspirasjon-teoretiker om man synes spillet virker rigget?
Et aksjeforum på Reddit har i det siste kjøpt opp aksjer på eldre selskap som Game Stop og BlackBerry og Nokia, selskap som i konkurransen har blitt utdaterte, av nostalgi, for å vise at «massene har noe de skulle sagt», og straffe shortselgerne, dermed har Gamestop-aksjen de siste tre ukene har hatt en verdiøkning på 1.600 prosent. (30.01.2021)
Hedgefond og andre som driver shortsalg og håpet på å tjene på kursnedgang i Gamestop og andre aksjer, opplever store tap, og situasjonen har blitt til en nervekrig. Aksjemarkedet virker å bli negativt påvirket, i følge de fleste analytikere.
Dette viser at det ikke er noen sammenheng mellom selskapers verdi og hvilke verdier de skaper. Og hvor lite som skal til for å manipulere og sette systemet ut av balanse.
Ikke overraskende konkluderer direktør i Norges Geotekniske Institutt (NGI) Lars Andresen at arbeidet var gjort i henhold til de gjeldende kravene i plan- og bygningsloven og andre retningslinjer i rasområdet i Gjerdrum.
«Sikringstiltakene som er beskrevet, og som så vidt NGI vet ble utført, er av tre typer:
Avlastning / avgravning av høyere terreng for å redusere belastning
Oppfylling av lavereliggende terreng og ravinedal for å virke som en motfylling eller motvekt for et eventuelt skred
Erosjonssikring av Fjellstadbekken / Tistilbekken
Dersom disse sikringstiltakene ble gjennomført, ble stabiliteten i området forbedret, ifølge Andresen.
– De faresonekartene som er blitt laget i etterkant av utbyggingen viser at risikoen for at det skulle gå skred i dette området ble betegnet som lav, sier Andresen.»
Men som vi vet, gikk det et stort skred. Hvor mye kan vi stole på disse konsulentfirmaene som har som oppdrag å få prosjekter, ofte i konkurranse med verneregler? Eller har plan- og bygningsloven blitt så uthulet at den ikke lenger er anvendelig? For her sier de jo at de ikke har gjort noe galt, det er naturen som ikke oppfører seg som den skal, som ikke følger våre bygningsregler og foreskrifter.
De er også i konkurranse med hverandre, så kan ikke de fristes til å gi kunden hva den vil ha, for å få oppdrag? Etter at man har betalt flere private må ofte det offentlige utføre omfattende utredninger i ettertid. Det hadde vært interessant hvor mye det offentlige bruker på slike utredninger. Og hvor mye de påvirkes av aktører.
Det er sjelden det bare utredes en, også her har det vært flere. Og ofte får man til slutt en som konkluderer positivt, noen ganger etter tiltak som ofte ikke er mer enn sminke. I dette tilfellet trakk Fylkesmannen og NVE sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen. De tre punktene som ramses opp sier ikke mye om hva de egentlig har gjort, og gir lite mening for de fleste. Og leiren fant dem helt irrelevante.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skulle etter planen utrede 37 kvikkleiresoner i Norge på nyåret. Det rasrammede området i Ask var ett av dem. I november ba NVE kommunene om bistand til å innhente relevante data. I midten av desember ba Gjerdrum kommune om en utsettelse til 10. januar.
