Fra artikkelserie i Aftenposten Februar 2010 – Januar 2011, og, som vi ser, enda høyst relevant.
Dette er noe av det vi fant i våre utvalgte kommuner:
• Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg • Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert. • Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid • Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven. • Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet. • Klam ”konsensuskultur” i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll. • Lokalpolitikere mister hodet i møte med fotballen. • Kommunene er lite bevisste som selskapseiere • Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding. • Kommuner gir blaffen i journalføring. • Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier. • Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven. • Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne. • Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta. • Kommuner ”lures” av utbyggere i strandsonen
Høres jo kjent ut. Dessverre virker vår lokalavis å ha ambisjoner for å bli et ukritisk bransjeblad for næringsutvikling i kommunen, til tross for Nygaards løfte i sitt ansettelsesintervju.
«Det jeg ser mest frem til er å være med på å gjøre laget jeg leder, enda bedre. Vi skal levere journalistikk som setter Lister på dagsorden. Jeg synes det er fantastisk at pressen kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker, at vi kan avkle maktpersoner tilraner seg fordeler ikke skulle hatt og jeg gleder meg til bildekaruseller fra barneidrett. Nyhetsvanene til folk på Gåseholmen er de samme på Grim i Kristiansand, på Grünerløkka i Oslo og på Greenwich Villlage i New York; folk er opptatt av nyheter de kan tro på.»
Troen på Lister24 har jeg forlengst mistet, og jeg vet at jeg ikke er alene …
Settefylkesmannens vedtak fastslår at Farsund Kommune begikk saksbehandlingsfeil og overkjørte naboene i Nedre Livdekronas rettigheter. Side de ikke, som Engesæth, fikk noen noen som helst hjelp av kommunen, tvert i mot, eller er jurister selv, engasjerte de advokat som har plan- og bygningslov som spesialitet. Man kan bare spekulere i hva Engesæth’s drahjelp har kostet skattebetalerne, garantert mer enn 32.500,-
Selv om da kommunen påviselig har begått urett, kniper de på noe som er småpenger for dem. De, som bruker rund 500 000 på å erstatte fult ut brukbare møbler, uten et eneste vedtak eller noen for for dokumentasjon. De som sponser Marin Elektro som har en mangemilliardær i ryggen med flerfoldige millioner ved å selge kommunal tomt, dvs fra fellesskapet, kraftig underpriset.
Men å refunderer til sammen 32.500 til 48 velgere og skattebetalere finner de for dyrt. De kan strekke seg til 6.875, og kniper på 25.625. Hvor smålig er det mulig å bli ovenfor egne innbyggere? Grunnen til at de må ut med disse utgiftene er rotet kommunen har laget i saken.
«– Det er begrenset hva du kan få dekket av saksomkostninger. Det har Sivilombudsmannen uttalt seg om. Det er kun de ting som er nødvendig for å få omgjort vedtaket som skal dekkes, sier Hornung.» Lister 23.11.2019
Det er som å kun betale ordfører og kommunale ansatte når de er med å fatte vedtak, men forvente at de skal gjøre utredning og forarbeid gratis på fritiden …
Nå har vi ny redaktør i over et år, og foreløbig er det tragisk. Lister hadde et intervju med ham i fjor høst, og jeg har sett litt på hva han lovet da.
«– I mandatet mitt som redaktør for tre aviser skal jeg fortsette å gjøre det avisene er gode på, bedre. Jeg skal ikke være noen sjefsredaktør Frimand Pløsen i «Flåklypa tidende». Det er en annen måte å være redaktør på nå enn for 30 år siden. Leserne trenger ikke å være bekymret for at skarpe meninger forsvinner. Lister har en rik en tradisjon på å være et korrektiv på lokalsamfunnet, og det skal avisen fortsatt være.»
