Miljø

Rovviltkonkurranse i antropocens tidsalder

Dyreliv

Vi mister nå dyr og dyrearter i en så stor skala at det snakkes om den sjette masseutryddelsen. Vi har store utbyggingsplaner i forbindelse med skiftet til el-kraft. Selv om arealbruk er den viktigste årsaken til denne dyredøden.

Konkurranse om å felle flest dyr

Samtidig har flere av landets rundt 560 lokale jeger- og fiskerforeninger såkalte rovviltkonkurranser. De forskjellige artene gir forskjellige poengsummer når felt, mår (200) og rev (100), mens skjærer, måker og kråker bare er verdt 20 poeng hver. Eksempler på premier er håndmalt tallerken og gavekort på opptil 2000 kr.

Teorien er at uten rovviltkonkurransene vil mange av skogsfuglene som er attraktive for jegere i stedet bli spist av rev og andre rovdyr.

– For 15-30 år siden ble det avholdt flere slike konkurranser her i fylket, både i regi av lokallag og fylkeslag. Formålet og tanken bak var jo ganske enkel: færre rovvilt = mer «matnyttig» vilt for jegerne. Men tiden har gått fra dette konseptet, på flere måter, sier Heier. (Fylkessekretær Ole-Håkon Heier i Norges Jeger- og Fiskerforbund Østfold)

– Det er gjort en del forskning på uttak av rovvilt og betydningen det har for byttedyr, med ganske variable resultater. Færre av en type predator gir jo ofte bedre rom for en annen predator. Et økosystem er jo også et nettverk av påvirkninger mellom en rekke arter og i tillegg eksterne fysiske faktorer. Så selv om man reduserer bestanden av ett eller flere rovdyr i et område, betyr ikke dette nødvendigvis at det blir mer av en annen art som man konkret ønsker flere av.
-Klassekampen 111.03.21

Den viktige balansen

Vi har ofte problemer med å forstå naturen kompleksitet og viktigheten av balanse. Et eksempler er utryddingen av ulv i Yellowstone park i USA. Den måtte re-introduseres for å rette opp balansen igjen. Men selv om de var en suksess i dette tilfellet, er det ikke alltid at arter lar seg re-introdusere, et forsøk på å satte ut orbier, en antilopeart, feilet, to måneder etter utslipp var 7 av 10 dyr døde. Re-introdusering må også overvåkes, noe som krever ressurser. Naturen klarer seg oftest best uten vår innblanding. Men siden vi har klusset til balansen, blir tiltak sett på som nødvendig, selv om de ofte bare gjør ting verre. For vårt mål er alltid i siste instans våre egne behov. Da kan man ikke forvente en balansert og levedyktig fauna ut av dagens situasjon.

Matauke?

Heier ser mink som et unntak der det er nødvendig å begrense populasjonen, og legger også til at man kan spise rovdyr, selv har han spist skjære, kråke, nøtteskrike og grevling. I jaktåret 2019 – 2020 ble det bl.a. felt 3.580 mår, 2.760 grevlinger, 2.070 røyskatter, 1.620 bever og 1.040 ekorn. Har problemer med å tro at mesteparten ble menneskemat. Eller at noen av de 114 jervene eller de 15 bjørnene som ble felt av de som ble «felt eller omkom» ble spist. De er ikke verd en spesifisert statistikk engang.

Kvotejakt på gaupe

Gaupa er sterk truet, likevel ble 70 «felt eller omkommet» i 2019. Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Skuddpremien ble opphevet i 1980, men siden 1994 drives det kvotejakt på den, som fastsettes av myndighetene.

Fra 1997 til 2003 ble igjen gaupebestanden redusert med rundt 35 % på landsbasis, fra en bestand på 82 familiegrupper (370–410 gauper) i 1996 til en bestand på 46 familiegrupper (250–270 gauper) før jakt i 2003. Årsaken til denne bestandsreduksjonen var en høy beskatning gjennom jakt og mangel på konkrete bestandsmål.
-Jakt på gaupe i Norge

Myndighetene har nå satt et bestandsmål, som beskriver hvor mange kull med gaupeunger som skal fødes hvert år. I skrivende stund er dette tallet 65 kull per år, men dette har ikke vært nådd siden 2012. Til tross for dette og at at gaupe er sterkt truet tillater norske myndigheter hvert år jakt på gaupe.

