Miljø

Klimarealistenes alternative fakta

Klima, Miljø

På Klimarealistene.com presenteres følgende som fakta:

  • En global temperaturøkning på vel 2 °C gir oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjon, for matvekster, for dyreliv og mennesker, og for klimaet da det blir mer fordamping og nedbør. Det blir også noe mindre temperaturforskjell mellom ekvator og polene og derfor mindre uvær.
  • CO2 er en lite effektiv drivhusgass. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer står for ca. 95 %. Ekstra tilførsel av CO2 og metan (CH4) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle. Isotopanalyse viser at maksimalt 4 % av atmosfærisk CO2 kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO2 har derfor ubetydelig virkning. Årlig atmosfærisk CO2-økning på 2 ppm (0,0002 %) i moderne tid er en naturlig følge av økt temperatur etter Den lille istiden og har minimalt å gjøre med våre utslipp.
  • Om temperaturen går opp eller ned, om isbreene vokser eller minker, om havet stiger eller synker, om det blir storm, orkan, tornado eller stille. om det blir flom eller tørke, om det blir uvær eller katastrofer, om det blir sykdom, pest eller epidemier; så har det ingen ting med utslipp av CO2 å gjøre, slik FNs klimapanel, IPCC vil ha oss til å tro.

Samme klima som for 1000 år siden? Her er de nærsynte. Globalt har temperaturene variert lite de 10 000 siste årene, sannsynligvis den viktigste årsaken til at jordbruket oppstod flere plasser over noen få tusen år, men det kunne være forskjeller mellom områder, i Europa har det vært endel svingninger, også i Nord-Amerika. Men, så er dette jo det reduserte geografiske perspektivet til mange i vesten i dag. Klimafornektelse henger etter mitt inntrykk ofte sammen med ideer om at vesten oversvømmes av muslimer som en bevisst politikk for å destabilisere vesten.

2 graders oppvarming er gunstig for «alt»? Forandringer i monsoon-regn i Asia og Afrika knyttes til temperaturøkningen på litt over en grad. I Afrika vil det om temperaturen fortsetter å øke, føre til en kortere og mer intens regnsesong, som kan hindre avlinger å rekke å modnes, samt skade avlinger med sin intensitet. Ikke bra for noen. I Asia har mange at levebrød som påvirkes av økt temperatur og store tilpassninger må til, og de vil koste. Dette er bare noen eksempler. I følge FN har det vært en stor økning i klimarelaterte katastrofer de siste 20 år.

De tror at de skal bli mer fordamping og nedbør, som forøvrig stemmer, men resten er nonsens. Her er det de avslører at de ikke vet hva de snakker om, overhodet:

Forskning viser varmere vær gir mer orkan enn kjøligere, og at de største syklonene viser en statistisk signifikant økning i forekomst. Vår atmosfære er som en motor, jo mer energi, jo mer bevegelse, stikk motsatt av «roligere vær».

Men «realistene» tror mer på Ryan N. Maue fra Cato Institute, en privat tankesmie, finansiert av Koch, en oljeprodusent, der private investorer og selskaps-eiere kan få skattefradrag for å finansiere klimafornektelse enn mellom 90 – 100% av klimaforskerne. Og legger frem en graf som viser at det var nedgang i orkaner fra 2005 til 2011, og «motbeviser» NASAs sin forskning som viser at det er en økning i ekstreme tropiske stormer, spesielt i 2019. September 2020 ble Maue Trumps chief scientist i the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), en organisasjon underlagt det amerikanske handelsdepartement.

Ikke er det særlig gunstig for grunnvannet vårt med varmere vær heller:

«Høyere lufttemperatur fører til økt fordampning og dermed raskere uttørking. Når det kommer mye regn på kort tid kan det bli mer vann på bakken enn jorden kan ta opp. Overskuddet renner da av og følger flomveiene istedenfor. Jo høyre nedbørintensitet, brattere terreng og tettere terrengoverflate, desto mer avrenning blir det istedenfor infiltrasjon. Spesielt i urbane områder med begrenset infiltrasjonskapasitet og begrenset kapasitet på avløpssystemet kan dette forårsake store skader. Klimatilpasset overvannshåndtering er helt nødvendig for å møte utfordringen. Å infiltrere regnvann lokalt avlaster ikke bare ledningsnettet, men øker også vannstrømning til grunnvannet, noe som kan motvirke setninger i setningsømfintlige masser.»
Norges Geologiske undersøkelser ( NGU)

Ofte det å ta klimatrusselen på alvor sammenliknet med religion. Men jeg synes den beskrivelsen av et 2 grader varmere samfunn de fronter høres mer ut som det, bare urealistisk idyll!

