Lokalstoff Farsund

Meningsløst å beskytte strandsone?

Lokalstoff Farsund, Samfunn

«Selv om det er et generelt byggeforbud i strandsonen, får fortsatt 85 prosent av dem som søker, innvilget dispensasjon, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2016.

En feiltolkning av plan- og bygningsloven i perioden 2009-2017, har bidratt til nedbyggingen av strandsonen de siste årene, og gjort den enda mindre tilgjengelig for folk flest. Minst 7.000 byggetillatelser ble da gitt med utgangspunkt i reguleringsplaner fra før 2008, uten å ta hensyn til innstramminger i plan- og bygningsloven samme år.»

For kystkommunene ble det i 2018 innvilget totalt 1200 av 1300 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet. Hva er da poenget med forbudet?

Det søkes om å bygge et boligfelt i langs fjorden i Spind. En del av feltet vil gå i 100-sonen. Det har kommet innsigelser fra både Fylkesmannen og fylkespolitikere. Argumentasjonen for bygging er at man må ta hensyn til lokale forhold, og de er visst ganske så spesielle i vår kommune.

Vi har tidligere lært at på Lista vil en giga-fabrikk øke det biologiske mangfoldet i en våtmark, at Haugseng tilbakeførte terrenget på Øyhovden til det det var før han raserte, og et stort handlesenter skulle revitalisere sentrum. Vi lever sannelig i Annerledesland.

Ordføreren sier rett ut at Fylkesmannen burde forstått dette og utvist skjønn. Vi har jo en unik topografi her. Eneste problemet han selv kan se er om noen må se bygningsmasse fra sjøen. Som om 100 m regelen er til for å beskytte vår estetiske sans. Og arrogant som han er, kaller han innsigelsene meningsløse. Likevel understreker han samtidig «at han er imot å dele ut dispensasjoner til å bygge i strandsonen.» Javel, det gjelder kanskje i andre kommuner …

Varaordføreren sa følgende i valgkampen:
«– Hvor viktig er vern av strandsonen/100-meters-beltet for ditt parti?

– Det er viktig. Vi tenker det er viktig å vurdere hver enkelt sak. Hvis det gjelder et sted hvor det uansett ikke er allmenn ferdsel, eller hvis det har vært en båtstø et sted fra tidligere av, så er det momenter som åpner for dispensasjon.» I Bastuvika er det ingen hustofter de skal bygge på. Så hvor er Kydland nå?

Theisen har en liten gård i Spind og eier blant annet cirka 100 mål på Urøy. De bygget en liten brygge for å lette saueholdet på øya. Og fikk en litt annen behandling enn Haugseng. På noe som fremstår som en bagatell i forhold til hva som blir tilgitt eller hva som får dispensasjon.

«Utbyggerne har vært tydelig på at hvis prosjektet skal realiseres må de kunne tilby boliger med nærheten til sjøen.»

Så her er det utbyggerens behov som prioriteres. Det er nok av områder i distriktet som ikke er strandsone, våtmark eller matjord. Men aktørene ønsker å maksimere utbyttet med de beste tomter, og da må andre hensyn vike. Det er stadig flere som reagerer og ser på dette som begynnelsen på privatisering av vår strandsonen, som Tjomsland fra Venstre.

Det problematiseres i artikkelen at det bygges stadig hyttefelt i 100m-beltet, men at det er feil rettferdiggjør slett ikke å gjøre det samme med boligfelt.

Men skal man ta skrittet inn i «fremtiden» med sjumilsstøvler og begynne med 2000 nye arbeidsplasser på få år, må man også bygge ut boligfelt på få år, og da kan man ikke bruke for mye tid på å tenke langsiktig.

Hva skal vi med verneregler og prinsipper, da de stadig blir brutt for akkurat det de skal beskytte mot.

depositphoto

Loading

Tar hensyn til naturen?

Lista Renewable Energy Park, Lister distrikt, Morrow

Det foreligger minst to studier som tar for seg industriutbygging på Hellemyra. Den første konkluderer klart negativt, den andre går stort sett ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler, lite annet. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra vil få for dyre- og planteliv, eller arealtap i forbindelse med nye veier og boligfelt, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr.

