Vi har tidligere sett at Hugseng fikk lov til å gjøre som han ville i 100-metersbeltet på Øyhovden, etter å ha holdt på ulovlig. Han fikk en bot som med min økonomi tilsvarer noen hundrelapper.
Nå viser det seg at Stangeland, investoren bak bl.a Marin Elektro, Olav Stangeland, har fylt ut sand i sjøen utenfor sin eiendom på Berghøydne i Spindsfjorden. Noe som krever dispensasjon.
Da dette kom kommunen for øre, tok de kontakt for å opplyse om at han kunne søke i ettertid, så ville alt være i orden.
Det følger av klar praksis at man ved behandling av søknad skal se bort fra at tiltaket er gjennomført. At tiltaket er gjennomført skal følgelig ikke tillegges betydning ved behandlingen.
Med andre ord, har man nok penger, så kan man bare sette i gang, så vil kommunen ordne de formelle etterpå.
Fylkesmannen i Agder skriver i brev datert 25.05.20 blant annet at: Det er en egen forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Saken er drøftet med saksbehandler for denne forskriften. En har kommet til at tiltaket er såpass lite at en ikke vil kreve egen søknad etter denne forskriften.
Vi har vurdert tiltaket opp mot de nasjonale og regionale interesser vi er satt til å ivareta. Tiltaket er uheldig i forhold til de interessene som skal ivaretas i strandsonen, særlig i forhold til naturmiljø. Det er likevel et så begrenset tiltak at vi mener det ligger innenfor det kommunen kan avgjøre.
Nesten så de beklager uleiligheten Stangeland måtte utsettes for.
«Mange bekker små gjør en stor å.» Et lite tiltak er et lite tiltak, men det er både stor og små tiltak som sakte men sikkert bygger ned naturen, det er derfor vi har verneregler. Men de virker å oppfattes som utfordringer som det går sport i å omgås. Eller regelrett ignoreres, da gjort er gjort, og konsekvenser i ettertid er sjelden. Og det er et utbredt problem, i følge Økokrim. Men det gjelder å holde seg inne med de som sitter på pengesekker, de kan jo finne på å bruke distriktet til å øke sin formue.
I Lister kan man lese i leder fra 2. januar at det eneste avisen har lært av pandemien er verdien av internasjonalt samarbeid. «Hundre år etter spanskesyken har verdenssamfunnet høstet dyrekjøpte lærdommer. At pandemikampen krever et forsterket, forpliktende internasjonalt samarbeid, burde være synlig for enhver. Den mest lovende erfaringen er vaksinene som lot seg frembringe på rekordtid, i et samspill mellom legemiddelindustri og myndigheter, med EU i en viktig rolle.«
Den aller viktigste lærdommen ser ut til å ha gått under radaren til Havaas, nemlig at naturen faktisk ikke tåler vår behandling av den, ikke tåler vekten av vår sivilisasjon …
Leirraset i Gjerdrum er en tragedie som dessverre rammet mange familier i romjula. Og den kunne ha vært unngått:
Hydrogeolog Steinar Myrabø advarte allerede i 2008 om «betydelige erosjonsproblemer» i boligfeltet Nystulia i Ask i Gjerdrum.
«– NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014.»
«Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.
Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.» VG 30.21.2020
Dette fremstår som lite annet enn å trikse med en reguleringsplan som i utgangspunktet ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. Det er bare å omformulere: «– Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bolig og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet, konkluderte rådmannen.»
Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.
For Flyparken forelå det en studie i 2018 fra konsulentfirmaet Sweco som bl.a konkluderte med:
«… konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.»
Så kom det en ny en i 2020, fra Terrateknikk som stort sett går ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler og liknende. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra ville få for dyre- og planteliv, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr. Kjekt med valgfrihet og markeder.
Den var den Listerordførerne mente viste at en giga-fabrikk ville øke naturmangfoldet. Nå ble det heldigvis ingen giga-fabrikk, men de ønsker fremdeles mye industri der ute. Utbyggingen av landet blir stadig mer desperat, dispensasjoner gis og innsigelser trekkes på løpende bånd, kan man få inntrykk av.