De mener at CO2 er for lite effektiv til å ha noen effekt. I dette punktet motsier de seg selv, det skal bli mer vanndamp sier de, og de sier at vanndamp og skyer står for 95% av drivhuseffekten, da vil jo denne etter deres logikk føre til mer oppvarming.

Vår aktivitet slipper ut 24 mrd tonn CO2 årlig, vulkaner 200 millioner. Økning i CO2 i atmosfæren har økt uavhengig av frekvensen av vulkanutbrudd.

En studie, Contributions of natural systems and human activity to greenhouse gas emissions konkluderer med at den totale mengden drivhusgasser fra naturlige systemer er litt mindre enn de fra menneskelige aktiviteter. Hvis utslipp fra jordskjelv og vulkaner ble inkludert, ville den naturlig delen øke noe. Den totale mengden av naturlige utslipp blir absorbert av havet og således har dette vært et selvregulerende system. Våre utslipp ødelegger denne balansen. Og balanse er visstnok et begrep de ikke helt skjønner.

Tredje punktet er bare påstander.

Teksten på klimarealistene.com er skrevet av Geir Aaslid, daglig leder i Virtual Game Worlds AS og Miljøteknologene, uten at jeg fant noe mer om de firmaene enn på proff.no. En Klimarealist, analytiker og miljøteknolog med allsidig yrkesbakgrunn, i følge verdidebatt.no. Javel.

Jeg velger å høre på over 90% av verdens klimaforskere og de 11 000 som nettopp kom med et opprop om at nå er det virkelig alvor!

(har også sett på hvordan de «motbeviser» global oppvarming og hva slags kilder de bruker)

Klimarealistenes Utopia

Loading

«Arbeidsplasser», det magiske mantra

Lister distrikt, Miljø

Når det planlegges stor utbygging og beslag av areal, energi, og eventuell forurensning, selges det inn med arbeidsplasser. Når vi skal bygge ned enorme områder med vindmøller og batterifabrikker for å få strøm til å lyse opp snart enhver liten veistubb, parkeringsplasser, offentlig bygg osv døgnet rundt, for å få energi til å sende mat hit og dit til de billigste produksjons og foredlings-lokasjoner, for å få billig arbeidskraft til landet, for at vi skal overlesse vår hus med lys til jul, for at vi snart skal slippe å løfte en finger eller tenke en krevende tanke, for alt skal gå på strøm og batteri, da rettferdiggjøres det med arbeidsplasser. Det veier mye tyngre enn miljøargumenter.

Vi har snart automatisert alt mulig, så for å bruke kroppen må vi ta tid og penger og gå på helsestudio eller annen aktivitet som kun er for aktivitetens skyld. Vi tar bil, rulletrapp og heis til treningssenteret. I stede for f.eks. å kjøpe en mekanisk kjøkkenvekt en gang i livet, går mange igjennom et uvisst antall samt utallige batterier. Og det kalles fremskritt. Ikke en kjeft i det politiske miljøet snakker om sparing, omlegging, redusering.

I Kvinesdal vil de nå bygge ned 500 dekar med en hydrogenfabrikk, som vil gi 100 – 150 arbeidsplasser, noe vi kan lese allerede på forsiden. Den selges inn som miljøvennlig. Mens den er både arealkrevende og energikrevende.

Siden begynnelsen av 1900-tallet har om lag 80 prosent av Norges villmark forsvunnet. Av fastlands-Norge er i dag bare 11,5 prosent villmarkspreget. I Sør-Norge er tallet under fem prosent, og mesteparten ligger i nasjonalparker. Dvs at alt annet areal er manipulert av oss og er ikke lengre som det det var i forhold til opprinnelig artsmangfold og ute av balanse. Og så skjønner vi ikke hvorfor dyr dør fortere enn vi kan følge med.