Hele innstillingene er at naturen har bare å tilpasse seg etter oss. Og de aller fleste tiltak har våre behov som de egentlige mål. Men er redd for at det blir som med mannen som skulle lære hesten av med å spise. Rett før han klarte det ødela den dumme hesten det med å dø …

Photo by Elle Hughes from Pexels

Loading

Å settes på kartet …

Miljø

Midt under en global pandemi med stadige reiseforbud og nedstengning av grenser planlegges det storstilte turistanlegg. Når vi er på trappene av en gigantutbygging for å elektrifisere det meste forsetter vi å bruke store areal på turisme som ikke skaper en eneste verdi utover inntekter fra forbruk. Når forandring og beslag av areal og aktivitet i forbindelse med det er den viktigste årsaken til utryddelsen av dyr og andre arter.

I Lyngdal ønsker de 100 000 besøkende i et anlegg med sherpasti, hytter og utsiktspunkt. Som med Knertenparken, en sherpasti har ingenting med Lyngdal å gjøre.

– Vi har søkt om spillemidler på en million til trappen. Andre steder der en har bygd sherpatrapper har private, næringslivet og det offentlige gått inn med midler. Uansett partitilhørighet, bør dette være en sak alle bør støtter, sier Igland.
-Lister24 08.03.21

Dette høres kjent ut. Man fremstiller dette som noe utdelt positivt som man bare er negativ for å være negativ om man ikke er for, det er så fantastisk at både næringslivet og det offentlige må gå inn med midler om de skjønner sitt eget beste, sistnevte med skattemidler uten å spør om skattebetalerne vil ha dette.

Det vanvittige forslaget om å bygge en kunstig øy med hytter 100 m utenfor Rosfjordsanden får rosende omtale på lederplass i Lister24. Ikke en eneste tanke rundt om hva det vil gjøre med utsikten fra den allerede etablerte campingplassen, med utseende på fjorden, og aller viktigst, hva det vil ha å si for livet i fjorden. Alle turistene de ønsker å lokke til seg med slike prosjekt vil føre til økt trafikk til byen. Hva vil for eksempel 100 000 ekstra tilreisende ha å si med eksos, støy, trafikk og slitasje på veier og gater?

Det brukes ord som «å sette Lyngdal på kartet», gjøre byen attraktiv. Hvorfor? For å øke forbruket og profitten. Slike ødelegger vi vår lokalsamfunn, vårt lokalt særpreg, for å øke inntekter.

Nå har vi slitt med Covid-19 i over et år, og så lenge vaksinene blir brukt som maktmiddel og blir urettferdig fordelt, kan denne pandemien bli langvarig, og da den skylles vår sivilisasjon, kan det for komme flere. Men, vi oppfører oss som om bare vi gjør det som ikke virker lenge nok, vil det plutselig virke. Det er en av definisjonene på sinnsykdom.

Vi ser på naturen som noe som må bekjempes. Noe som er uutviklet. Som vi må utvikle, forbedre 4 mrd år med evolusjon, og kontrollere og styre. Det er like vellykket som å koble ut operativsystemet og styre på pc’en manuelt. Vi er som Ikaros, jo nærmere målet vi kommer, jo nærmere er vi vår egen utslettelse, når vi har «vunnet» over naturen, har vi tap vår fremtid. Så lenge vi lever med den innstillingen at naturen er til for vår, og bare vår del, som vi kan behandle som vi behager, har vi ikke sjans. For det vi driver med er selvskading.