Vi har mistet 85% av verdens våtmarker, og like vel kan ikke vente med å bygge ned vår.

Døm selv:
Rapport Naturmiljø 14.12.2018

Industrietablering ved Lista flyplass i synergi med biologisk-mangfold tiltak – Terrateknikk 20-2020

Loading

Det var en gang …

Lokalstoff Farsund

Det var en gang vår lokalavis var lokalavis og hette Farsund Avis. Et godt eksempel på å illustrere at det var mer enn navnet som ble forandret er den såkalte «Luftslott»-saken. Vi har nå sett en gjesteopptreden av den tidligere Lister-«journalisten» Mona Wikøren som dekker når ordføreren agerer på egenhånd og bruker nesten 2 mill uten et politisk vedtak i noe som jeg ikke kan tolke som noe annet et en PR stund for ham, Knut Ragnar Carlsen og advokat Svein E. Jensen. Det er mange i distriktet som blir lurt eller av andre årsaker kommer i vansker uten at kommunen hjelper.

Da Sveinung Jensen var redaktør kunne man lese kritiske ledere, som da mannen som nå står bak Skollevålgården fikk kjøpe sykehuset uten at de ble lagt ut for bud-runde. Han solgte med over 6 mill i fortjeneste etter to år. Og nå har han liksom ikke penger til å betale Loùas.

«For fem år siden var Frøysnes den 54. rikeste i det som da var Vest-Agder, med en formue på over 64 millioner kroner. Nå er imidlertid verdiene borte.» Nja, virkelig? Spørsmålet er kanskje heller, hvor har han gjemt midler?

Men Wikøren hopper over all historikk, ingen oppfølging på Erik Frøysnes, hva han gjør i dag, og er han virkelig insolvent? Det er kun advokat Jensens utsagn som trykkes. Hadde vært relevant for saken hvordan han mistet en så stor formue. Det nærmeste de kommer i reportasjene om Skollevollgården er linker til sykehussaken, noe jeg regner med styres av algoritmer, ingen omtale eller refleksjoner. At Frøysnes kjøpte sykehuset nevnes bare i forbifarten.

Og man fikk kritiske reportasjer, i sin tid var det en enhetsleder på Husan som stod tinglyst som sameier av gården, men han nektet likevel og brukte brødre som frontmenn. At denne lederen, som fremdeles sitter i samme stilling, også er nabo og etter sigende, venn med daglig leder av entreprenøren kommunen flittig bruker er heller ikke interessant. Men at lederen av Naturvernforbundet har interesser i et av de tre stedene som konkurrerer om denne batterifabrikken, og sier at det er bare på Lista de ikke ønsker at fabrikken skal ligge, etter kritikk, ja, det er jo fremdeles meget suspekt, i følge Havaas.

Det ble advart kraftig mot ensrettingen på eiersiden av media, nå ser vi konsekvensene, det er ikke bare Lister som har henfalt til banale reportasjer, altfor ofte ukritisk omtale av makta og begeistret frontting av næringslivet.

depositphoto

Loading

Full fart – uten debatt

Lista Renewable Energy Park, Lokalstoff Farsund, Morrow

På Farsund kommunes nettside kan man lese følgende:

«Politikk og lokaldemokrati. Fristende, nyskapende – best på natur og det gode liv!»

Her setter kommunen i gang storstilt utbyggingsplaner av våtmarken på Lista, uten noen som helst form for debatt, lokalbefolkningen blir ikke tatt med på en utvikling som vil forandre distriktet irreversibelt.

Når man henvender seg til kommunen, får man først høre at Bekkevold i Teknisk Forvaltning at det var vanskelig for ham å vite hvilken studie det vistes til i ordførernes leserinnlegg. To e-poster til og jeg fikk tilsendt en studie. Som viste seg å være feil. (mer om denne senere).

Men det visste ikke jeg, og da jeg fant at konklusjonen der var en helt annen, spurte jeg ordførerne i epost hvordan de kom frem til sin konklusjon, uten et eneste svar. Litt av et lokaldemokrati.

