Miljø

Myten om utslippsfritt drivstoff

Biodrivstoff, Lokalstoff Farsund

En av mirakelkurene som skal redde klimaet er drivstoff av ammoniakk. Og avisen Lister spiller opp til myten.

Fra Lister:

(Glastad-eide Mosvolds Rederi) … skal satse på nullutslippsrederi som skal tilby short-sea bulktransport uten uten CO2-utslipp, kommer det fram av en felles pressemelding.

– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.

Fra virkeligheten, ved Klimastiftelsen.no

Grå ammoniakk: Det aller meste av ammoniakken som produserer i verden i dag er «grå» ammoniakk fordi produksjonen er basert på fossil energi med betydelige CO2-utslipp. Nitrogenet i ammoniakken separeres direkte fra luft, men hydrogen produseres i hovedsak ved at naturgass reformeres til hydrogengass (H2) og kar-bondioksid (CO2). Ved denne fremstil-lingsprosessen vil ett tonn ammoniakk gi 1,6 tonn CO2-utslipp. Kull, fyringsolje og nafta (petroleumsfraksjon som også er utgangspunkt for fremstilling av bensin) kan også brukes, men det har høyere utslipp enn gass. Nitrogen og hydrogen bindes i Haber-Bosch-prosessen.

Blå ammoniakk: Blå ammoniakk er akkurat det samme som grå ammoniakk, men der CO2 fanges og lagres. Dagens teknologi gjør det mulig å fange 85-95 prosent av karbondioksidet ved naturgassreformering. Det betyr at blå ammoniakk ikke er helt utslippsfritt, men det har betydelig lavere klimagassutslipp enn grå ammoniakk.

Grønn ammoniakk: Grønn ammoniakk er det eneste helt utslippsfrie alternativet fordi hydrogenet produseres ved bruk av forny-bar strøm. Strøm benyttes til å spalte vann til hydrogen og oksygen i elektrolyseanlegg.

Og videre:

Hvis all ammoniakk som produseres i verden i dag skal produseres grønt, vil det være behov for minst 1800 TWh fornybar strøm. Det er mer enn 10 ganger Norges totale strømproduksjon.
Norsk klimastiftelse – notat nr. 03/202

Stort anlegg under planlegging

Den norske produsenten Yara International ASA er verdens største produsent av ammoniakk, og står for 20 % av markedet på verdensbasis. Og har under planlegging et anlegg der de vil produsere hydrogen fra strøm (elektrolyse) i stedet for dagens bruk av naturgass i produksjonen av ammoniakk i Porsgrunn vil Yara kunne kutte Norges CO₂-utslipp med om lag 1,5 prosent.

– Vi snakker om et stort prosjekt her. I 2019 ble det installere 100 megawatt globalt, men her snakker vi om 450 til 500 megawatt, sier Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether til E24. Men, anlegget trenger inntil 4,4 terawattimer strøm i året for å produsere denne ammoniakken, mer enn byen Drammen bruker på 4 år.

Det forskes på metoder for fremstilling som krever mindre energi, men dette er fremdeles på forskingsstadiet.

Utslippsfritt?

Så som med alle disse fantastiske nye «utslippsfrie» drivstoffene krever de store mengder energi å for produseres og fraktes. Om man nøster seg bakover til man kommer til at det produseres uslippsfri energi, som i tatt «fra lufta» etter at deler er produsert, som virkelig er grønt og utslippsfritt, etter at det er fraktet og montert, ender man opp med vindmøller og solceller. Ellers blir det som å betale kredittkort med andre kredittkort. Oljealderen er heller ikke over, hverken nasjonalt eller globalt, så mye fossil energi vil bli brukt i ti-år fremover. Nå har vi ingen ørken i Norge, og det er grenser for hvor mye takareal disse fabrikkene har til solceller. Både solceller og vindmøller deler krever jo nettopp store areal.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Dette kommer i tillegg til all nyetableringen som planlegges. Eller vi det årlige tapet som ved et mirakel opphøre? Dyrkbar mark har vi bare 3% av, skal vi ta mer av den?

Havvind presenteres som nærmest konsekvensfritt. Havet er allerede ganske presset, og med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi om den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet blir positiv eller negativ i norske havområder. Det er en av konklusjonene i en ny rapport skrevet av en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet.

Lokalavisen, en vaktbikkje?