Og etter som jeg kan se, florer det av konsulenttjenester der ute for dem som vil få igjennom prosjekter i områder som er vernet, beregnet som risikable, er friluftsområder eller har verdifull og sårbar natur. Eller hjelp til å møte og omgå innsigelser. Og Listerkommunene har beriket noen av disse med rundt en halv million for å grønnsminke sine utbyggingsplaner.
Flere har også reagert på at flere av boligene er foreslått innenfor strandsonen, 100 meter fra sjøkanten i Bastuvika i Spind. Fylkesmannen i Agder kom med innsigelser, for så å trekke dem, uten å egentlig gi en skikkelig begrunnelse i artikkelen.
De som prøver å beskytte oss fra tankeløs utbygging blir beskyldt for å ødelegge for velmenende gründere, ødelegge for de som «vil få noe til». Vel, de har faktisk en hensikt med «forstyrrelsene» sine. På tide at de blir tatt på alvor.
Og de utslagene av klimaforandringene som ble spådd her til lands ser ut til å være i gang. Mildere, villere og våtere, og NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, varsler at «Klimaendring vil medføre flere skred i løsmasser, i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser.»
«Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.» Dagsavisen 30.12.2020
Da får økt nedbør stor betydning.
Konsekvenser av våtere vær, dyredøden og privatisering av strandsonene er bare noen av grunnene til at slike varslinger og innsigelser må tillegges større vekt enn utbyggeres behov. I Bastuvika er det en forutsetning at feltet blir sjønært fra utbyggers side. Og 100-sonevernet legges da lett til side, og de får det de peker på.
Heldigvis er det noen huseiere i sentrum som tar det ansvaret som kommunen ser ut til å mangle, hedre vår stolte historie med mer enn ord, og restaurerer Torvgaten 1B til sin opprinnelige prakt. Vi har enda ikke sett innvendig, men fasaden har bare etter som jeg kan se noen nyanseforskjeller fra slik den så ut i 1937. Og skal være en så og si gjenreist kopi av et bygg fra tidlig 1800-tallet.
Og det stopper ikke med bygget: «Det blir en kald dag i helvete før jeg leier ut til en kjede.» De ønsker to tre lokale virksomheter som ikke må sette opp glorete skilt pålagt fra et hovedkontor.
Dett er en gledelig kontrast til hvordan kommunen forholder seg til utbygging, og jeg håper at lokale aktører kan overleve her, til tross for konkurransen fra Amfien og Handelsparken.
Men da bør byen innbyggere ta utfordringen og i stede for å klage på et dødt sentrum, prioritere de butikkene som ligger utenfor vederstyggeligheten på Nordkapp, omtrent de samme greia som ligger i Flekkefjord og flere andre norske byer, selv om det kanskje koster noen få kroner mer. Ellers mister vi dem. Det er det som er i ferd med å skje. Når private aktører som Ingeborg Spinnangr Andrup og Petter Andrup ikke tar de enkle løsningene som gir mest profitt, men viser ansvar for vår felles kulturarv i kamp mot lokal og global kapitalisme, er det vår ansvar å støtte dem og de lokale aktørene som forhåpentligvis kommer.
I august 2020 kom studien Lokale virkninger av vindkraftav Menon Economics. Selv om de har benyttet forenklede metoder og dette dermed ikke er en endelig dokumentasjon på konsekvensene av opprettelse og drift, er det likevel interessant å se på hva de kom frem til.
«Positive virkninger:
Direkte økonomisk aktivitet skapt av anlegget: arbeidsplasser, skatteinngang, grunneierkompensasjon og økt lokalt forbruk. Anslått til 5-10 mill. kr i året.
Noe økonomisk aktivitet som følger av nye veier: beite- og tømmervirksomhet.
