Statsforvalteren i Agder kom i desember med ny innsigelse til reguleringsplanen til Lista Renewable Energy Park.
«Planforslaget medfører negative konsekvenser for flere nasjonale interesser, så som landbruk, naturmangfold og klima, og innebærer følgelig en større negativ belastning på området samlet sett.»
Innsigelsen kan leses her.
Farsund kommune fremstiller seg i media og egen propaganda som en kommune som setter naturen i høysetet. Nå har jeg, etter å ha fulgt det politiske liv i byen en stund, problemer med å se hva de legger til grunn for sine påstander. Så jeg tok for meg Årsbudsjett 2022, økonomiplan 2022-2025 for å se om dette kanskje kom frem der.
Det første som slo meg var at hverken naturen eller miljøet hadde et egen kategori. Hvorfor ble snart klart, det er ingen poster som hadde passet inn under en slik overskrift. De som er relatert til natur og miljø er følgende:
Dagsturhytta 2022 – 300 000
Huseby WC og rasteplass 2024 – 300 000, 2025 – 1 000 000
Kystbyen/stier 2022 – 300 000, 2023, 2024, 2025 – 500 000.
Vita Velo – sykkelparkeing, rasteplasser 2023 – 500 000
Vita Velo – parkeringsplasser 2022 – 200 000
Turvei Ulgell – Indremyra 2023 – 750 000
Mosvoldtjern – tilrettelagt raste/badeplass. 2023 – 300 000
Enøktiltak 22-25 – 200 000
Alle tiltak i forbindelse med natur er inngripen i naturen for å lette vår tilgang til friluftsliv. Alt er av hensyn til oss, ikke naturen.
For miljø og klima bevilger de «hele» 200 000 kr på 3 år med Enøk-tiltak. Det er ikke mer enn det som parkeringsplasser til friluftsaktiviteter får. Videre settes det av til parkering i Farsund i 2022 13.000 000 kr. For 2021 var beløpet 20.000 000. Bobilcamp – Alcoaparken og i Vanse i 2022 – 2.000 000. 1 000 000 til el-billader ved Lista fyr i 2022 og 2023. Alle bilbruk-fremmende tiltak. Og selv om el-biler ikke avgir utslipp av CO2 under kjøring, så må produkter produseres og skrotes, og de prosessene er langt fra utslippsfrie eller grønne, spesielt batteriet. Disse bilene sliter også dekk, asfalt og trenger veier, parkeringsplasser og de fleste samme fasilitetene som bensin- og dieselbiler.
Men i motsetting, generer kommunale investeringer for energi-påfyll-stasjon for å lokke til seg turister, noe som ellers pertoliumsselskapene tar seg av med sine bensinstasjoner. Ikke akkurat småpenger heller, 2 millioner over to år.
Og så er det Hellemyra da, som så gjerne skulle omformes til industriområde. Heldigvis holdes de utbyggingskåte enda i tømme av Statsforvalteren. Det grøsses ved tanken på nasjonalpark, for vi har allerede nok hindringer for næringsutvikling.
Dette styrker mitt inntrykk av at det Farsund er best på er såkalt «nytale», der hvordan man fremstiller forhold er viktigere en fakta. Bare man kaller noe grønt og bærekraftig så er det det.
Som Aijna Wormsen fra SV påpekte i siste kommunestyre, Farsund har som motto «Best på natur og det gode liv». Vi skal ikke bare være gode, men best. Det dette budsjettforslaget forteller, er at det kun er i hodene på våre politikere vi er det, at vi ikke er i nærheten.
Det ble levert alternative budsjett og verbalforslag. I fellesforslag Ap, Sp og Krf er det ingen grønne tilleggsforslag. Heller ikke i Farsund FrP, Høyre og Venstres felles budsjettforslag, Ingenting som engang minner om grønne forslag. Ikke engang fra Venstre.
Den eneste som viser engasjement for vår etterkommeres fremtid er nevnte Wormsen. Hun og partiet foreskår å omdisponere midlene til bobilparkering til tiltak, som om ikke er grønne i seg selv, men i det minste til nytte for lokalbefolkningen, i motsetting til bobiler. Og hun har det beste forslaget av alle: «Farsund Kommune skal aktivt ta i bruk FNs bærekraftsmål på alle nivåer av sin virksomhet.»
Noe som burde være selvsagt. Men neppe blir tatt hensyn til, selv om de enstemmig vedtok dette. Budsjettet forteller en annen historie. Et strålende eksempel på hvor fjernt fra virkeligheten politikk har blitt. Vedtaket er også i teorien en gylden mulighet for Lister å stille politikerne til ansvar, noe som er like lite sannsynlig. Dessverre.
Dette vedtok de etter Stasholderens 2. innsigelse til Lista Renewable Energy Park, som bl.a. sier:
«Planforslaget slik det foreligger vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling av arealene i Listerregionen. For å kunne anses som bærekraftig må det i større grad tas hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, da spesielt fugl. Vi finner det uheldig at FN sine
bærekraftsmål overhodet ikke er nevnt i planbeskrivelsen, og at det her ikke er gjort noen vurderinger av planforslaget opp mot bærekraftsmålene».
Det blir spennende å følge alle bortforklaringer og fantasifulle tolkninger som vil komme som følge av vedtaket.
Og for å betale gildet vedtok kommunestyret å oppta lån med inntil 70.000 000 til dekning av utgifter på investeringsbudsjettet. I følge årsberetningen fra 2020 var gjelden på 1 001.562 000. Er dette bærekraftig? De hadde i 2020 som mål å få gjeldsgraden ned under 80%. Hvordan ligge de an, mon tro?