– Han (Havaas) er ivrig etter å alltid sørge for at Lister vinner kampen om folks tid og oppmerksomhet med gode og viktige nyheter. Han beviser at man med begrensede ressurser kan ta et tydelig samfunnsansvar. Lister er nær og kjær, en heftig debattarena og redaksjonen tar et tydelig samfunnsansvar med å sette søkelys på kritikkverdige forhold i lokalsamfunnet, sier styreleder Fridtjof Borø Nygaard i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri, som utgir Lister.

Noe som er like sant som at ammoniakk er utslippsfritt. Men, de tør vel ikke ytre noe negativ om Gladstad. Eller planene til Lista Renewable Energy Park. I tillegg til å opptre som passivt mikrofonstativ bidrar de aktivt ved å gjøre det personlig. Reportasje etter reportasje om firmaet og Mikalsen, som ukritisk får bruke ord som grønt og fornybart. Som fremstilles som en som får ting til, til beste for kommunen. Tall på arbeidsplasser gjentas ofte. Selv navnet på frimaet er propaganda, de planlegger en stor industriutbygging, hva har det med park å gjøre? Det samme gjelder Lista vindpark. Det er et industriområde, ingen park.

Om man da påpeker faktafeil, manglende informasjon, overdrivelser eller forvrenginger, er det ikke usannhetene man angriper, men en av byens velgjørere. Og man er bare ute etter å ødelegge. Men, hvis ikke alle faktorer og all relevant informasjon kan bli tatt med, hvis all negativ fakta redigeres bort av aktørene, for å selge inn et prosjekt, bør det ikke da ringe en bjelle?

Loading

Fantasifullt foreslag fra MDG

Miljø

Miljøpartiet De Grønne vil lovfeste en stans i all nedbygging av norsk natur i 2025, i følge Kriss Rokkan Iversen, nestleder i partiet. Ap er positive til forslaget.

Planer og storstilt utbygging

Samtidig går de inn for det grønne skiftet, som forutsetter batterifabrikker, vindmøller, ammoniakk- og biokraftverk, som krever store areal. Det samme gjør andre vekstnæringer som fiskeoppdrett på land, nye motorveier med planlagte tilknyttede næringsområder, datalagrings-sentraler osv …

Arealendringer fra blant annet hytteutbygginger, motorveier og intensivt jord- og skogbruk er også den største trusselen mot natur i Norge. Iversen sier MDGs foreslåtte naturlov derfor vil medføre store konsekvenser for norsk arealpolitikk.

MDG-nestlederen mener betente saker, som myndighetenes tillatelse til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden, vindkraftutbygging på Stadlandet og nedbygging av Lågendeltaet, ville fått et annet utfall dersom man hadde hatt en naturlov.

Og hvordan vi de da få strøm og plass til det som kreves for å gjennomføre dette skiftet, som de også fremmer? Ta areal fra de 3% med dyrkbar mark i Norge?

Professor skeptisk

Et argument som flittig brukes er at «vi har nok av villmark å ta av.» Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier professor i biologi Dag O. Hessen.

I flere tiår har vi hver eneste dag i snitt mistet et område tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, ifølge Naturvernforbundet. Hvert år bygges seks tusen hytter, mange av dem i sårbar natur. Flere tusen arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.

Enormt fremtidig energibehov

Presset fra hytteutbygging har ikke akkurat minsket etter koronautbruddet. Selv om det neppe kan kalles hytter lengre, men sekundærboliger. Hyttene vi har bruker allerede 2,4 terawattimer i året. Det tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av fire år. Eller energibehovet anlegget for produksjon av ammoniakk i Porsgrunn, et kjempeprosjekt Yara planlegger.

Og det er ikke det eneste kraftsluket som planlegges. Batterifabrikker som Freyr i Mo i Rana og Morrow Batteries på Sørlandet vil sluke flere TWh hver. Nye datasentre kan potensielt sluke mange TWh. Bare Equinors prosjekter for å elektrifisere Nordsjøen vil kunne kreve 10-12 TWh.

Restaurere, kun bedre enn å ikke å gjøre noe.

Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at de tenker i samme baner. Stortingsrepresentanten understreker at dette ikke dreier seg om generelt vern, men om å oppnå «naturnøytralitet» ved å kompensere for utbygginger ved restaurering andre steder.

– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for å bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda større inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i nærheten av å ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.

Hessen viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ødelegges av veiutbygging eller andre inngrep.

– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er «tilsvarende type» natur? Det er ikke mulig å finne helt identisk natur. Langt på vei framstår slike tiltak som grønnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgjørende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, på de rikeste habitatene og ikke bare i marginale områder der vernet er billigst.

Når vi også vet at konsulentfirma som får i oppdrag å utrede naturpåvirkning ofte presser sine konsulenter til å pynte på sannheten, kan jeg ikke se at dette forslaget kan bringe oss i nærheten av det som kreves for å snu utviklingen.

Og når ordførere som i Kvinesdal og Lyngdal, som selv etter å ha erfart vindmøllepresset likevel går inn for sammenslåing av Agder Energi og Glitre har vi ikke mye å stille opp mot denne dampveivalsen som dette skiftet fremstår som. Jo større aktører, jo mer makt. Da er det trist av våre portvakter sviker oss. Og det hele pakkes inn i en retorikk som skal gi illusjonen av at vi er på riktig vei.

Photo by Sebastian Unrau on Unsplash

Loading

Hva 7% koster

Miljø

I 2020 dalte de globale co2 utslipp med 7% i forhold til 2019 grunnet pandemien. Men det har kostet dyrt, blant annet arbeidsplasser. Mange har blitt hjemløse. For å nå klimamålene som verdenssamfunnet har satt seg, kreves det et tilsvarende årlig fall i et tiår, i følge en rapport som the Global Carbon Project, et konsortium av klimaforskere, nettopp utgav.

Da skjønner man at å sette igang et enormt byggeprosjekt med fabrikker, oppgradering av nett og produksjon av utstyr for overgang til biomassse, vindmøller og solpanel, samt batterier til å holde på strømmen, ikke vil bringe oss i nærheten av klimamålene vi har forpliktet oss til. At man heller ikke er ferdig med oljealderen, til tross for retorikken, hverken nasjonalt eller internasjonalt, hjelper heller ikke, og setter spørsmålstegn om dette egentlig er et skifte. Man må nok være politiker for å tro på dette «grønne» eventyret …

Photo by Kawser Hamid from Pexels

Loading

Kognitiv dissonans

Elektrifisering, Lista Renewable Energy Park, Lister distrikt

Listerordførerne har snudd i forhold til vindmøller. Nå er de i mot. Etter erfaringer. Men, til tross for disse erfaringene tror de at de kan delta i energireformen ved å velge hva de vil være med på. De tror de kan for eksempel bygge batterifabrikk og annen kraftkrevende industri, men si nei til vindmøller. Hvor skal vi ta all denne strømmen fra? De vet nå at selv om folk, politikere og naturvernorganisasjoner er i mot utbygging av vindmøller, har man en gang sagt ja, spiller det ingen rolle. Bordet fanger. Og om tidsfrister går ut, får aktørene forlenget frist fra sentrale myndigheter.

Likevel går ordførerne i Lyngdal og Kvinesdal inn for en fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi. Selv om vi vet, at jo større aktører, jo mere makt. Dette er en villet utvikling. For det «grønne skiftet» skal tres ned over hodene våre, ente vi vil eller ikke. Dessverre er våre portvakter for å beskytte vår natur ute av stand til å ta lærdom eller se de store linjer, og selger det de ikke eier til store aktører som kun tenker profitt.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
–Natur & miljø

Ikke en eneste sjel i kommunestyret var skeptiske. Ikke en enste en. Det fortelle mye. Jeg tviler stekt på at de leser stort av rapporter og studier før de stemmer. For det de reagerte på nå, hadde folk reagert på før. Dokumentasjon forelå. Nå kan de ikke vente med å kaste Hellemyra oppi denne vanvittige potten, de bare skal ha batterifabrikk. Og de selger det inn som grønt. Enda stadig flere aktører roper varsko på alle de såkalte grønne skiftets områder, i fra gjennomføringevne, bærekraft, infrastruktur osv. Det er dette kommunestyrerepresentantene bør lese. Men det blir ignorert. Men etterpå er det for sent å angre.

Mer om denne kritikken av det «grønne» skiftet i kategorien Elektrifisering.

Loading

Døden på veiene

Dyreliv

Det meldes stadig om antall personer drep i trafikken, men vi leser aldri annet enn enkelttilfeller når det kommer til dyr drept i trafikken. Enda det er store tall. På de som blir registrert, for det er bare 10 arter som registreres.

Øverst på liste ligger ikke overraskende rådyret. Godt og vel 8000 av dem påkjøres årlig i snitt siden 2016. Syv av ti tilfeller får dødelig utgang.