Sannsynlig økning for friluftslivs-/rekreasjons-aktiviteter som er knyttet til fot-/sykkelbruk på nye veier, og/eller grunnet interesse for å se vindkraftanlegget. Mulig mest personer som tidligere ikke brukte området.
Negative virkninger:
Potensielt sterk støypåvirkning på ca. 50 bosatte og 80 fritidsboliger, samt for friluftslivsutøvere i området. Ytterligere 46 bosatte og 35 fritidsboliger vil også kunne være støypåvirket.
Betydelig landskapspåvirkning for ca. 370 naboer og 230 fritidsboliger(<3 km) og synlighet for boligene til ytterligere 9500 personer og 1500 fritidsboliger (3-10 km). Langt flere personer vil også kunne se anlegget fra egen bolig eller fritidsbolig og områder hvor de ferdes (<20 km).
Endret fysisk miljø og støyforhold har sterkt redusert verdien av området som friluftslivsområde. Det er ikke gjort undersøkelser, men bruken av området til tradisjonelt friluftsliv er trolig sterkt redusert. Kommunen kategoriserer vindkraftanlegget som et C-område.
Det er landskapsmessige og geologiske verdier i og nær vindkraftanlegget. Det er to naturreservater, ett marint verneområde og ett landskapsvernområde under 1 km fra nærmeste turbin, som bla. inneholder flatmyr, gjen-groingsmyrer og fuktheier av nasjonal verneverdi og ett unikt marint område. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og andre landskapsmessige og geologiske verdier.
Det er betydelig artsmangfold i og nær vindkraftanlegget, særlig fugl. Det er registrert 6 og 2 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse under 1 km fra nærmeste turbin. Ytterligere 24 og 12 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse er registrert i en avstand på 1-5 km fra nærmeste turbin. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og annet biologisk mangfold.
Det er betydelig artsmangfold i og nær vindkraftanlegget, særlig fugl. Det er registrert 6 og 2 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse under 1 km fra nærmeste turbin. Ytterligere 24 og 12 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse er registrert i en avstand på 1-5 km fra nærmeste turbin. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og annet biologisk mangfold.
Det er kulturverdier nære vindkraftanlegget. To kultur-landskap ligger ved anlegget og er vurdert til å «svært verdifulle», hvorav Vest-Lista er ett av 45 «utvalgte kulturlandskap» i Norge. Det er også en rekke registrerte kulturminner under 3 km fra nærmeste turbin, deriblant jernaldergården Penne og kystgården Sigersvoll. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse kulturverdiene.»
Selv om de ofte konkluderer med «usikkert i hvilken grad anlegget påvirker …» viser dette noe sikkert, hvor mye sårbar natur som berøres. Og at det påvirker livskvaliteten til endel av naboene.
I Luftslottsaken har kommunen og Yvonne Loùa blitt enige om en avtale som skal til politisk behandling.
«Han [Advokat Svein Erling Jensen] er imidlertid klar på at kommunen ikke har inngått denne avtalen for å være «snille», men fordi det var det de måtte gjøre for å rydde opp i saken. Dette bekrefter også ordfører Abrahamsen.
– Loùa fikk et startlån ved hjelp av Erik Frøysnes. Det burde aldri vært gitt. Kommunen fulgte ikke med i timen. De hadde ingen kontroll; det var ingen takst og ingen fakta ble sjekket. Det burde ha vært gjennomført en befaring i bygget for å få oversikt over hva dette faktisk var. I stedet er det blitt stolt blindt på Frøysnes og fremlagte papirer uten at egne vurderinger er gjort, påpeker advokaten.» Lister 23.12.2020
Og jeg undres, her slakter ordføreren kommunen, men kan ikke se at noen som helst må ta konsekvensene for sin inkompetanse. Frøysnes må ha gapskrattet hele veien til banken. Han lurte også dem til å selge seg sykehuset uten å legge det ut for salg og solgte for 6,3 mill mer enn han fikk det for. De ble advart mot mannen for 3 år siden:
«Hvordan Frøysnes, gitt den økonomiske ståa i selskapene han eier, har fått på plass finansiering til å kunne kjøpe og renovere sykehusbygningen, kan man jo undre seg over. At han heller ikke vil røpe hvem som er med som partnere, gir også grunn for refleksjoner. I budet krever Frøysnes at kommunen bekoster ny vei opp til Varbak fra sørøst «med en utvidelse av tomten». Bør ikke alarmen snart gå på Husan?» Leder Lister 22.11.2017
Som å stjele sukkertøy fra småbarn.
