Det kommer stadig nye tegn på klimaforandringer. Det siste er lyn i arktiske strøk. I verdens nordligste strøk var det 7278 registrete lynnedslag i 2021, nesten dobbelt så mange som i de ni foregående årene tilsammen, melder The Guardian. De refererer fra en studie fra det finske firmaet Vaisala’s årlige lyn-raport. Arktisk luft har holdt for lav temperatur til å skape lyn av betydning, noe som holder på å forandre seg, etter at tallet i 10 år har hold seg jevnt.

Det er tre ting som skaper tordenvær, fuktighet, ustabilitet og oppdrift. Når havis forsvinner, fordamper det mer vann som gjør luften fuktigere. Høyere temperatur og atmosfæriske forstyrrelser skaper gunstige forhold for lyn. Overvåking av lyn i arktiske strøk er derfor en god indikator på hvordan atmosfæren reagerer på forandringer i klimaet.

Da atmosfæren er et system som reagerer på økt energi vil forandringer i arktiske strøk forårsake mer ekstremvær på resten av kloden. Mange av brannene i 2021 ble startet av lynnedslag. Det er pr idag ikke mer enn 15% av branner som skyldes lyn, men disse brenner mer areal en de menneskeskapte.

I USA ble det registrert mer enn 194 mill lynnedslag, en økning på 24 mill fra det foregående året. En studie fra 2014 anslår en økning på 12% pr grad celsius oppvarming. Noe som vil øke forekomsten av skogbranner. Som igjen øker CO2-utslippene. I 2020 slapp branner i Australia ut rundt 830 millioner tonn, langs polarsirkelen sto skog i brann i 2021 og slapp ut 66 millioner tonn co2 fra juni til august.

Her har vi nok en spiral, nok et et selvforsterkende forhold, som permafrosten og palsmyrene i Norge:

«På den nordlige halvkule består omkring 25 % – 23 000 000 km² av landområdene av permafrost. På den sørlige halvkule er det derimot kun 174 000 km². Vi finnes også permafrost på større fjell i hele verden, som for eksempel Mount Kenya, Kilimanjaro, Ruwenzori og på høyslettene i Tibet. Videre er mesteparten av det nordlige Alaska, Sibir og Canada dekket av permafrost.»
–Wikipedia

Men vi leter fremdeles etter mer olje …

Hva om det i dag ble lansert et produkt som inneholdt molekyler som ikke var nedbrytbare, men endte opp i kretsløpet, som inneholdt opptil 20.000 ulike kjemiske forbindelser, mange giftige, noen som lekker av oksidativt stress i kontakt med vann og føre til skadde celler, betennelser og kronisk sykdom. Et produkt som inneholdt antiandrogener, som kan ha en effekt på menns fruktbarhet. Samt østrogen, som påvirker fruktbarheten hos både menn og kvinner. Der bare 8% av stoffene som lekker fra produktet kunne identifiseres med sikkerhet. Og at dette ble tatt med i markedsføringen.

Hva ville man sagt om noen foreslo å bruke produktet til oppbevaring for det meste av vår mat og drikke?

«Connecting people»

Eller, at det ble lansert et produkt som gjorde at vi kunne nåes fra jobb døgnet og året rundt, brukes til å spore dine bevegelser, samle dine personlige data, fylles med reklame og markedsføring, skreddersydd og spisset til det uimotståelige, med som får oss til å sjekke hver tiende minutt, med varsler som forstyrrer til stadighet, som får til enhver sammenkomst til enhver tid å ha minst «halve selskapet» konsentrert utenfor rommet, der bruken fremstår som tvangsmessig, med apper designet til å produsere dopamin, som gir en effekt forskere sammenlikner med kokainavhengighet?

Der relasjoner i og til sosiale nettverk blir viktigere enn virkelige relasjoner. Som lar oss kommuniserer med bilde uten mulighet for øyekontakt. Et produkt som fremmet spredning av all slags faktafeil og fantasifulle teorier. Og øker aggressiviteten i den offentlige debatt. Manipulerer politiske valg. Åpne nye kanaler for svindel fra fjern og nært.

Som ikke bare gjør oss i stand til å nå våre barn når som helst, men gjør «hele verden» i stand til det samme. Med for eksempel rå hardporno. Noe som har ført til at unge for sitt forhold til sex påvirket og overgrep blant unge øker. Som forverre spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos unge jenter. Øker depresjon og angst generelt hos ungdom. Som vil gjøre oss til paparazzier alle sammen, 24/7, så ungdommer kan legge ut nakenbilder og sexvideoer uten samtykke, eller starte hetskampanjer. Ingen studier forteller om økt velvære eller bedre psykisk helse, mange melder om det motsatte.

Ville vi da ligget ute i kø natten over på fortau for dette produktet? Gitt det til alle barn ned til 10-årsalderen og yngre?