Innrapportert påkjørsler med dødelig utfall til Hjorteviltregisteret i perioden 2016-2020:

  • Rådyr: 28.261.
  • Elg: 5.314.
  • Hjort: 4.743.
  • Grevling: 1.347.
  • Rev: 592.
  • Oter: 496.
  • Villsvin: 19.
  • Havørn: 10.
  • Villrein: 9.
  • Kongeørn: 5.

Det ble også meldt om 20 000 påkjørsler der dyret ikke ble drept. To ulver, tre jerv og seks gauper ble også drept av motorkjøretøy i løpet av forrige jaktsesong.

Dette er det som blir innrapportert, men det regnes med at det finnes store mørketall. En undersøkelse viser også at 22% av de som har kjørt på dyr, bare kjører videre. Noe som faktisk er straffbart.

Man har forsøkt forskjellige tiltak som viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, sikt-rydding, skremsler og nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder, med lite hell.

Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

WWF sin rapport Living Planet Raport 2020 vider at vi har mistet 68% av virveldyrarter, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk siden 1970. Likevel bygges det ut veier, hyttefelt, boligfelt og industri som om det ikke fantes en eneste konsekvens. Eller en fremtid å ta hensyn til, hensyn er reservert til økonomien. For det krever vårt samfunnssystem. Selv ikke en global pandemi som avslørere hvor skjør, urettferdig og langt fra bærekraftig vår sivilisasjon er, får beslutningstakere til å vise et milligram av besinnelse. Dopet på grådighet og ambisjoner.

Photo by cmonphotography from Pexels

Loading

Festen er ikke over, det er olje igjen …

Miljø

En ny studie viser at til tross for propagandaen for «det grønne skiftet» og «New green deal» er trenden for investeringer i oljeselskap og andre fossile energier oppadgående. Midler investert i 2020 var større enn i 2016 og 2017.

JPMorgan Chase er den største investoren, Barclays den største britiske og BNP Paribas størst i EU. Finansiering generelt falt med i 2020 pga pandemien, mens den økte med 10% for selskapene for fossilt brennstoff. To tredjedeler av midlene går til olje og gass da noen selskap har regler mot kull som ansees som verst.

Uten finansiering kunne ikke selskapene drive. Så vi ser at så lenge det er olje igjen vil det sannsynligvis være noe som har interesse av å utvinne den og holde industrien i gang med penger. Og Norske myndigheter sier jo følgende på sitt nettsted Norsk Petroleum, som drives av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet i samarbeid:

«For å sikre jevn aktivitet [i oljesektoren] framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn.«

De har planer om å fortsette å drive mange som er i drift, flere nye er planlagt bygd ut, og det skal stadig letes etter mer olje. Med andre ord, overgangen til «grønn» energi er noe som bare foregår inne i hodene til enkelte politikere og naive miljøvernere. Resten av politikerne og de kommersielle aktørene vet veldig godt hva de driver på med. Dessverre ser det ut til at de får gjennomført galskapen.

Loading

Borettslag må betale nettleie og avgift for strøm fra egne solceller

Elektrifisering

Nok et eksempel på det lite gjennomtenkte og sosialt urettferdige taktskiftet til regjeringen er at borettslag som produserer egen strøm med solceller må betale nettleie og elavgift for den strømmen de selv produserer.

Til tross for at regjeringen fikk pålegg fra Stortinget for fem år siden om å fjerne regelen som fører til at borettslagene betaler 700 millioner i avgift på sin egenprodusert strøm. Regjeringen kan ikke ta seg tid til slikt da de er opptatt med å legge forholdene til rette for utbygging for de kommersielle aktørene i dette nye industrieventyret.

Og det er skattebetalerne som finansierer festen når kommunene som ønsker batterifabrikker og annen «grønn» energi betaler for den ene studien etter den andre, til de får en som rettferdiggjør utbygging.

I Farsund har de flere om Lista Renewable Park, med varierende konklusjoner. Men ingen beviser at det kan bygges ut industri der bærekraftig.

Loading

Ja takk, begge deler?

Elektrifisering, Miljø

Regjeringen markedsfører sitt nye energi-industrieventyr tung som grønt, bærekraftig, lavutslipps/utslippsfritt og et markant skifte bort fra fossilt brennstoff. Nå ser dette ikke bare ut til å ikke være i nærheten så grønt som de vil ha et til, men neppe noe skifte heller, mer en omregulering av fossilt drivstoff.