Og disse er det som er vårt forsvar mot grådige investorer …
29. november er Wormsen fra Farsund SV ute og problematiserer at servicekontoret på Husan blir digitalisert i ekspressfart, og det at hun som folkevalgt ikke engang har fått noen informasjon om dette. Nok et eksempel på at hverken borgere eller folkevalgte har så mye å si når makta på Husan handler etter egne interesser.
Etter å ha lest eventyret til Lister-ordførerne i deres leserinnlegg om etablering av batterifabrikk kontaktet jeg kommunen for å få et eksemplar av studien som de mente konkluderte med at en gigafabrikk på Hellemyra ville redde mangfoldet der ute. Først visste ikke saksbehandleren hvilken studie det dreide seg om. Og henviste meg til en ekstern aktør. Jeg syntes det var underlig, da det var han som fikk e-posten jeg sendte til kommunens post@-adresse, at han ikke kjente til dette.
Jeg kontaktet Sweco, og fikk følgende beskjed «Våre utredninger er under arbeid, så jeg kan ikke oversende de før de er ferdige. Da vil planen sendes på høring og alle utredninger gjøres jo da tilgjengelig». Jeg kontaktet kommunen, og etter purring fikk jeg en rapport som konkluderte udelt negativt med utbygging i våtmarka på Lista.
Så viser det seg at jeg har fått feil rapport. Klarer å få tak i den riktige, som ikke er det gospelen som Arnt og co vil ha oss til å tro. Jeg sender e-post til saksbehandler hvorpå jeg uttrykker undring, får ikke svar, purrer, for så bli skjelt ut på telefon. Sender klage og purring på klage til kommunen. Ingen svar.
Men de forteller i sine etiske regler de vedtok 17.12.2020 at
Farsund kommune legger vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Ansatte og folkevalgte skal opptre på en respektfull måte både på arbeidsplassen, i folkevalgte organer og utad i kommunikasjon med innbyggerne. Hver enkelt arbeidstaker eller folkevalgte har et ansvar for at disse prinsippene etterleves. Reglene har til formål å sikre en god praksis og felles standarder
▪Vi lytter til innbyggernes innspill gjennom dialog og brukermedvirkning ▪Vi informerer og kommuniserer med klart språk slik at folk flest forstår ▪Vi informerer på en korrekt, fullstendig og pålitelig måte
Da har de sitt alibi i orden, og kan oppføre seg som de ønsker.
Vi tar hensyn til miljøet og bidrar til reduksjon av energibruk og klimautslipp påstår de også. Skal man le eller gråte?
Kan ikke tolke dette som annet enn at de vil tumle i vei i fred uten brysom innblanding fra sine oppdragsgivere, byens innbyggere.
Og så fikk vi ny journalist på Luftslott-saken, som heldigvis er mer kritisk enn Arnt’s gamle hoffreporter. Nå konfronterer de ordføreren med sine uttalelser, som, ikke overraskende, bortforklarer og bagatelliserer. «Mulig jeg har vært utydelig». Han kan ikke engang ta fult ansvar. Han har vist seg som slurvete og egenrådig før, som møblene i kommunestyresalen var et godt eksempel på, og det også ble stilt spørsmål ang hans behandling av Farsund 365.
Han viser i disse eksemplene at han ikke alltid ser nødvendigheten av å følge spilleregler og politiske prosesser og vedtak om han får «en god idé». Men bruker solo-utspill som PR-stunt før han vet om han har politisk støtte for sine kreative utspill.