Det gode liv. Javel. Her er vi ganske mange som bor her fordi det er en relativ liten plass. Fordi vi har den naturen vi har her. Jeg vet at vi ikke kan være så små som vi er nå i fremtiden. Men det er forskjell på å bygge ut i takt med befolkningsveksten, og ta et sjumils-steg. Det er forskjell å bygge på «knauser» enn i våtmark, nær naturreservat.

Det er snakk om flere hunder kvm utbygging, området er regulert opp til 2200. Det vil i første omgang bli 2000 arbeidsplasser. Det vil gå 300 lastebiler fra Lista til Lundevågen daglig. Med utgangspunkt i 2000 arbeidsplasser vil vi få en betydelig tilflytting og storstilt pendling fra nabokommunene om Morrow velger Lista. Man skjønner at distriktet vil bli et helt annet.

Det burde absolutt være en debatt innbyggerne burde få delta i. Men vår kjære ordfører har tidligere vist at han liker å handle på egenhånd, uten politiske vedtak eller å undersøke hva folk her vil ha.

Loading

Slevdalsvann – nabo’n til batterifabrikken?

Lista Renewable Energy Park, Morrow

Det har gjennom noen år blitt utført et omfattende arbeid for å restaurere Slevdalsvann. Uttdrag av følgende vedtak med ikrafttredelse av 08.04.2005:

§ 3.Vernebestemmelser

For reservatet gjelder følgende bestemmelser:

1.All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres.
2.Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt.
3.Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet eller senke vannstanden, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke fullstendig.
4.Motorferdsel på land og i vann samt bruk av modellbåter er forbudt, med mindre annet går frem av § 4 eller § 5.
5.Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
6.Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.
7.Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.

Aktiviteter som her forbys er banale i forhold til planene som foreligger. Ferdsel i området kan forbys. Ikke bygging av giga-fabrikk i umiddelbar nærhet.

I 2015 kunne Miljødirektoratet melde om vellykket restaurering av viktig naturreservat. De hadde bevilget 3,25 millioner kroner til restaureringen av Slevdalsvannet i Farsund kommune i 2014. Vannet står øverst på lista i Miljødirektoratets forslag til «Nasjonal plan for våtmarksrestaurering»

«Slevdalsvann naturreservat ble i år formelt statlig sikret friluftsområde og tildelt nær 500.000 kroner av Miljødirektoratet til videre tilrettelegging av området. Slevdalsvann er også et av hovedprosjektene innenfor «Sørnorsk kystnatur», som er en del av utviklingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper», finansiert av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Slevdalsvann omgis av Lista våtmarkssystem, som står oppført på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder.»

1 2018 ble det siste arbeidet utført. Det har blitt brukt store ressurser og resultatet er vellykket. Og reservatet ligger få hundre meter unna planområdet. Å tro at man kan ha en lang anleggsperiode, så produksjon og eventuelle nye moduler, samt tilleggsnæringene, uten at det vil påvirke naturreservatet virker ganske utopisk.

Det stipulerer også med 300 lastebiler mellom Lista og Lundevågen i døgnet etter ferdigstillelse. At det hverken påvirker reservatet eller naturforholdene ellers i distriktet må de dra lengre ut på landet med.

Jeg har funnet en liste med eksempler på restaurering av våtmarker, ikke en av dem er industriområde. Og mange artikler som tar for seg slik restaurering. Ikke en av dem nevner en giga-fabrikk. Ikke en liten en en gang …

Loading

Utslipps-forvirring

Lista Renewable Energy Park, Morrow

Det finnes pr i dag 2 metoder som staten bruker for å regne ut CO 2 – utslipp knyttet til arealbeslag. Til tross for at metodene gir betydelig forskjeller i utregningene er begge brukt av staten, «ja takk, begge deler».

Miljødirektoratet (MD) bruker retningslinjer fra FNs klimapanel (IPCC) til å beregne sine nasjonale klimagassutslipp og karbonopptak.