Nå er det enda skarpe meninger å se, men da stort sett i leserinnlegg. Dvs hvis de ikke er for skarpe, spesielt om kritikken retter seg mot avis og redaktør, da vil de ikke trykke dem. I lederen safer ofte Nygaard seg, som med revynummeret om håndballjentene i Spind IF, da mener han at de ikke er det samme å sparke nedover som oppover, men jentene bør tåle såpass. Rund som en ball. Og han avrunder lederen med å tenke at dette er en gyllen mulighet for jentene å se at de kan gjøre det bedre enn sin foreldregenerasjon. Som om det er det ungdommen i dag trenger, dette blir de minnet på hele tiden, over alt. Er det virkelig løsningen å bare overlate ansvaret for å rette opp i det rotet verden har blitt til dem?
Vi ser både i saken om Marin Elektro og barnevernet at noe korrektiv er de neppe, det de driver ser ut som positiv omdømme-bygging, de underslår viktig informasjon som er negativ i begge tilfellene.(Se egne saker.) I stede spiller de på følelser, som alle bildene av lederen i barnevernet med et bekymret blikk.
Han har dessverre rett i at å være redaktør i dag er noe helt annet enn for 30 år siden. Da så de sitt hovedansvar som noe de hadde ovenfor lesere, i dag er det ovenfor aksjonærer. De frir til innbyggere i Kvinesdal med å kjøre saker fra Kvinesdal Historielag i uke etter uke etter uke. Uten å tenke på å kanskje variere, da dette er ganske uinteressant for de fleste i Farsund kommune. Det viktigste er å vokse og gjøre aksjonærer rikere.
«–
Hva ser du mest frem til?
– Det jeg ser mest frem til er å være med på å gjøre laget jeg leder, enda bedre. Vi skal levere journalistikk som setter Lister på dagsorden. Jeg synes det er fantastisk at pressen kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker, at vi kan avkle maktpersoner tilraner seg fordeler ikke skulle hatt og jeg gleder meg til bildekaruseller fra barneidrett.»
Saken om Marin Elektro viser at dette bare er tull, jeg med flere prøvde å gjøre Nygaard og Havaas oppmerksom på at deres dekning var dårlig, og påpekt bl.a. kommunens rot. Men dette nektet han for at de hadde oversett, inntil settefylkesmannen konkluderte med det samme. Da kunne det nevnes i en leder, mens reportasjene fortsatte i samme ensidige og mangelfulle spor. Det samme gjelder intervjuet med lederen av Lister barnevern, som ikke ble konfrontert med den kritiske rapporten fra Fylkesmannen i høst. De kaller velferds-profitører for humanister. Avkleding av maktpersoner?
Mens de gjør sitt beste for å avkle et helt nabolag som utøver sine demokratiske rettigheter.
Vi har med andre ord blitt servert tomme løfter. Og forsøk på å få redaktøren i tale er fåfengt. Jeg er jo bare en leser …
I dag, den 18. november melder Lister24 at «Humanistisk selskap med betydelig virksomhet på Sørlandet, blant annet i Farsund, er nominert til årets service- og handelsbedrift av NHO.»
Det er et internasjonalt selskap som står bak Humana omsorg og assistanse, og kontrolleres fra utlandet, av Argan Capital i London. Å kalle dette for et humanistisk selskap viser hvor lite Lister skjønner, dette er et selskap med milliardomsetning. Flere aviser melder om dette, men vår avis velger å skjønnmale denne virksomheten og hoppe over relevant fakta, i velkjent stil.
I Oslo velger de å avvikle bruk av kommersielle aktører, blant annet Human Care AS (Humana):
«Dette er bakgrunnen for at byråden og partene ønsker å avvikle kommersiell drift:
• Anbud fører til utrygghet og uforutsigbarhet for både barn og ansatte
• Profitthensyn svekker tilliten til velferden og til barnevernet spesielt
• Risiko for at inntjeningshensyn går foran hensynet til barna, og at barn beskrives som mer hjelpetrengende enn de egentlig er, slik at kontrakter kan forlenges eller ressursbruken økes.»