Vi får arbeidsplasser, og slik er vår sivilisasjon bygd opp, vi må stadig bygge mer, fortere og større. Å tro på evig økonomisk vekst er som å tro at man kan kjøre bilen evig på en full tank. Men, så lenge det generere arbeidsplasser …

depositphoto

Loading

DNA-skader hos fisk.

Gift

Forskere finner sammenheng mellom forurensning fra oljeindustrien og skader på DNA hos fisk. De undersøkte skader fra kjemikaliene fra både produksjonsvann, oljeforurenset sediment og tunge tjærestoffer (PAH) og fant at alle tre gav slike skader.

I laboratorieforsøket fant man at et måltid var nok til å gi DNA-skader på leveren, og skadene oppstår fordi fisken ikke klarer å kvitte seg med stoffene, og disse binder seg til fiskens DNA. Og skadene i leveren kan utvikle seg til kreft.

Skadene bruker lang tid på reparere seg, om de noengang gjør det. En av konsekvensene for fiskene er deformerte ryggvirvler.

«– I dag er den isfrie delen av Barentshavet viktig for fiskeriene med rike forekomster av lodde, torsk, hyse og sild. Dette er også viktige beiteområder for kvitnos og flere arter bardehval, sier Jan Helge Fosså, seniorforsker ved faggruppen for bentiske ressurser og prosesser ved Havforskningsinstituttet.»
BarentsWatch

Tre av seks faktorer som gjør at oljen nedbrytes langsommere er lave temperaturer, havis og få næringsstoffer.

Og regjeringen åpner for nye oljefelter i Barentshavet, det «grønne skiftet», helt opp mot iskanten, 60% av dem ligger i det som Miljødirektoratet vurderer som særlig verdifulle og sårbare områder, til tross for at de risikerer store tap, tap kjent av oljedepartement og ministeren i 2013, som lett kunne holdes tilbake, da det ikke får konsekvenser å føre folk og Storting bak lyset.

Men kanskje de ikke bryr seg fordi de heller ha fisk i merder eller på land, målet er jo å firedoble produksjonen fram mot 2050.

depositphoto

Loading

Et sant svineri

Aktuelt, Miljø

Det var en stund det gikk rykte om at covid-19 var designet av mennesker, i følge en indisk studie, fordi forskere bl.a mente å ha funnet likhetstrekk med HIV-viruset. Etter at andre forskere påpekte alvorlige feil, ble studien trukket tilbake, og andre analyser viste at viruset faktisk er beslektet med et kjent koronavirus fra flaggermus.

En av forfatterne av studien har gått ut og beklaget og sier at de ble feiltolket, de konkluderte ikke med at viruset var produsert i laboratorium.

Et vanlig problem, journalister uten vitenskaplig kompetanse feiltolker forskning, så det lønner seg å gå artikler litt nøyere etter i sømmene. Men, selv om påstanden har blitt tilbakevist for flere måneder siden, så har jeg hørt at den leve i beste velstand på Facebook.

Og det er til og med folk som tror at all verdens regjeringer og helsevesen har gått sammen og konspirert med legemiddelindustrien for å lure oss til å ta vaksine og ta fra oss friheten. I stillhet, uten lekkasjer. Nå kan ikke verdens leder bli enige om hvordan takle klimakrisen, plastproblemet, krig, fattigdom, hvem som som «har rett» i midtøsten for å nevne noe, at de skulle enes om en slik bløff er meget usannsynlig. Tror heller ikke de ville skade landenes økonomi med vilje.

Eller for å få ned befolkningsveksten. Ting tyder heller på det motsatte. Erna gikk f.eks. ut og oppfordret oss til å føde flere barn i sin nyttårstale i 2018. Kina ønsker det samme, det gjør også Tanzania, for å nevne noen. Det er i andre land nedgangen er ønskelig. Økonomiene trenger arbeidere og forbrukere. Alle krigene og konfliktene som til enhver tid eksisterer, krever soldater. Men at mange styresmakter utnytter situasjonen, det er en annen sak.