Den samlede klimakonsekvensen av tiltaket er anslått til en total på ca. 6658 tonn CO 2 – ekvikalenter over en periode på 20 år, om en legger Miljødirektoratet sin metodikk til grunn.

Den andre er utviklet av Asplan Viak, på oppdrag av Statens Vegvesen utviklet en for å beregne av utslipp knyttet til beslagleggelse av ulike typer arealer ved etablering av veginfrastruktur ved vegbygging.

«Metoden ble videre tilpasset for inkludering i Vegvesenets verktøy EFFEKT for samfunnsøkonomiske kostnads-nytte-beregninger, og har nylig blitt videreutviklet og inkludert i et omfattende verktøy for livsløpsvurdering av veginfrastruktur; VegLCA. EFFEKT benyttes per i dag i alle utredninger av vegprosjekter i Norge, og verktøyet VegLCA skal i nær fremtid tas i bruk, i første omgang internt i Vegvesenet.»

Fra dokumentet Klimagassutslipp Hellemyra 20.03.2020 som jeg har fått fra kommunen: «I denne rapporten (Asplan Viak) er utslippskoeffisientene representert med 121 kg CO 2 /m 2 for grunn myr (30-100 cm torvlag) og 346 kg CO 2 /m 2 for djup myr (>100 cm torvlag). En arealbruksendring av myrområdet, med et areal på 223,7 daa, vil henholdsvis føre til utslipp på 27 068 og 77 400 tonn CO 2 . I følge NIBIO er hele myrområdet definert som djup myr.

Det vil si at denne metoden anslår klimakonsekvensen av tiltaket til ca. 77 400 tonn CO 2 – ekvivalenter. Den viktigste forskjellen på metodene ser ut til å være at den siste ikke legger et 20-års perspektiv til grunn, men ser på den totale mengden CO 2 som finnes i den aktuelle arealtypen og forutsetter at alt karbon frigjøres til atmosfæren.

Metodikken til Miljødirektoratet tar heller ikke høyde for at myrer har ulik dybde. Det er likevel naturlig å legge Miljødirektoratet sin metodikk til grunn da dette er den offisielle og nyeste metodikken for endring av klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer.»

Det kan se ut som om shopper rundt etter den løsningen som passer deres ønsker best, i stede for å la tvilen komme Lista-naturen til gode. Nå er ikke jeg klimaforsker, men dette viser at dette ikke er så enkelt og bra for naturen som Abrahamsen og co synes å tro. De er, meg bekjent, ikke klimaforskere de heller.

depositphoto

Loading

Avisen Lister, en vaktbikkje?

Lokalstoff Farsund, Morrow

«Fjerde statsmakt er en uoffisiell betegnelse på pressen som referer til medienes selvpålagte rolle som samfunnsovervåker. Pressen skal avsløre maktmisbruk gjennom den såkalte «vaktbikkje-rollen.

Begrepet «den fjerde statsmakt» knytter an til prinsippet om delingen av statsmakten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende-myndighet, se maktfordelingsprinsippet.»
-Store Norske

Vi har i Farsund avisen Lister, som etter å ha skiftet navn tok mål av seg å bli en distriktsvis. Det er ikke bare nedslagsfeltet som ble forandret. De skiftet også rolle. Fra å være vaktbikkje og sette søkelys på makta har de gått til å bli et organ for fremme av næringslivet i Lister. Og da helst de «store». Den panegyriske hyllesreportasjen av Stangeland er et strålende eksempel på hvor solidariteten til avisen ligger. De er over seg over hvor fantastisk det er å ha en milliardær som tilbringer 3-4 uker i kommunen i året.

Vi så det i Marin Elektrosaken der de var opptatt av om velforeningen i Nedre Danefjell var med på klagen. Da måtte nestleder ut og avsløre Wikørens løgner. Avisen selv nevnte dette ikke med et ord i etterkant.

I saken om etablering av batterifabrikken gjør de det samme. I reportasje etter reportasje opptrer de som mikrofonstativ for makta i byen, og gjentar, gang på gang, at dette er bare fantastisk. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Når de føler for å kritisere noen, er det kritikerne av makta de da kritiserer, som Naturvernforbundet.