Mens Lister bare ser bort fra dette. Og later som om problemstillingen ikke finnes …
Norsk Barnevern er satt under internasjonal overvåkning, de fikk en dom den 10. september i år av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), samtidig som den EMD har nærmere 30 klager mot Norge til realitetsbehandling. VG har en reportasje fra oktober 2019 som setter søkelys på hvilken milliardindustri barnevernet har blitt. Lister har satt i gang en reportasjeserie om barnevernet i Lister der leder, Bodil Waage Glomshelle presenteres i første del og får snakke om hennes tanker rundt barnevernet hun leder. Første del ser for seg å vise en annen side av institusjonen enn den negative, i noe som er rene på-kontoret-hos-reportasje. Selvkritikken til lederen begrenser seg til:
«– For å få tillit må vi i barnevernet også være lydhøre for kritikk. Barnevern er komplekst, og vi må ha stor respekt for den myndighetsutøvelsen vi har i kraft av barnevernloven. Vi ser at vi ikke alltid er gode nok, og vi lykkes ikke alltid med å skape den tilliten som må til. Vi prøver også å ta på alvor de innspill vi får og kritikken vi møter, og har et brennende ønske om å stadig bli bedre, sier hun.»
Kommunen sikrer ikke at det i alle saker legges til rette for systematisk samhandling rundt barn og unge 7 – 12 år med psykiske utfordringer. Manglende samhandling kan føre til manglende faglig forsvarlighet i tjenestene.
Dette er brudd på:
Dette er brudd på hol § 3-4: Kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her, jf hol § 4-1, som beskriver at helse og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Samhandling og samarbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste er videre utdypet i forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten § 4. I fastlegeforskriften § 8 pålegges kommunen ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene og mellom fastlegene og andre tjenesteytere.
Ledelsens styring er mangelfull, ved at faglig innhold og måloppnåelse i liten grad følges opp fra ledelsens side. Kommunen mangler et aktivt styringsverktøy gjennom tydelige rutiner, faste evalueringspunkter og aktiv bruk av avvikssystem og tilbakemelding fra brukerne.
Lister24 har i artikkelen med Waage Glomshelle flere linker til deres reportasjer og leserbrev om temaet barnevern, men ikke den saken de selv hadde på rapporten 21.sep.2019. Ikke blir lederen konfrontert med rapporten heller.
De nevner videre ikke hvilke eksterne private aktører de samarbeider med, men lager mer en «kosestund» med fancy grafikk, uten kritiske spørsmål, personlig, nært og intimt:
«– Vi er aldri ute etter det perfekte, vår standard er «godt nok» med utgangspunkt i barnets beste.Hun legger trykk på aldri og tar en pause etter ordet. Ekstra vekt legger hun også på ordene «godt nok» og nikker med et bestemt blikk.
Man kan ane at disse øynene og ørene har sett og hørt mye. Ting som de fleste ikke vet at hender barn i Lister.»
Saken på nett har intet mindre enn 8 bilder av henne, de gjør dette så personlig at å kritiser barnevernet blir å kritisere denne velmenende damen, er det det de vil oppnå?
At Godtfred Vatland får komme til orde forandrer ikke dette inntrykket. Han har tittel erfaringskonsulent, noe Lister barnevern har satt i gang med, og skal liksom være en kritisk stemme for å gi reportasjen balanse, men det mest kritiske han kan komme med er:
«– NOE SOM IRRITERER meg grenseløst er at barnevernet blir sittende med skyld av uriktige grunner. Jo lenger opp i systemet man går, jo mer ansvarsfraskrivelse får man. Barnevernet er en utsatt plass, og de høyere opp i systemet må rette seg opp og ta ansvar, sier Vatland.»