Bilde av Alex Guillaume on Unsplash

Loading

Plast i luft

Miljø

Mens vi løper rundt og plukker plast på strendene pøses det stadig ut mer plast, nå er det i luften også. Hvis ikke snart produsenter blir pålagt restriksjoner i stede for stimuleringer ender vi opp som plasthalv-fabrikat alle sammen …

Loading

Svekket Golfstrøm

Klima

Det uvanlige vinterværet i bl.a. Europa og USA knyttes til klimaforandringer. Nå melder flere forskere melder at Golfstrømmen er redusert med 15%. Golfstrømmen er grunnen til vi har et temperert klima i Nord-Europa. De tror den vil svekkes ytterligere, opptil 34 til 45%, noe som vil bringe den farlig nær et vippepunkt som vil katastrofalt for Nord-Europa og Nord-Amerika og påvirke klimaet globalt på måter som vil være vanskelig å forutse.

Golfstrømmen er en varm havstrøm som, sammen med sin forlengelse Den nordatlantiske strømmen, fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. Strømmen når Europa ved Irland og sender en arm syd for England opp gjennom Den engelske kanal og videre inn i Nordsjøen. Hovedstrømmen passerer mellom Skottland og Island og følger deretter Norges kyst nordover. Etter Nordkapp bøyer en gren av strømmen mot øst og slutter med å ramme Murmansk ved Nordishavet.
–Wikipedia

Der synker det avkjølte vannet og strømmer tilbake. Men etter temperaturøkning renner smeltevann fra isbreer, isfjell og flak tynner ut sjøvannet så det ikke synke så lett. Mindre vann som synker senker strømmen og mindre varme transporteres.

Loading

Hvordan bygge ned natur med miljøprofilen intakt

Miljø

Når det planlegges utbygging der det fra før bare er natur, hyres det inn et konsulentselskap som skal rettferdiggjøre naturinngrepet. Oppskriften i byggesaker er som følger:

  • Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.
  • Til det hyrer de inn private konsulentfirma.
  • Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.
Funn av arter uønsket

NRK har vært i kontakt med flere konsulenter som sier at det lønner seg å produserer rapporter som finner minst området mulig bevaringsverdig. Tor-Amund Røsberg var ansatt som natutleder i Multiconsult da han i 2019 fant en sjelden ugle. Men etterhvert oppfattet han at verdifulle funn ikke nødvendigvis ble satt pris på. For sjelden natur kunne stå i veien for kundens byggeplaner. I en byggesak tok en kunde kontakt og spurte om det virkelig var nødvendig å ta med i rapporten alle rødlistede, altså sjeldne arter han hadde funnet.
-NRK 21.01.21

NRK hadde snakket med 13 konsulenter, og bare en av dem mente at han ikke følte seg presset eller påvirket i hensyn til utbyggere. Slik skal bl.a. det grønne skiftet trumfes igjennom, på bekostning av natur og andre lokale interesser.

Selv våtmarker blir bedre av industri

Da det ble søkt om gigafabrikk på Lista forelå det i alle fall to rapporter, den første var negativ til utbygging i våtmarka:

For tema naturmangfold vil den intakte delen av Hellemyra og tilstøtende natur med middels verdi bli nedbygget. Selv om verdiene er middels store er omfanget av inngrep stort, konsekvensen antas også å være målbar utenfor planområdet for fugl, så konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.

Dersom det lar seg gjøre å fundamentere bygg på peler og unngå massive inngrep med masseutskiftning og utfyllinger, vil det være mulig å opprettholde en viss biologisk verdi i noen deler av planområdet. Særlig dersom fotavtrykket til hvert enkelt bygg ikke er så stort og byggene ligger med god innbyrdes avstand. En løsning der mest mulig av det biologiske mangfoldet kan opprettholdes vil også være trivselsskapende for brukere av byggene.

Den andre rapporten mente det gikk ann å grøfte seg til et økt artsmangfold. Som ble ukritisk brukt i propagandaen. Noen giga-fabrikketablering nevnte den ikke. De holder seg også med flere rapporter ang utslipp.

Dette er en næring som lever av å finne måter å presentere rasering av natur på en måte publikum godtar. Når byggingen er i gang, er det for sent.

(Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels)

Loading

Strategi for elektrifiseringen etterlyses

Elektrifisering

Det har blitt uttrykt bekymring for at vårt nett ikke vil tåle den planlagte elektrifiseringen. Noe vi hører lite om i skrytet til regjeringen. Men kritikerne til elektrifiseringen og gjennomførbarheten blir flere og flere, både nasjonalt, og internasjonalt, som mener skiftet ikke er bærekraftig og lite realistisk.

Dårlig nettkapasitet

10 av Norges største energiselskap sende brev til Olje-og energidepartementet 10.12.2020 der de gir uttrykk for følgende:

Det norske strømforbruket vil øke med 20-30% frem mot 2030 som følge av elektrifisering og etablering av grønn industri, og nytt forbruk kommer gjerne i områder der det i dag er lite forbruk, f.eks. ytterst ved kysten. Vi ser nå mange eksempler der manglende nettkapasiteter til hinder for ønsket elektrifisering og næringsutvikling. Det tar lang tid å få på plass store nettanlegg og investeringskostnadene er betydelige. Vi er bekymret for om klimamålene og målene om ny, elektrisk næring ikke nås dersom problemstillingene ikke løses.

De stille blant annet følgene spørsmål:

Etablering av nytt nett tar lang tid og kan i noen tilfeller ikke stå klart før etter 2030 –hvordan påvirker dette mulighetene for ny næring og elektrifisering? Store nettanlegg er kostbare og regningen dekkes av våre kunder-hvordan sikre at finansieringen av mer elektrifisering og tilhørende nettløsninger oppfattes som rettferdig blant landets nettkunder?

Som vi ser, de er vi som skal betale dette, til tross for ar vi har betalt store summer i nettleie.

Overbelastning av strømnett i praksis

Og om man lurer på hvordan det kan utarte seg om etterspørselen overgår kapasiteten, er det bare å se til Texas. Der er nå millioner uten strøm pga overbelastning av nettet, og har vært det i dager. En vinterstorm har satt de fleste energikilder ut, vindmøller frøs, kraftverk gikk tom for gass da det ikke var strøm til levere den. Fordi eierne ikke hadde gjort de nødvendige investeringene for å sikre utstyr og nett i kuldeperioden de nå opplever. Hundrevis av forretninger har måtte holde stengt og mat- og vannforsyninger er begrenset.

Samsungs fabrikk for chip måtte stenge, noe som forsterker den allerede voksende knappheten på halvledere. Som igjen går ut over bil og elektronikkprodusenter. Uten reguleringer som påbyr å holde nettet i stand, kan produsentene prioritere som de vil. Da blir det bunnlinja. For dette er tredje gang at vær setter ut strømlevering, selv om de i 2011 og 2014 bare varte henholdsvis 4 og 8 timer.

Vi ser nå hvor sårbart systemet er når ikke forholdene er så utopiske som politikere vil ha det til. Kulden er en del av klimaforandringene, da blir det paradoksalt at konsekvensene motarbeider løsningene. Og at en strømprodusent går ned da den ikke få strøm til å produsere strøm. Høres dette beroligende ut? Jeg er glad jeg har vedovner i mange i mange rom i mitt gamle hus, bl.a. en vedkomfyr. De kom godt med når de valgte å stenge strømmen for arbeid på linja i 6 timer i 8 kuldegrader i vinter.

Loading

Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte råstoffet som er egnet for prosessindustrien

Biodrivstoff

I februar 2021 kom rapporten Prosess21. Prosess21 er et forum etablert for å styrke samhandlingen mellom kompetansemiljøene i og rundt prosessindustrien og de ulike offentlige virkemiddelaktørene. Prosess21 skal gi strategiske råd og anbefalinger om hvordan oppnå minimale utslipp og samtidig bærekraftig vekst.

I den forbindelse er Erna ute og skryter på regjeringen.no. I følge henne forteller rapporten at politikken de har ført, fungerer. At vi ser at bærekraft og konkurransekraft henger sammen, at norsk industri kan levere byggesteinene til det globale grønne skiftet. «Vi skal ikke ta æren for at verden forandrer seg. Men vi kan ta æren for å være forberedt og endringsvillige.»