Hva med dem selv? Dette vil jo om det blir aktuelt generere flere abonnenter og større reklameinntekter.

Hadde de gjort jobben sin, hadde de oppdaget at påstandene til ordførerne rett og slett er løgn. Men det er tydeligvis ikke interessant å etterprøve noe som helst. For de skriver i sin leder:

«Man skal selvsagt ta bekymringen for den unike Lista-naturen på alvor. Men at så vil skje har et samlet ordfører-kollegiumi Listergarantert for.»

At en redaktør er så naiv er skremmende. Når var politikere de beste sannhetsvitner? Nå er det ikke lenge siden avsløringene om at Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. I stede for å sjekke tar redaktøren ordførernes utsagn for god fisk, og jeg kan ikke annet enn å tolke lederen som at han går god for dem. En rask titt i den nevnte studien hadde fortalt ham det som står der er motsatte av det ordførerne påstår.

Man bare vet at vi aldri vil få noen som helst avsløringer av makta fremover fra den kanten, men om en innbygger prøver på det, kan man stole på at Lister vil gjøre det de kan for å prøve å diskreditere, latterliggjøre og fremstille vedkommende som løgner. Det er det for eksempel noen i Nedre Danefjell som har fått smertelig erfare.

Havaas og makta.

Loading

Kreative ordførere

Lista Renewable Energy Park, Morrow, , , , ,

For å få gjennomslag for batterifabrikken og de neste byggetrinn gikk Listerordførerne sammen og forfattet et leserinnlegg der de viser til en studie av konsulenttjenesten Sweco som miljø-alibi. Jeg har, etter flere e-poster, omsider fått sett studien fra 14.12.2018. Og det eneste som ordførergjengen imponerer med er deres fantasi og kreativitet.

Studien konkluderer bl.a med: (mine uthevinger)

«For tema naturmangfold vil den intakte delen av Hellemyra og tilstøtende natur med middels verdi bli nedbygget. Selv om verdiene er middels store er omfanget av inngrep stort, konsekvensen antas også å være målbar utenfor planområdet for fugl, så konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.«

«Dersom det lar seg gjøre å fundamentere bygg på peler og unngå massive inngrep med masseutskiftning og utfyllinger, vil det være mulig å opprettholde en viss biologisk verdi i noen deler av planområdet. Særlig dersom fotavtrykket til hvert enkelt bygg ikke er så stort og byggene ligger med god innbyrdes avstand. En løsning der mest mulig av det biologiske mangfoldet kan opprettholdes vil også være trivselsskapende for brukere av byggene.»

ble til:

«Farsund kommune arbeider nå med en reguleringsplan for området der hensynet til industriutbygging kan skje i synergi med naturverdiene i område. En innledende studie har vist at det vil være mulig å øke grunnlaget for biologisk mangfold i omgivelsene til planlagt industri gjennom gode terreng-, vann- og våtmarkstiltak. Verken utbygger, kommunen, regionale myndigheter eller innbyggerne vil akseptere en løsning som ikke tar hensyn til naturverdiene på en god måte.»

Det stikk motsatte. De eneste spor av forbedring man kunne oppnå er å åpne Orebekken:

«Fuktige myrdrag, bekker, kanaler og sumpmark er viktige for biologisk mangfold og bør så langt det er mulig ivaretas også ved en eventuell utbygging. Alt overflatevann som ikke pr i dag føres i rør bør fortsatt få strømme i åpne løsninger. Bekkeåpning vil være et positivt kompenserende tiltak for biologisk mangfold der dette er mulig.»

Det trenger vi ikke bygge en batterifabrikk for å få til. Og Lister har publisert bilde av en tilsvarende fabrikk, og det er ikke akkurat en små og spredd bebyggelse egnet til å fundamentere på påler bildet viser.

Å fremstille dette til å bli en velsignelse for Lista-naturen er meget kreativt. Eller på godt gammeldags norsk: regelrett løgn!

depositphoto

Loading