Norsk oljevirksomhet i dag og fremover

Det er planlagt avvikling av 25 oljefelt som har tatt opp 425.9 mill standard kubikkmeter olje siden de ble åpnet. Ved årsskiftet 2020/2021 var det 90 felt i produksjon som har til nå tatt opp 9834.22 mill standard kubikkmeter, og har reserver på til sammen 2491.38 mill standard kubikkmeter. Og det har blitt gitt konsesjon til 9 nye felt som det er beregnet til å ha tilsammen 204.3 mill standard kubikkmeter.

Nettsiden til Norsk Petroleum sier videre:
I 2020 var leteaktivitet lavere enn i 2019, men om lag på nivå med 2016 og 2017. Det ble påbegynt 31 letebrønner og gjort 14 funn på norsk sokkel. Funnene har et foreløpig samlet estimat på 77 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Dette gir en ressurstilvekst som er om lag like høyt som i 2018 og 2019. I 2019 og 2020 ble det funnet mest olje, mens det i 2018 ble det funnet mest gass. Ressurstilveksten er allikevel ikke nok til å opprettholde produksjonen på et høyt nivå etter 2025.

For å sikre jevn aktivitet framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn. Forutsetningen for dette er at leteaktiviteten opprettholdes på et høyt nivå. Samtidig er det viktig at det gjøres nye funn i modne områder mens det fortsatt er infrastruktur på plass. Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur øker sannsynligheten for at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir hentet opp fra bakken.

Ny og gamle felt

Den amerikanske oljegiganten ConocoPhillips har gjort et betydelig oljefunn 23 kilometer nord for Heidrun-feltet, beregnet til å inneholde mellom 12 og 32 millioner standard kubikkmeter. Statfjord A, som var ment å nedlegges, skal holde på til 2027.

Som en del av regjeringens krisepakke skal Equinor skal bygge ut Breidablikk-feltet, noe som ikke inngår i oversiktene ovenfor. Johan Castberg-feltet, som består av de tre oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis har for eksempel en planlagt oppstart i 2023, og vil produsere i 30 år. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450—650 millioner fat oljeekvivalenter. Høres ikke ut som noen utfasing av fossilt brennstoff for meg.

Men, nå mener jo regjeringen at oljeleting ikke utfordrer klimamålene, at en klimarapport fra FN forsvarer fortsatt norsk oljeleting. Det får flere av forskerne bak rapporten til å reagere. Klimaforsker ved FNs klimapanel Daniel Huppmann mener regjeringen tukler med klimaforskningen når de bruker den til å videreføre oljeleting.

Nettstedet Norsk Petroleum drives av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet i samarbeid. Så mens de selger inn «det grønne skiftet» og konsekvensene det medfører som helt nødvendig for å fase ut oljebruk, sier de samtidig at «For å sikre jevn aktivitet [i oljesektoren] framover må det jevnlig gjøres nye drivverdige funn.«

Og sentralbanksjef Øystein Olsen spår følgende: Høyere oljepriser og gunstig skattepakke bidrar til at oljeinvesteringene øker mye i 2023 og 2024, etter tre år med fall. Leverandørindustrien kan få ytterligere noen gode år før det trolig dabber av.
–E24 19.03.2021

Et gigantisk sirkus

Så dette taktskiftet de snakker om er faktisk til en hurtigere rytme i bruk av ressurser og energi, der vi skal fortsette oljeleting og produsering, mens vi bygger ned norsk natur for å produsere «grønn» energi, samt forårsaker co2-utslipp og andre miljøskader andre steder. Mens eksperter sette spørsmålstegn med både gjennomføringsevnen, farten, om skiftet møter det fremtidige kraftbehovet og hvor grønt og bærekraftig dette egentlig er.

Dette bærer preg av å være et hodeløst hastverk med å sikre nok energi til å fortsette veksten som forutsetter mer forbruk, og dermed, mer energi. Og det haster, det er mange med i kampen om beinet, og det gjelder å ikke miste fremtidige inntekter og markedsandeler.

Selv en global pandemi som etter et år fremdeles er ute av kontroll, og som de fleste eksperter knytter til vår sivilisasjon, er det ikke antydning til besinnelse å spore i vår utbyttelse av våre omgivelser. De vil ha begge deler, olje og strøm. For det er det beste for økonomien.

Image by C Morrison from Pixabay

Loading