Man kan lure på hvilken verden hun og resten av regjeringen lever i. Det kommer massiv kritikk på både realismen i, farten og gjennomføringen av dette skiftet. Og stadig fler stiller spørsmål om dette virkelig er bærekraftig. For dette blir en omlegging som medfører gigantutbygginger da energibehovet er enormt, og voksende. Og hvor skal all denne utslippsfrie energien komme fra?

Stort energibehov i fremtiden

I forhold til fremtidig energibehov sier rapporten følgende:

Dersom anslaget slår til, vil vi i Norge måtte bygge ut ny kraftproduksjon på 56 TWh utover dagens normalårsproduksjon i tillegg til det som er under bygging bare for å komme i balanse. Dersom vi fortsatt skal ha rikelig med kraftproduksjon som sikrer relativt lave kraftpriser i Norge må vi bygge enda mer. Norske myndigheter må derfor legge til rette for at det kan bygges ny fornybar kraft, både landbasert vind, vann og sol, i tråd med forbruksutviklingen.

For å nå møte kraftbehovet kreves det massiv utbygging som vil medføre stor tap av arealer og belastninger fra aktivitet i anleggsperioder.

Biodrivstoff er ikke synonymt med gjenbruk av avfall

Bruk av biodrivstoff fremstilles som om det først og fremst er en ressursvennlig måte å bruke avfall på, noe som i beste fall er kraftig overdrevet. Fra rapporten:

Biobasert prosessindustri er avhengig av tilgang til biobaserte ressurser og det er skogen som er grunn- laget for industrien i dag og i fremtiden. [ …] Norsk skog er sannsynligvis det eneste biobaserte råstoffet som er egnet for prosessindustrien med hensyn på volum og pris fram mot 2050, mens dagens kilder i all hovedsak importeres. På kort sikt er det mulig å øke avvirkningen med 2 mill. fm3, men dette kan i hovedsak bare skje ved økt avvirkning av furu og bjørk. Fram mot 2050 er det kanskje mulig med en ytterligere økning på 3 mill. fm3 av samtlige treslag. Dette vil totalt gi en ny tilgang til råstoff for prosessindustrien på ca. 3,5 mill. Fm3.

Denne økningen er betinget av økt etterspørsel etter sagtømmer til byggevarer, da dette på grunn av høyere betalingsvilje er driveren for skogshogsten. I tillegg er det teoretisk mulig å hente ut rundt 2 mill. fm3 GROT (Grener og topper) hvis det etableres et marked med teknologi og betalingsvilje for å ta dette råstoffet i bruk. Ekspertgruppen mener at det på grunn av forhold det er nærmere redegjort for i rapporten vil bli krevende å «ta tilbake» en vesentlig andel av råstoffet (ca. 3,6 mill. fm3) som i dag eksporteres.

Utopiske målsetninger

Dette høres ikke ut som energiproduksjon hovedsaklig basert på avfall. Jeg har tidligere skrevet om hvor kreativt regnskapet for biodrivstoff føres for å fremstile det som et bærekraftig alternativ. Rapporten bekrefter at forestillingen om at det ikke skal felles tømmer for drivstoff er urealistisk og ønsketenkning.

Jeg er stygt redd for at disse nye industrieventyrene vil bli nådestøtet for en biosfære som allerede er så presset at dyrelivet er i fritt fall. Da er et økt aktivitetsnivå og storutbygging det verste vi kan gjøre. Under en pandemi som setter sårbarheten i vårt samfunnssystem i relieff. For blant annet å opprettholde og øke kunstige behov skapt av næringslivet. I primitive samfunn var energikonsumeringen pr person 2000 kalorier, i avanserte jordbrukssamfunn er den 26 000. I et teknologisk industrisamfunn er den på 230 000 kalorier.

Bdm25 – Own work – Wikipedia (United Nations projections in 2019.)

Jordbruket økte befolkningen med mellom 20 – 50 ganger, den industrielle revolusjonen økte den 7 ganger, noe som gav en eventyrlig vekst i BNP. I skrivende stund er vi 7 846 257 500 på kloden. Vi blir ca 80 millioner flere hvert år. U-land ønsker å ha vestlig levestandard. Likevel er Erna ute og oppfordrer folk til å føde flere barn, for økonomiens skyld. Og for å forsette den evige økonomiske veksten, som de har stirret seg så blind på at de ikke ser den uløselige sammenheng med veksten og biosfærens forfall. At alle miljø-problemene kan løses innen det systemet som har skapt dem. Ved å bruke mer ressurser. Gjennom en vekst som aldri kan bli grønn, det er ren selvmotsigelse.

Om man tar et skritt tilbake ser man at det såkalte grønne skiftet bare er et korthus som vil generere eventyrlige inntekter for de få og skape karrierer og formuer, mens det er de fattige og naturen som betaler den høyeste prisen, som alltid, før hele greia kollapser. Noe noen de som tjener på rovdriften har tatt høyde for og bygger overlevelses-bunkerser. Som disse syv entreprenørene fra Silicon Valley.

Loading

«Grønn» konkurranse

Elektrifisering, Miljø

I tillegg til studier og stortingsmeldinger som omhandler det «grønne» skiftet kommer det propaganda fra aktører og energibransjens interesseorganisasjoner. Styringskomiteen for Grønne Elektriske Verdikjeder kom i 2020 med Norske muligheter i grønne elektriske verdikjeder. Bakgrunnen for utgivelsen er i følge dem selv:

Norge er blant de landene i OECD som raskest taper andeler i internasjonale eksportmarkeder. I tillegg vil fallet i eksportverdiene fra olje og gass-virksomheten tilta i årene frem mot 2050. Det er derfor en sentral utfordring å utvikle ny eksportrettet verdiskaping fra eksisterende industri og skape helt nye norske eksportrettede næringer.

Forfattere: Ivar Valstad (Hydro), Mari Grooss Viddal (Statkraft), Kristian Blindheim (Energi Norge), Halvor Hoen Hersleth (Equinor), Kjell Øren (NHO), Therese Bakke Lossius (Thema Consulting).

Og Hydro, Enova, Havila, Scania, Hafslund, Statsnett, Agder Energi, Kongsberg, Sintef, Veidekke, Elkem, IFE, BKK og LO har bidratt. Enova har deltatt i analysen av marked, konkurransekraft og verdiskapingspotensial, men ikke i arbeidet med tiltak og rammebetingelser. LO har deltatt som observatør.

Videre sider de:

Det er viktig å understreke at markedene vokser raskt og vil bli betjent i nær fremtid, uavhengig av om norske aktører engasjerer seg. Spesielt gjelder dette for globale fornybaraktører, leverandør-kjeden for havvind, verdikjeden for batterier og optimalisering av kraftsystem og smart lading vei.

Vellykket etablering vil kreve stor skala, høy fart og betydelig ny etablering av bedrifter, som kompletterer satsinger fra eksisterende aktører. Innen hydrogen og elektrifisering av maritim sektor er også markedspotensialet høyt, men utviklingen er preget av større usikkerhet i omfang og tid. På tross av denne usikkerheten observeres det nå at mange internasjonale aktører posisjonerer seg godt for fremtidig vekst.

Det virker som om konkurransen om markedsandeler trumfer grundige utredninger, hensyn til lokalbefolkning og natur, og hensyn til alle utfordringene knyttet til produksjon som enda ikke er i nærheten av å bli løst. Men, det er Klondyke-stemningen som rår:

Det er derfor avgjørende at norske aktører er i stand til å hevde seg i denne posisjoneringen slik at man ikke taper nødvendig terreng før startskuddet går.

Dette er den egentlige drivkraften bak det grønne skiftet. Markedsandeler og profitt. Uansett hvor skinnhellige næringslivet og politikere opptrer når de snakker om ansvar for fremtidige generasjoner, bærekraft og utslippsreduksjoner. De kan ikke vente med å komme igang med industrieventyret.

Farsund er intet unntak, her har bl.a. vi en våtmark full av rødlistede arter å ofre i potten.

Loading