På en måte er covid-19 menneskeskapt, da det er en konsekvens av vår aktiviteter, men mer indirekte enn klimakrisen. Det er resultat av noen tusen år med stadig større arealbruk og et stadig mer brutalt husdyrhold. Ca to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer kommer fra dyr, spesielt virussykdommer. Meslinger, kopper, forkjølelse, influensa kommer fra dyr. Og da det har vært flere store utbrudd de siste årene av Fugleinfluensa, Sars, Ebola osv, er det ingen overraskelse at vi nå har fått en stor global pandemi. Smitte kan gå andre veien også, som MRSA-smitte.

For denne utviklingen med rovdrift går bare fortere og fortere. Og utbruddene øker. Som utbredelsen av andre sykdommer også gjør, som Parkinsons, kreft, allergier osv. Vi har mistet to tredjedeler av alle ville dyr siden 1970, men til gjengjeld har tamme dyr, som kjæledyr og husdyr økt betraktelig.(link til document.no, kun fordi det først stod på NRK.no, bak betalingsmur). Som vi også har forandret innholdet i atmosfæren, i vann, jord og bergarter.

«Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.»
-FN 10.09.2020

I dag er ca 6% av landjorden dekket av tropisk regnskog, men de har mellom 50 og 90% av klodens arter. En regnskog er en salig blanding, og en studie viste bl.a at en kvaderatkilometer i Amazonas har rundt 90 790 tonn plantemasse. En av grunnene til at regnskoger er så frodige er mangfold, det motsatte av monokulturen som dominerer vårt landbruk. Genvariasjoner er beskyttelse mot sykdommer og pest.

Se på grisen, vår nærmeste slektning blant husdyrene. Vi deler 95% (s5) av genene. Den stammer fra villsvinet, og de regner med at vi har holdt gris som husdyr i rund 10 000 år. De ble først domestisert i nærheten av Midt-østen og arkeologiske funn tyder på at svinehold spredte seg til Europa ett til to tusen år etter, der genene fra tamsvin blandet seg med europeiske villsvin. Den ble også domestisert i Kina, og griser ble importert til Europa på 1700 tallet og blandet seg i gen-poolen.

En studie fra 2015, Thinking Pigs:A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus, utført ved The Humane Society Institute for Science and Policy, konkluderer med at grisen er et intelligent dyr, etter den målestokken, de har personligheter og reagerer humørmessing på omgivelsene, i følge en annen studie, og det har lenge vært kjent at grisen er et renslig dyr, men da den ikke svetter, ruller seg i søle, og holder seg unna sine ekskrementer, om den kan.

Selv etter bestemmelsene i «Forskrift om hold av svin» følges, er det ganske trange kår som tilbys. Det er for eksempel tillatt med liggeareal pr purke i binge på 1,1 m2. Noe som påvirker grisens livskvalitet betraktelig. Og så har du avvikende praksis.

I 2019 kom det en dokumentar basert på opptak gjort av Norun Haugen som hun gjorde da hun gikk «undercover» i 5 år og besøkte 13 grisefarmer. Opptakene avslører graverende forhold, dyr blir slått, dratt etter halen, ulovlig kastrert og syke dyr blir liggende og dø.

Og stygge forhold fremstilles nesten som naturlig og uunngåelig av en grisebonde:

«– En av syndene nå, er at det ikke er nok strø. Da er gulvet glatt og vondt å gå på. Det er sikkert forferdelig vondt, og de står sammen i en binge. De er sammen, de slåss, de har melkespreng og sånn. Men sånn er livet, sier han.»

Dette var litt om norske forhold, og viser at hensynet til dyrene som regel taper, og innstillingen viser at det godtas som uunngåelig.

Vi har ikke registrert svinepest her i landet siden 1963. Men globalt, og da spesielt i Øst-Europa og Asia er situasjonen en annen. En afrikansk svinepest har siden 2014 herjet, og i Kina regnes de med at i juli i fjor hadde minst 40% av landets 360 millioner griser dødd (27.05.2020), og tallene ventes å bli høyere i år enn i fjor. Det hindrer ikke fortjenestene å vokse og vokse.

Svinepest er veldig smittsomt, har nesten en 100% dødelighet, viruset er mye mer seiglivet en for eksempel Covid-19, og kan overleve i omgivelser eller i prosessert kjøtt i måneder. Sykdommen har eksistert i rundt hundre år og det er ikke utarbeidet noen vaksine.

Sykdommen har nå spredd seg til India og Papua New Guinea, det har vært spredte utbrudd i Belgia, men smitten skal være under kontroll.

Selv om det er på fabrikkfarmene mesteparten av grisene har blitt smittet, fører dette til at disse farmene presser ut stadig flere småbønder. Og det er ikke småtteri som bygges, det er snakk om stor bygningen på flere etasjer, det er bygninger på 12 etasjer under oppføring, der hver etasje kan ha 1270 griser.

Det påstås at de store anleggene kan ha høy biosikkerhet, men det bestrides av forskere hvorvidt dette er mulig å oppnå. Veksten i fabrikkanlegg er en klar trussel til biologisk mangfold og for menneske- og dyrehelse. Det var 16,994 epidemier forårsaket av 254 infeksjonsykdommer mellom 1960 og 2019. I Tyskland har forskere funnet et influensavirus de frykter kan utløse en pandemi hos mennesker.

En studie, Emerging infectious diseases, melder om økning i disse sykdommene, som er en stor belastning for den globale økonomien og folkehelse. Over halvparten av disse sykdommene er forårsaket av zoonotic pathogener, dvs, de kommer fra dyr. Forskerne ser det som et resultat av flere faktorer, som klimaforandringer, reising, og medisinresistens.

«Emerging infectious diseases (EID) are defined as infectious diseases that are newly recognized in a population or have existed but are rapidly increasing in incidence or geographic range. Simply put, they may be new infections resulting from changes or evolution of existing organisms, known infections spreading to new geographic areas or populations, previously unrecognized infections appearing in areas undergoing ecologic transformation, or old infections reemerging because of antimicrobial resistance in known agents or breakdowns in public health measures.1, 2 Emerging infections account for at least 15% of all human pathogens according to the 10th International Conference on EID.3 A major concern is the synergistic communication between emerging diseases and other infectious and noninfectious conditions. Many emerging diseases are zoonotic or synoptic, an animal receptacle incubates the organism with random transmission into human populations. Likewise, EID may be foodborne, vector-borne, or airborne. Regardless, for an EID to become established, the infectious agent must be introduced into a vulnerable population, and the agent must have the ability to spread from human to human and cause disease.4«

Og så ha vi tilstandene i fjærfeproduksjonen, oppdrettsnæringen, samt utslipp og lekkasjer fra landbruket. Disse sykdommene har fellesbetegnelsen “crowd diseases” da de krever store folkegrupper for å spres og holdes i live, og regnes som en direkte konsekvens av jordbruk, både pga husdyrhold, og større befolkningstetthet dyrking av mat forårsaket.

Fortsetter denne utviklingen i samme farten ender vi opp med en natur i ubalanse, nesten tom for større ville dyr, der vi holder tamme i beholdere, som bur, merder, båser osv, der de må mates (med mat som må dyrkes kommersielt), medisineres, stelles og stadig ned-slaktes pga sykdommer. Og leve et liv fullstendig mot deres natur. For meg høres det ut som et mareritt for oss alle …

Loading

La det bli lys …

Miljø

Det snakkes lite om sparing av energi, og når det gjøres, er det stor sett rettet mot husholdninger, noe et kjapt søk på internett bekrefter. Ellers er det omvendt.

Vi sender produkter «verden rundt» for å utnytte billig arbeidskraft i fattige land, produktene får stadig kortere og kortere levetid, og vi blir sosialsitert til stadig nye behov som dekkes av nye produkter og tjenester. Befolkningsveksten akselerer, vi er snart 8 milliarder på kloden. Og de aller fleste ønsker den vestlige levestandarden, med et skyhøyt forbruk, som bare øker.

Turistindustrien vokser, i 2016 stod den for 5% av utslipp globalt, i 202 er prosenten 5,3. Og dette er en næring «alle» ønsker å «utvikle», dvs det legges opp til mye mer reising, slitasje på natur og kulturlandskap uten at det skape en eneste verdi utenom penger.

Stadig flere innretninger går på strøm og batteri, som tidligere fungerte tilfredsstillende manuelt og mekanisk. Vi har snart lyst opp «hver eneste» veistubb i landet, og de liv vi sparer på det vil koste mange flere i fremtiden. Vi lyser opp parker, parkeringsplasser og offentlige bygg døgnet rundt.

Og alt dette lyset har konsekvenser. Vårt 4 milliarder gamle økosystem har evolvert til døgnrytmene, og mange arter lider nå under vår tankeløse lysbruk. For de som husker litt tilbake i tid,, så så frontruta på bilen helt andreledes ut når man kjørte på sommerstid, nå er det snaut et insekts-lik å se på vinduet. En tysk studie finner at nedgangen er 76% på 27 år.

Insekter tiltrekkes av gatelys, og en middels stor by kan ta livet av flere hundre millioner insekter i løpet av en sesong. Lys som reflekteres fra kustige flater lurer insekter til å tro de ser en vannflate, og kan ende opp med å legge egg på asfalt, og ikke i vann. Laksen blir forstyrret av lys og kan stoppe vandring under bro med lys, noe som er et problem for Åkersvika i Stange kommune, som er et viktig gyte- og oppvekstområde for innlandsfisken i Mjøsa.

Frosker får forandret den kjemiske sammesetningen i øye av et eneste lysglimt og kan bli blendet i noen timer. Biller navigerer etter Melkeveien. I Florida alene dør millioner av ny-klekkede skilpadder da lyset lurer dem mot land i stede for horisonten. Fugler som migrere eller jakter om natta blir avledet.

Trær og planter styres av lys i forhold til vekst- og blomsterfaser. Et tre kan pga kunstig lys få forlenget vekstfasen utover det naturlige så det er dårligere rustet til å tåle vinter.

Dette er bare noen få konsekvenser. Og det rapporteres om negative helsepåvirkning for oss mennesker også:

«Research suggests that artificial light at night can negatively affect human health, increasing risks for obesity, depression, sleep disorders, diabetes, breast cancer and more.» En annen studie finner bl.a sammenheng mellom brystkreft og lys-forurensing.

Lys-forurensing er nærmest et ikke-tema i Norsk media, til tross for de alvorlige konsekvensene. Som det tas ikke hensyn til. I stede snakkes det om hvor fantastisk, grønt og bærekraftig det blir at vi skal bygge ut, i første omgang, 10 giga-batterifabrikker og vindmølleparker i vår natur for å serve stadig mer belysning, produksjon, reising og varetransport. I Farsund vil de gjerne slenge Hellemyra i den potten.

En annen konsekvens er at vi nesten ikke ser stjerne lengre, og kompenserer med å overlesse hus med lys til jul, til oppmuntring fra media, som om det er måten å møte en klimakrise …

Loading

Nye Veier tar pause

Elektrifisering, Samfunn, Vindmøller

«Nye Veier har vanligvis prioritert nye strekninger for utbygging før jul. Ingen av våre resterende strekninger er nå modne nok for prioritering. Det kan skyldes manglende planer og usikkerhet om når planer er ferdige og / eller blir vedtatt. En annen årsak er at det på enkelte av strekningene ikke er hentet ut tilstrekkelig nytteøkning. Vi har nå relativt få strekninger igjen å prioritere mellom og når det nå foregår viktig planavklaringer på mange av de gjenstående strekningene, har vi valgt å ikke prioritere nye strekninger for utbygging i denne omgang, forklarer administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.»
NyeVeier 23.12.202

Nye Veier har for første gang siden Solberg-regimet grunnla dem stoppet opp i sin eksplosive utbygging, som de har fremstilt som nok et «grønt» tiltak. Man kan håpe at pausen gir dem tid til tenke litt over hva slags konsekvenser det får for naturen. Men holder ikke pusten, for 15. oktober i år meldte de om 20 veistrekninger som skal utbygges fra 2022 til 2030.

Man kan også begynne å lure på alle disse utredningene og studiene det offentlige betaler for å grønnvaske sine prosjekter koster oss. Uansett hva de «beviser», vårt stadig økende arealbruk er den viktigste årsaken til fallet i artsbestanden globalt. Det har blitt en egen næring, å grønnsminke all ny aktivitet, å lage studier som rettferdiggjør» store naturinngrep, som også vår kommune benytter seg av, for å «bevise» at en giga-batterifabrikk er det beste som kan skje Lista-naturen. Og dette er snakk om enorme inngrep og utbygging. Og det er irreversibelt, så man har ingen angre-mulighet.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.

Abrahamsen kan fortelle at vindkraftverket har gjort store inngrep i den sårbare naturen. Men det har små konsekvenser for ham inne på Slåtta i Spind, konsekvenser grunneierne må leve med, som de ikke får noen erstatting for, hverken av Fred. Olsen Renewables eller kommunen som lot seg forføre.

– Det er laget har noen store veier, det er sprengt plass til veier og fundamenter til vindmøller. Knauser er sprengt bort. Noen steder er terrenget glattet ut og tilsådd, andre steder er bruddene tydelige. Det er mye sår og kratere i landskapet, hvor vilt faller ned og brekker bena. Støyproblemene for beboerne har vært betydelige. Det er store negative konsekvenser, sier Abrahamsen.»

Når de ikke lever opp det de lover, er det lite som kan gjøres. Alle i kommunestyret gikk på limpinnen, i følge Abrahamsen. Likevel tror de på evangeliet de blir presentert når de møter nye investorer. Det private aktører er best på er å forvandle offentlige behov til langsiktige inntektsstrømmer for investorer. Bland det med politiske ambisjoner, og vi har ingenting vi skulle sagt.

Jeg ble oppmerksom på Nye Veiers «pause» via et leserinnlegg i Lister av Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder. Og igjen opplever jeg at viktig informasjon finnes i den spalten, når det burde blitt lagt en redaksjonell sak. For hvorfor kommer dette nå?

Loading

Det Grønne Sminkepartyet

Elektrifisering

Det planlegges storstilt utbygging av både vindkraft og batterifabrikker her til lands.

Regjeringen la fram en plan om utbygging av vindmøller i Norge 1. april 2019 som tok hensyn til natur, men trakk den tilbake 17. oktober samme høst. Man kan bare spekulere hvorfor og eventuelt hvem som ba om det.

Det er allerede flere aktører i gang med å planlegge batterifabrikker i Norge. Både batterifabrikker og vindmølle-anlegg er en meget arealkrevende næring. Selv om vi leser at dyre- og plantelivet på kloden er i fritt fall, hovedsaklig pga forandring av areal, får vi høre at dette ikke bare må vi, men vi redder samtidig kloden og klimaet. Det er en del av Det grønne skiftet, mot utfasing av fossil energi.

Likevel utlyste Olje- og energidepartementet 19. november ut hele 136 nye oljeblokker. 125 av disse oljeblokkene ligger i Barentshavet, mens 11 ligger i Norskehavet.

Vi er nå i en situasjon at miljøhensyn har blitt satt i konkurranse med hverandre. Ikke så rart, vår sivilisasjon er bygd på konkurranse, og gjennomsyrer det meste i samfunnet. Men når dyreliv må konkurrerer med klima, når de egentlig er på samme «lag», ser vi hvordan det offentlige og det private kan bruke denne unaturlige og falske motsetningen til å få igjennom det de vil.

Vi har sett at mye av profitten til vindmølle-selskapene ender i skatteparadis. Det er anslått at verdier for skjulte norske midler i skatteparadis er 16,7 milliarder US dollar. Og regjeringen bare utsetter å ta tak i problemet. Jeg mistenker at det er bevisst politikk.

Og konsekvenser er få, om du lyver eller roter bort enorme verdier. Må Borten Moe stå til ansvar for å ha forfalsket og unndratt opplysninger, på bekostning av klima og miljø? Får Equinors milliardtap noen som helst konsekvenser for Helge Lund?

Hadde vi hatt et samarbeids-samfunn hadde verdens ledere satt seg ned og løst krisen med en syk biosfæren sammen, nå er de derimot livredde for å tape konkurranseevne, og sammen driver de vår sivilisasjon mot stupet.

Men demonstrerer du mot ødeleggelser, ja da får det konsekvenser. Men de verste konsekvensene er reversible inngrep og artstap.

Loading