De gyldne bur

Vi møter stort sett nye teknologier på følgende måte: Først et leketøy for de rike, så finner man nyttige funksjoner, for så å gjøre seg avhengig. Eventuelle negative konsekvenser oppdages ikke, eller, det er kanskje riktigere å si, tas ikke hensyn til før i siste fase, som jo er regel for sent. Noen ganger foretar produsentene egen undersøkelser, men ofte underslåes resultatene om de er negative, som ved tobakk, og bly og CO2 utslipp fra fossile brennstoff, for å nevne noen.

Vår tankeløse teknologiimplementering gir også mye makt til noen få teknologiselskap, Google og Facebook blir f.eks. brukt av offentlige etater og gir dem såledels tilgang til våre personopplysninger. Resultatet av førende energipolitikk er at mens forbrukere har fått mangedoblet sin strømregning, har de utbyttefest i de store energiselskapene.

Likevel sees teknologien som redningen, enda den stor sett slavebinder oss mer og mer. Nå har vi skapt et samfunn som hele tiden øker sitt energibehov, og det er stadig flere tegn på et dette ikke går. Likevel bare fortsetter vi, stadig mer blinde, vi tar stort sett bare tak i symptomene, om det er pandemi, forurensing, kriminalitet, fattigdom osv, uten å se på at det er vår måte å leve på som ikke er bærekraftig eller til det beste for menneskeheten individuelt eller som helhet.

Da teknologien viser seg vanskelig å styre prøver vi å demme opp med forbud og reguleringer, med lite hell, det bare gjør teknologien vanskeligere tilgjengelig og mindre praktisk i bruk. Som fartsdumper, nettsikkerhet og andre beskyttelsesmekanismer. Stadige oppdateringer gjør system til tider ustabile. Høsten har ikke vært helt bra for BankID, og ordningen gjør oss så sårbare at et firma sitt problem ble alles, og hindret budrunder i eiendomsmarkedet, betaling av regninger, lånesøknader osv.

Vi går rett fram, svinger bare litte grann …

I stede for å ta hensyn til at en syk og presset natur produserer patogener som overføres til mennesker skal vi vaksinere, nå har vi vaksinert et år, og smitten har aldri været større. Vel hindrer det alvorlig sykdom hos eldre og syke på kort sikt, men så lenge det bare tar tak i symptomet på problemet, ikke årsakene, har den ingen hensikt på sikt. Og siden vaksinene følger samme vei som rikdommer, har vi flere områder der viruset har gode kår bland fattige som lever tett under varierende forhold, og vi stadig mutere. Det er for eksempel forskere som tror at Omikron muterte i en av Sør-Afrikas over 7 millioner ubehandlede HIV-smittede. På verdensbasis lever 38 millioner mennesker med HIV. 12 av dem har ikke tilgang på antiretrovial behandling.

Pandemien var varslet, og siden vi ikke tar konsekvensene, tvert imot, vil det komme fler, skal vi ha en global befolkning som trenger stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle å leve i den verden vi har skapt?

Vi bruker opp årets ressurser stadig tidligere, og det er under disse forhold at vi skal inn i et nytt gigantisk globalt industrieventyr med masse økt aktivitet, CO2 utslipp og arealbruk, og det skal redde både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, så vi kan fortsette med økonomisk vekst, så vi kan fortsette å nære en sivilisasjon som bare eser ut, stadig fortere.

Det ble advart mot plasten lenge før bruken eksploderte. Det ble advart mot hva mobilbruk ville og kunne gjøre med f.eks. barn og unge. Uten at det hjalp. Nå er det nok av advarsler mot det «grønne skiftet». Ser ikke ut til at det hjelper nå heller.

En utbredt trend

Trond Blindheim ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania mener politikere og næringslivet er for lite kritisk i sin bruk av grønne salgsargumenter:

«Det er en form for markedsføring, sier han, og peker på en undersøkelse fra Europakommisjonen og forbrukerrådene i en rekke land, som i januar i år viste at 42 prosent av selskaper som påstod på nett at de er grønne eller miljøvennlige, enten løy eller overdrev i sine påstander.»

Som om det å kalle det grønt gjør at det ikke lengre er skadelig for naturen. Det er nok av forskere og instanser som advarer mot denne teknologiske utopien vi nå selges inn fra «alle kanter», hadde det ikke vært en ide å hørt på dem?

Noen av advarslene: gruvedrift på havbunn, gruvedrift på land, karbonfangst, hydrogen, vindmøller, havvind, bioenergi, biodrivstoff, arealbruk

Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.

En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO₂. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.

Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.

Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å «hjelpe» naturen tilbake. Det er bare det at all slik «hjelp» forsetter mer utbygging og aktivitet.

Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.

Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock