Miljø

Koch, det Republikanske parti og klimaet

Om det er noen enkeltpersoner som har bidratt mest til å påvirke republikanernes syn på klimaforandringer er det brødrene Charles og David Koch, de to mektigste menn du sannsynligvis ikke har hørt om. Eller hvordan de brukt sin formue på å forme det republikanske partiets standpunkt i klimaspørsmålet.

I begynnelsen på Bush senior sin presidentskap advarte han mot global oppvarming, men på slutten fokuserte han på tvil og motarbeidet en politikk som ville snudd utviklingen. Hva førte til at han snudde?

På den tiden var det at brødrene Koch begynte å finansiere tenke-tanker, eller tankesmier, som gjorde det de kunne for å så tvil om hva forskere mente om årsaken til den begynnende oppvarmingen. Eller om den var reel. Som DonorsTrust and Donors Capital Fund. De har pøst inn millioner på «positiv» klimaforskning. Og ingen av de «klimarealister» jeg har snakket med har hørt om dem.

Et konkret eksempel er da kongressen i 2009 ville at utslipp skulle medføre bøter, men da klarte Kock-nettverket å påvirke den moderate fløyen nok til at loven ble nedstemt. I fjor gav Koch nesten en halv million dollar for hjelpe igang Quincy Institute for Responsible Statecraft, en ny tenke-tank for å påvirke amerikansk millitærbruk. Og de meste foregår i stillhet.

De har finansiert utallige organisasjoner som jobber for å undergrave forskning som viser at atmosfæren oppvarmes og hvorfor, og når man ser på sammenhengen mellom oppvarming og CO2 i atmosfæren historisk, samt eksperimenter som bekrefte hvordan drivhuseffekten fungerer, finnes det ikke tvil. Det er elementær fysikk at når en klimagass mottar energi, varmes den opp, og vi har pøst ut nok til at innholdet i atmosfæren har gått fra 280 ppm til 410 ppm siden den industrielle revolusjon. Klart det har konsekvenser.

Greenpeace US har lagd en oversikt over gruppene de har finansiert og hvor mye de har brukt på de forskjellige. Det dreier seg om 90 grupper, i perioden 1997 – 2018, der det ble brukt $145,555,197 for å direkte finansiere forskning og politikk som jobber mot klimatiltak og spre feilinformasjon. Koch Industries er en paraplyorganisasjon for forskjellige firma som produserer papir, behandler mineraler, produserer kunstgjødsel og raffinerer olje. Det dreier seg kun om å passe sine interesser.

Og da må jeg innrømme, etter kampen for å bli kvitt bly i bensin, da oljeselskapene betalte forskning for å underslå farene, etter tobakkgigantene gjorde det samme, asbestprodusenter like så (så sent som i 2005 finansierte Eternit AS, som produserer asbestprodukter til bygg og interiør, en studie for som konkluderte med at det ikke er noen umiddelbar fare fra eroderte sementtak med asbest), hvordan kan man enda tro på slik «forskning»?

Og de som undersøker seriøst andelen av forskere som mener at klimaforandringene er menneskeskapt, finner en konsensus fra mellom 90 og 100%, som Environmental Research Letters, og Science melder om. Likevel tror mange mer på den bestille, betalte og næringsvennlige «forskningen».

«PAID» Rubber stamp on a white background with the word «PAID» stamped in red

Loading

«Grønn» batteriproduksjon?

I propaganda for det «grønne skiftet» fremstilles det som om batterier kan fremstilles uten miljøpåvirkning og er en 100% grønn industri. Det er langt fra sannheten.

Et av råvarene for batteriproduksjon er litium. Etterspørselen etter litium har tatt av og prisen doblet seg mellom 2016 og 2018. Stadig flere prosjekter for utvinning settes i gang. Mer enn halvparten kommer i dag fra Sør-Amerika, delvis fra Argentina, Bolivia og Chile. Etter boring blir det liggende slam på overflaten som inneholder magnesium, kalium og litiumkrystaller. Dette må filtreres i flere måneder, i en prosess som krever 500 000 gallons vann pr tonn litium, og dette er et av verdens tørreste område (et Tesla s batteri inneholder 12 kg). Et annet eksempel på hvordan resursene blir fordelt er i Salar de Atacama, der gruveaktiviteten tar 65% av vannet i regionen så bøndene må få tak i vann andre steder. Vann kan lekke under prosessen med å skille ut litiumet fra slammet. Det er rapporter om slik forurensning fra Liqi River i Tibet, Salar de Hombre Muerto i Argentina.

Et annet element er kobolt. Mer enn halvparten av global tilførsel kommer fra Kongo der den utvinnes under uverdige forhold og fører til massiv forurensing.

Batteriene inneholder også grafitt, her vil en Tesla S ha opptil 85 kg. Det finnes to typer, naturlig og syntetisk. Den syntetiske utvinnes av olje eller kull, noe som er energikrevende, i tillegg til energi til utvinning av kullet og gruvedrift. Og miljøkostnadene de medfører. Naturgrafitten utvinnes i gruver med Kina som den største eksportør, og fører til massive miljøødeleggelser. Og Kinas litiumsproduksjon har store konsekvenser for Tibets miljø.

Etter batteriets levetid skal det resirkuleres, noe som heller ikke er problemfritt. Litium har man enda ikke funnet et hensiktsmessig måte å gjennvinne på, og det er vist ingen mer effektiv metode å vente i de nærmeste ti-år, i følge Jessica Alsford, head of Investment bank Morgan Stanleys global sustainable research team. Det er også langt igjen før vi har kapasitet til å ta imot batterier for lagring og resirkulering. Brann er et vanlig problem på resirkuleringsanlegg. Likevel vil produksjonen ta av før mottak er på plass.

Skadde elbiler skrotes ofte da det hovedsaklig pga momsfritak ikke lønner seg å reparere dem, for på deler er det 25% moms. Det er forsikringsselskap og verksted som avgjør dette.

Men ingen ting av dette spiller tydeligvis heller ingen rolle når makeup-artistene er ute i Lister grønnsminker gigantoman-prosjektet sitt.

«– Mye av kritikken som har vært rettet mot batteriproduksjon og elektrifisering som en del av det grønne skiftet har jo gått det at batteriteknologien er for dårlig, skader naturen og så videre. Med Morrow Batteries vil vi kunne utvikle en spennende og fremtidsrettet teknologi, og det er jo bra hvis Lister kan være sentral i den utviklingen, avslutter Flekkefjord-ordføreren

Med andre ord, i god politiker-tradisjon satser de på teknologi som enda ikke er utviklet. «Dette høres rett og slett ut som et eventyr, mener Flekkefjord-ordfører Torbjørn Klungland.» Det synes jeg også. I følge Wikipedia er eventyr fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Dette er fantasifulle fortellinger om mennesker, plante- og dyreliv og overnaturlige omgivelser som reagerer motsatt på utbygging enn omgivelsene i resten av verden. Samt en total ignorering for prisen andre steder og folk må betale for å forsyne fabrikken med råvarer.

Globale firma er skremmende dyktige til å forvandle offentlige- og miljøbehov til langsiktige inntekter for investorene. Og Listerkommunene bruker opptil en halv million for å hjelpe dem med dette. Dette er tydeligvis Den Nye Oljen, sammen med vindmøllene, for det snakkes om ny milliardindustri. Blytung av grønnsminke.

Mer i Elektrifiseringen – kongens nye klær

depositphotos

Loading

Som en stein …

Både antall dyr og planter på kolden faller som en stein. I 2016 meldte WWF om at vi hadde mistet 58% av dyrelivet på kloden siden 1970, i 2020 er tallet 68%. Dette alene burde får politikere verden over til å reagere like raskt og bestemt som de nå gjør i forhold til Covid-19. Men selv om de prater seg varme om problemene oppfører de seg likevel som om dette ikke er reelt, og akselerer heller utviklingen enn å gjøre det logiske, ta konsekvensene. Vår natur er ikke en estetisk luksus som er til for å nytes fra hytta noen uker i året, på søndagsturen på stranda eller beundres på bilder eller film. Men vårt livsgrunnlag. Det er et faktum som politikere later som de forstår, og kjører på med grønnsminke på alt de vil ha i gjennom.

Vi har utryddet andre arter siden vi emigrerte fra Afrika for minst flere titusen år siden, det kommer stadig arkeologiske funn som skyver tidspunktet bakover.

I Sør-Amerika førte innvandringen til utryddelse av flere store dyr, såkalt mega-fauna som en slektning av elefanten, sabeltigrer, armadillos, dovendyr og store fugler som ikke var flygedyktige. De hadde ikke evolvert sammen med oss og forstod ikke hvor farlige vi var, og var lette å legge ned.