Hans råd er «– Snakk med begge foreldre. En sak har alltid to sider. Med barna så har du tre sider. Barn kan også snakke og forstår mer enn vi voksne tror.» Ellers snakker han mest om seg selv og sitt liv.
Er Lister ute etter å renvaske vårt barnevern i en tid institusjonen er i søkelyset? For meg ser det ut som om de ser for seg å bli mer og mer et forum for en type innholdmarkedsføring, omdømme-bygging som går ut på å framsnakke utvalgte lokale aktører, som for eksempel i tilfellet Marin Elektro-saken, og se bort fra det negative, gjør det koselig og personlig, så opinionen ikke får danne seg på grunnlag av fakta, men på en ensidig positivt fremstilling som spiller på følelser.
En av de eksterne aktørene barnevernet i LIster samarbeider med er Cocoon som eies av Humana Norge, som eies av svenske omsorgsgiganten Humana og Humana Barnevern Farsund har til sammen seks avdelinger i Vest-Agder, i Korshamn, Lyngdal, Mindejordet, Mosvold, Torvgata (Farsund) og Vanse. De spesialiserer seg på flerkulturell ungdom med bakgrunn fra krig, flukt og migrasjon Dette er de dyreste plassene.
Fri Fagbevegelse kritiserte 08.09.2016 deres praksis med å holde lønn hemmelig. De forteller også om hvor lukrativ denne virksomheten er for selskapet: «Det svenske morselskapet Humana AB er eid, via ulike svenske selskaper, av investeringsfond i Luxembourg og London. Humanas norske barnevernselskaper solgte i fjor tjenester for over en halv milliard kroner. I Sverige selger Humana velferdstjenester for 5,6 milliarder svenske kroner.»
I 2016 kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private for nærmere tre milliarder kroner, i følge VG . I en annen reportasje fra VG juni 2018 fortelles det:
«Fem store aktører kontrollerer to tredjedeler av det norske barnevernsmarkedet. Flere er eid av fond som er registrert i London, Guernsey og Sveits.
Den svenske omsorgsgiganten Humana har de siste årene kjøpt opp ni norske selskaper. Den foreløpig siste investeringen ble gjort i fjor, da de kjøpte den suksessrike KOA-gruppen for 190 millioner kroner. Humana kontrolleres av Argan Capital i London.»
Ingenting av dette nevnes i første reportasje. Barnevernet har, som mange andre institusjoner, blitt en gyllen mulighet for velferds-profitører til å tappe felleskassen. Og det dreier seg ikke om småpenger. Det blir spennende om Lister i sin nye serie vil ta for seg denne veldig ukoselige siden ved barnevernet, eller vil de fortsette å kjøre hyggelige lørdags-reportasjer med alle de flotte folkene som jobber der, om et så viktig og vanskelig tema. (Uten at dette innlegget er noen som helst kritikk av de ansatte.) Lederen 16. november lover at «reportasjene er grundige dokumenter inn et av de meste lukkede rom i norsk virkelighet.» Første del møter i alle fall ikke de kriteriene. Rapporten fra Fylkesmannen nevnes ikke i lederen heller.
Så er Erling Salvesen ute med et leserinnlegg 11.nov.2019 til støtte for Engesæth. Dessverre er innlegget preget av ensidig syn på saken. Her er det som reportasjene i avisen, kun et perspektiv holdes, og ingen av argumentene naboene, andre eller jeg kommer med blir kommentert.
Han ser for seg at her har det sittet 48 personer/familier med fritidsproblemer, og så når de får høre om Marin Elektro’s planer finner de ut, hver for seg, at endelig noe vi kan ødelegge så vi har noe å fylle dagene med. Og så rotter de seg sammen. Det sier mer om Salvesen enn naboene.
Han mener også at å ikke varsle de som blir mest påvirket at utbyggingen med unnskyldingen at det er knotete å legge adresser inn i systemet, er en bagatell, nå de samtidig klarte ikke bare legge inn folk i Kjørestad og Livdekrona, de klarte også å legge inn flere utenbys personer som eier ferieleilighetene på Fjordhotellet, bare ikke beboere i Nedre Livdekrona. De har fått påpakking fra Fylkesmannen for dårlig saksbehandling. Det kaller Salvesen en kommafeil, sikkert lett når man ikke selv opplever dette.
Uavhengige arkitekter har uttalt at tegningene til Ertzeid som ble publisert i Lister var å regne som «fusk i faget«. Sammen med manglende varsling er dette grunnen til at klagen kom sent, men dette nevner han heller ikke.
Prisen er, som alle kan se, merkelig lav, 200 kr pr m2, når det naturlige etter kommunens prisliste burde være 895,- pluss 16 000 pr meter strandlinje. Salvesen sier ingenting om hvorfor han synes denne prisen er grei i dette tilfellet.
Alle som har innvendinger blir nedlatende omtalt som «aktivister» som ikke tenker på alle dette vil gå ut over, etter Lister sin ensidige fokus på hva Engesæth og Thorkildsen vil tape på dette. Jo, vi har forståelse for at dette er ille for Engesæth, men vi har ikke tunnelsyn, vi ser også frustrasjonen for de allerede etablerte virksomhetene, de som ikke slipper til mer i Lister. Som også har ansatte, flere enn Marin Elektro. Som også er redd for permisjoner om dette prosjektet realiseres i sin nåværende form. Men de arbeidsplassene er kanskje ikke like mye verd?
Engesæth har også vært klar over klagen med krav om oppsettende virkning, men han valgt å tro på at ordføreren er allmektig og at klagen ville bli avvist, og satte i gang. Da kan han takke seg selv for de utgiftene som har påløpt. Det samme gjelder entreprenøren. Prosjektet har vokst underveis, om det skyldes billig tomt er uvisst, men dette er ikke originale planer fra 2011, noe som også har betydning for at det klages. Vi som kritiserer prosjektet har, om det ikke ødelegger for nåværende virksomhet, ikke noe i mot at marinaen etableres, men da må all instanser følge lover og regler.
For egen del har jeg sympati for naboene som her har blitt utsatt for, det jeg ikke kan se som noe annet enn beregnede omgåelse av varslingsplikten for å få dette igjennom. Den ensidige dekningen til Lister. De har også sett på at et friluftsområde som skulle virke som en buffer mot industrien har blitt omregulert og redusert med 80 – 90 %. De ble innkalt til et møte der tilbudet var følgende: 2 meters reduksjon på hallens høyde på betingelse av at klagen blir trukket. Dette skjønner jeg godt at ble sett på som manglede respekt. Hva var vitsen med å dra på møte for der utfallet var gitt på forhånd? Det er heller ingenting som tyder på at det ble foretatt noen undersøkelse på om det er mulig å sprenge seg to meter lengre ned en først beregnet.
Jeg synes det blir urettferdig å forvente at 48 husstander skal frivillig ofre seg for at kommunen skal få «gjort opp den uretten» de har begått mot Marin Elektro. Jeg kan heller ikke se at kommunen engasjerer seg i samme grad for andre leieborere de sier opp. For ikke snakke om diverse ekspropriasjoner som er foretatt i senere tid, der folk minster verdier de faktisk eier.
Men først og fremst vil vi ha utvalg og politikere som følger lover og forskrifter, er åpen om prosesser, ikke begår forskjellsbehandling eller selger uforståelig billig til noen, mens andre må betale full pris for tilsvarende eiendommer. Om de roter fordi de ikke skjønner lover og regler eller fordi de ikke bryr seg er ikke godt å vite, men begge deler skremmer vannet av meg.
Lister har i dag, 9. november, en leder som tar for seg støyen rundt Marin Elektrosaken og kommunens handtering av denne under overskriften «Klønete kommune». Der står det bl.a.:
«Kommunen har desperat behov for nye arbeidsplasser. Jakten på ny næring må gå så fort at lokalbefolkningen kan få snev av et inntrykk om at det ikke er noe som stemmer. Marin Elektro-sakene har reist både spørsmål og konspirasjonsteorier. Folk spør om tomta gikk på ulovlig billigsalg, om en milliardær står bak som skjult eier og hva som er grunnen til at naboene føler seg overkjørt. Lover og regler, rettsikkerhet og folkestyre i spill med byråkrati er sausen som Farsund kommune nå må sile for å få alt på plass.»
Bra at de endelig våkner i forhold til prosessen. Men å kalle det for konspirasjonsteorier når det faktisk er et faktum at tomta ble solgt for 200,- kr km2, og det er et faktum at prisen er betydelig lavere enn plasseringen skulle tilsi i forhold til kommunens egen prisliste. Og Lister har da selv ved en anledning latt Engesæth si på trykk at han er glad for å ha «Stangeland med på laget.» Nå de ikke opplyser hvor stor andel dette gjelder, åpner de for spekulasjon. For prosjektets økonomiske ramme er av en størrelse så man, uten å konspirerer, er tilbøyelig til å tro at Stangelands bidrag er betydelig.
Jeg har ved flere anledning satt spørsmålstegn ved avisens dekning, både her, i leserinnlegg og mail til «sirkusdirektøren». Å kalle mitt engasjement og kritikk for konspirasjonsteori på grunnlag av fakta jeg fremmer faller på egen urimelighet.
Det er også en underlig formulering å si at folk kan «få et snev av inntrykk», spesielt når hele greia skriker at der er noe som ikke stemmer.
Den 5. februar 2019 fremsatte Nygaard selv en konspirasjonsteori på lederplass:
«FOR UNDER FIRE måneder siden tok Ravndal – som administrasjonens saksbehandler – til orde for å selge en annen sjøtomt i Lauervika på billigsalg til et annet, konkurrerende lokalt firma i båtbransjen. Havnestyret sa imidlertid nei til Cecilie Buch Boyer og Farsund båt og motor, men ville gå i dialog for å finne en annen tomt til virksomheten. Vi antar at havnefogdens inhabilitet er knyttet til den saken og nære forbindelser til Buch Boyers far, tidligere ordfører Richard Ivar Buch.»
Noe som viste seg å ikke stemte. Og her kan han selv reagere på pris, det er billigsalg når det gjelder Farsund Båt og Motor, men konspirasjon når samme pris omtales som billig når det gjelder Marin Elektro/Stangeland.
At entreprenøren spekulerer i permitteringer, er ikke konspireringer, heller ikke når vi som kritiserer teknisk utvalgs håndtering blir beskyldt for å rive julegaver ut av hendene på barna til de ansatte i involverte firma-ene. Men å stille spørsmål rundt fakta Lister selv har trykket er.
Nå har kommunen også begått lovbrudd ved regulering for boliger i Spind: «En utbygger har selvfølgelig lov å forsøke seg, men HER har vi dessverre en administrasjon og et teknisk utvalg som lar seg forføre og villede. Utbygger har forsøkt i sitt planutkast å «snike» seg inn i 100-meters beltet med 20-30 boenheter.»
Det virker som lovbrudd, slumsete prosesser og prioritering av rike investorer og utbyggere er regelen fremfor unntaket. Men avisen angriper borgere og går politikeres, teknisk utvalg og deres kompanjongers ærend på bekostning av folk. Når presentasjon av fakta og spørsmål rundt nevnte forhold avskrives som konspirering skjønner man at avisen har sviktet sitt samfunnsansvar så det holder:
(Fra NDLA) «For at et demokrati skal fungere, må deltakerne ha:
tilgang til informasjon om hva som foregår: Vi må for eksempel få meldinger om hendelser som angår mange mennesker. Vi må ha oversikt over ulike måter å løse problemer på. Vi må vite hvordan politikerne handler på vegne av oss, og hvilke planer de legger.
en arena der vi kan diskutere oss fram til gode måter å styre fellesskapet på. I den offentlige debatten diskuterer vi hva som er gode løsninger på våre felles problemer, hvordan våre felles penger (skattepengene) skal brukes, hvordan vi skal forholde oss til resten av verden, og hvilke planer vi skal legge for framtiden. Blant annet.»
Når Lister driver kampanje for Marin Elektro i den grad at de unnlater å publisere fakta, gir flerfoldig mange ganger så mye spalteplass til utvikler, tiltakshaver og kommunen som motparten, og samtidig sverter den svakeste part og avskriver kritikk som konspirering, kan man bare lure på hva som driver dem! Og resultatet ser på man Lister’s Facebookside, der usaklighetene, forenklingene og feiloppfatninger florerer.
Så er Knut
Thorkildsen, daglig leder i Br. Thorkildsen ute og uttaler seg. «–
Jeg syns det er tragisk at det ikke er noen ting i Farsund kommune
som kan gå, men at man skal stikke kjepper i hjulene på alt for de
som prøver å få til noe.»
Br. Thorkildsen jobber på skoleprosjektet Farsund. I 2017 vant de anbudet på ny vei til Bryneheia. Prosjektet med sykkelparkering ved Vanse Skole hadde de sammen med Skanska. De var også sammen om renoveringen av dam Midvann og dam Måvann. De var engasjert i utbyggingen av Bjørketun Barnehage i 2017, i Helvik Boligfelt, brygge i Borshavn i 2016, for å nevne noe. Likevel påstår han at «det ikke er noen ting i Farsund kommune som kan gå.»
Og han ser ikke på realiteten, det at det er kommunen som har rotet dette til ved å ikke følge lover, regler og forskrifter, de har ikke klart å gjennomføre dette på en etterrettelig måte.
Men som alle andre, han retter baker for smed, gir naboene skylden, og reduserer dette til at noen bare er ute etter å «stikke kjepper i hjulene på alle som prøver å få til noe.» Dette virker tydeligvis som et magisk utsagn som trumfer lover og regler og nuller ut alle innvendinger, uansett hvor reelle og saklige de er, og fritar avsender å komme med et eneste saklig argument.
Og, selv om Br. Thorkildsen har skrytt av god omsetning og oppdrag i hele sør-Norge fremstilles dette som om at hvis dette ene prosjektet strander vil det få alvorlige konsekvenser for firmaet. Jeg kan ikke si om det stemmer eller ei, men om han skal rette kritikk får han rette den dit den hører hjemme, nemlig kommunen og den hårete gjennomføringen deres av Marin Elektro-prosjektet. Der er de som har rotet dette til! At det er dårlige tider i entreprenørbransjen er det ikke et argument for å etablere Marin Elektro i Lauervika.
«– Dette går ut over lokale arbeidsplasser. Det er rett og slett fortvilende at en utsikt kan stoppe noe slikt, sier Br. Thorkildsen-sjefen.» Om Thorkildsen hadde lest skikkelig hva klagen går ut på hadde han sett at dette ikke er så banalt at det bare dreier seg om utsikt. Men det er en kjent manipuleringstaktikk å plukke ut en side av saken for så å kjøre utelukkende på denne. De var også klar over at det var levert inn en klage med krav om oppsettende virkning.
For meg fremstår dette intervjuet som et dårlig skjult forsøk på å forsterke inntrykket at dette dreier seg om noe helt annet en det faktisk gjør, vi som argumenterer i mot kommunens håndtering av denne saken vil bare ha anstendige lovlydige politikere som ikke tar snarveier, bedriver spill i kulissene eller overkjører lokalbefolkningens rettigheter. Vi er ikke ute etter å ødelegge for «stakkars Lasse».