Listen over arter som har forsvunnet i Australia siden europeerne kom er lang som et vondt år. Listen over utryddelser etter at forfedrene til dagens aboriginal kom til kontinentet for ca 65 000 år siden er heller ikke pen. Og jeg kunne forsatt.

I Norge er det 2355 truede og 1235 nær truede arter i følge Naturvernforbundet. Vi vet om 115 arter vi har mistet. Og hvor lenge siden er det siden du har sett ett pinnsvin, du som har levd en stund? Husker du frontrutene om sommeren? Insektene er mat for fuglene, og når de forsvinner … Vi risikerer snart å måtte pollinere våre vekster selv.

Og at vi får andre nye arter er ingen fordel. Nå er det stadig flere som sliter med brunsnegler i hagen. Dette er skadelig for de hjemmehørende arter, de oppfører seg som vi gjorde på nye kontinenter, og dyrt for samfunnet, det f.eks. hagesentrene sparer på å ha for dårlig kontroll for å hindre innføring av arter må betales av det offentlige, dvs skattebetalerne.

«Bare for miljøforvaltingen sin del vil det gå 24 millioner kroner til tiltak for å bekjempe fremmede plantearter i verneområder og om lag 18 millioner kroner til tiltak utenom verneområder. I tillegg er det i år tildelt 17,4 millioner kroner over tilskuddsposten for tiltak mot fremmede arter, blant annet til frivillige organisasjoner og private virksomheter.»
-Utemiljø 24.08.2020

Her i distriktet sliter vi bl.a med kjempespringfrø, boersvineblom, parkslirekne og gyvelen.

Det er, i følge Norsk Ornitologisk Forening, påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav hele 13 er hekkefugler, innenfor området som nå skal reguleres til industri- og næringsområde, og der er disse ordførerene vil hjelpe med å fjerne habitatet.

Når det gjelder bruk av areal er det ikke sikkert hvor det ender:

«Én første modul av fabrikken vil kunne produsere batterier med en total kapasitet på åtte gigawatt i timen (GWh) per år. Denne modulen vil ha en prislapp på fem milliarder kroner, ifølge Andersen.

– Målet er å bygge en fabrikk som produserer 32 gigawatt i timen med batterier per år, altså fire moduler – hver med en produksjon på åtte gigawatt i timen per år.»

Det er ikke sikkert om modulene vil bli bygget på samme tomt, men legger til rette for å behandle oss som den berømte frosken som lå i vann under oppkok og ikke merket den gradvise forandringen før den ble kokt. Det planlegges også to nye bedrifter i kjølevannet av denne etableringen om det blir aktuelt.

Det første trinn i denne «grønne» løypa er oppdrettsanlegg på land. Kan si mye om dette, men holder meg til arealproblematikken. Lista Renewable energi park med biogassannleg, oppdrett og annen bebyggelse er beregnet til 1600 da (s 62). Det er også et datalagringsanlegg under planlegging, som vil kreve 2200 daa. Så kommer nye veier, andre støttebedrifter, boligutbygging.

Dette er det de mener ikke vil gå ut over naturen, tvert i mot. Når det som planlegges er å forandre Lista-landet til det ugjenkjennelige. De beregner driftstart 2024, så frem til da blir distriktet en anleggsplass. Vi begynner å bli mektig lei av all graving og omkjøring allerede. Og så kommer de neste byggetrinn …

depositphotos


Loading

Out of the frying pan …

Du har kanskje ikke hørt om hverken C8, også kalt PFOA (perfluorooctanoic acid), og PFOS (perfluorooctane sulfonate). Enda du sikker bruker det daglig og høyst sannsynlig har det i blodet. For det finnes i utallige produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk og enkelte typer skismurning. Og det finnes i bla. vann og innsjøer.

Grenseverdier overskrides og det lyves om det. DuPont er en av produsentene som benytter stoffene i sine produkter. De har vært klar over skadevirkningene, men de tar de lett på. Dokumentaren «The Devil We Know» avslører at DuPont i flere tiår har bedrevet cover-up ang hvordan de har forurenset både folk og miljø. Det samme gjorde 3M. Disse stoffene har vi blitt utsatt for siden 1945.

Flere studier melder om sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risiko for sykdommer, som høyt kolestrolnivå hos voksne, høyt blodtrykk, nyre og leversykdommer, mulig link til artrose, økning i blodnivåene av leverenzymet alanin transferase (ALT), noe som indikerer belastning, lavere fødselsvekt og dårligere effekt av vaksiner hos barn osv.

Fluorstoffene er blant annet bygget opp av en kjede med karbon-atomer, og denne kan være lang eller kort. Både PFOA og PFAS har lange kjeder, og har lenge vært regnet som miljøgifter.

For å unngå å bruke disse stoffene, har produsentene begynt å bruke fluorstoffer med korte karbon-kjeder i stedet. De har mange av de samme vann-avvisende egenskapene som de andre fluorstoffene, men det har manglet dokumentasjon på hvilke effekter de har. Men nå har EU, med Miljødirektoratets hjelp, konkludert med at det kortkjedete fluorstoffet PFBS også skal regnes som miljøgift med svært alvorlige effekter på helse og miljø.

Norske myndigheter innførte i 2014 et nasjonalt forbud mot én gruppe fluorstoffer. Dette innebar at det ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholdt stoffet perfluoroktansyre (PFOA). Matemballasje ble unntatt fra forbudet, til tross for at det er dokumentert at fluorstoffene lekker over i maten fra emballasjen. Hvor mye effekt har et forbud egentlig da?

Depositphotos

Loading

Korona-pandemien – en zoonose

Det skrives og snakkes mye om korona i media. Men det snakkes lite om årsaken til utbruddet utover at det sannsynligvis stammer fra et dyremarked i Kina. Det er ikke tilfeldig at opprinnelsen til Covid-19 stammer fra et slikt marked. Zoonose er infeksjonssykdommer som smitte fra dyr til mennesker.

Årsaken er vår måte å leve på. Vi har opplevd mange epidemier og pandemier etter at vi begynte med dyrehold, også i nyere tid. Med andre ord, dette er en konsekvens av vår sivilisasjon. Etter den såkalte globaliseringen spres smitten langt på kort tid. En sivilisasjon som er klar over disse mekanismer, men ikke tar konsekvensene. Men å få snudd denne utviklingen er blitt så og si umulig. Til det har vi blitt altfor mange å mate og siden vi lever i et konkurransesamfunn er ingen styresmakter villig til å være de første som snur. Det er også altfor mange økonomiske interesser som ønsker ikke bare å opprettholde dagens globale kapitalistiske system, men sette opp farten ytterlige når det gjelder utnyttelse av ressurser og produksjon av mat.

Vi er i skrivende stund over 7. 774.000 mennesker på kloden i dag, og forskere regner ikke med at det flater ut før vi når 11 milliarder. Og i denne situasjonen er det bekymring for at det er nedgang i befolkningen i enkelte østeuropeiske land og Japan. «Lag flere barn» sa vår egen statsminister i sin nyttårstale. Det kan neppe illustreres bedre hvor langt på villspor vi er. For selv om det hvert år kommer rapporter som forteller oss tidligere og tidligere at jordens ressurser for inneværende år er brukt opp, i 2019 var det 29. juli, hersker det en framtidstro optimisme blant politikere på at det mirakuløst skal dukke opp teknologiske løsninger på få år som skal løse utfordringene med klimaet, jord-utarming og erosjon, miljøgifter, plast, hav-forsuring, døde soner, og utrydding av dyreliv og planteliv.

Det er da man får bekreftet at politisk ideologi har mer til felles med religion og annen overtro enn realisme …

Depositphotos

Loading

Oljens pris

Mens Solberg-regjeringen flytter iskant, deler ut konsesjoner og konstruerer et bilde av at vi er en miljønasjon som selger ren olje til beste for kloden, har det blitt utarbeidet en rapport som forteller at det årlig dør 4,5 millioner årlig av årsaker som kan knyttes til luftforurensing etter brenning av fossilt drivstoff. Dette er prisen for vår velstand, selv om vi bare dekker 2% av verdens etterspørsel etter råolje og 3% av naturgass, gir dette store inntekter, i 2018 eksporterte vi råolje for om lag 267 milliarder kroner.

Likevel legger vi opp samfunnet til at mat sendes hit og dit, turismenæringen er fremtiden, og kommuner i distriktene slåes sammen og gir lengre reisevei til offentlig tilbud for mange, for å nevne noe. Det er som om politikere ikke vil se …

Loading