Leser i Lister24 desember at Kydland (Krf), Viken (SP) og Buch(AP) foreslår å bygge en ny kunstgressbane i Alcoaparken. Som ledd i tiltak for å gjøre parken moderne og attraktiv.
Jeg mailer gjør Kydland og Viken og gjør dem oppmerksom på at vi nå har plast over alt, i vann, luft, jord, i både dyr og i oss, og spør hvordan de har vurdert dette forslaget i forhold til at kunstgressbaner er et av de største kildene til mikroplast, med dokumentasjon.
Viken har svart. Rådmannen foreslo å bruke penger for å «lappe på den slitte og umoderne banen ved ungdomsskolen i Vanse», som er en gressbane. For å spare penger forslår de å heller bygge nye bane i «moderne og miljøvennlig materiale».
Jeg ser senere på kommunestyremøtet på nettTV. Det sier Kydland at det skal utredes om det finnes andre mer miljøvennlige granulater. Hvorfor? Vi har alt et materiale som ikke avgir hverken gift eller mikroplast, som ikke krever strøm eller annen transformert energi, ikke må hverken produseres eller fraktes, og dermed ikke kan bidra til hverken uverdige arbeidsforhold, utslipp av miljøgifter, trenger ingen emballasje, men må klippes.
Det de heller burde foreslå er å fjerne de andre kunstgressbanene vi har, for det burde være viktigere at vi stopper tilførselen til kretsløpet enn å være så opptatt av å fremstå som tidsriktig i forhold til teknologi.
Det er ikke bare mikroplast som er problematisk, forskere ser nå, etter at vi har pakket inn det meste av vår mat i plast i flere ti-år nå, at plasten slipper ut tusenvis av kjemikalier, mange av dem giftige. Som forbindes med stadig flere sykdommer. Likevel pøser vi på med stadig mer, og klapper oss selv på skulderen når vi forbyr en mikroskopisk del av den og plukker innimellom på utvalgte strender.
Men det er vel ingen grunn til bekymring, snart kommer det Grønne skiftet der teknologien redder oss fra alt ondt …
Det blir stadig mer absurd å følge med på det politiske liv i Farsund. Rødt fikk inn en representant i kommunestyret, og de gjør en innsats for å lekeplassene i kommunen. Vel og bra. Men ellers er det tynt, de virker ikke ha noen som helst mening rundt næringsutviklingen i distriktet, og dere holdninger rundt koronapandemien er mildt sagt underlige. De ville arrangere fest i høst da vi trengte noe å se frem til.
Så hadde vi som kjent ikke noe å feire, og kommunestyrerepresentanten gikk ut på Facebook og sammenliknet de som kjemper for å stoppe smittespredning med nazistenes «undertrykking av befolkningen». Synspunkter som oftest fremsettes av høyreekstreme og kristenfundamentalister.
Og det siste er at en høyrerepresentant er ute å påpeker for en AP-ordfører at det er uheldig at et firma som har som sin forretnings-modell er å bistå bedrifter som søker om offentlige midler også skriver saksfremlegget som gjelder dem som har søkt. Lister Nyskaping gikk også inn for høyere beløp enn de hadde søk om.
Er der rart man blir forundret?
Bilder fra Hellemyra – oppdatert for mobil
Foto N.N.
Innsigelsen fra Statsholderen var ren slakt av områdeplanen for Lista Renewable Energy Park. Hele greia er en intet mindre enn en skandale. De har hatt godt tid på seg, de har saksbehandlere og jurister til rådighet. Ordfører og investorer har vært involvert. Og det er utarbeidet flere studier fra to konsulentbyrå, og dette er det de får til? Hva har det kostet av skattepenger?
Det er ikke engang deres første forsøk, i brev av 20.11.2017 gav da Fylkesmannen i melding til innspill til oppstart av reguleringsarbeid der de bl.a skal ha påpekt at forholdet til eventuell forurenset grunn måtte avklares, konsekvenser for nærliggende naturreservat måtte utredes, og at Hellemyra bør vurderes bevart og videreført som myr. Det ble også påpekt at dyrka mark er en knapp ressurs, og med det håp om at konsekvenser for landbruket ble grundig utredet.
Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn 05.05.2020. Der ble det påpekt mangler med kunnskapsgrunnlaget og med konsekvensutredninger. Kommunen sa seg enig i behovet for grundigere utredninger. De ble fortalt hva de måtte forbedre. Så ender det hele likevel i et mageplask. Ser dette ut som noe annen enn ren inkompetanse? At dette ble utarbeidet og sendt er en gåte for flere enn meg.
På toppen av alt er de overrasket over innsigelsen. Når man med et halvt øye kunne se at dette ikke holdt vann. I Lister går de over innsigelsene med harelabb, i deres nærsynte dekning nevnes ikke de konsekvensene som får konsekvenser langt utenfor distriktet, nemlig de for fugletrekket. Det eneste positive i områdeplanen var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.
Og Havaas skriver leder om 17-mai og gang- og sykkelvei-prosjektet i Kvås. Kanskje ikke så rart, han har stått på sidelinjen, trykker ensidige positive artikler på løpende bånd, heiet på aktørene og snakket om Lister-ordførernes naturgaranti på lederplass, og er nå sammen med ordføreren tatt med buksene nede. Ikke noe pent syn, men nå ser vi i alle fall hvem som har et godt tak på ballene deres. At dette er det som vi har av portvaktene mot grådige investorer lover ikke godt for noe som helst.
Arnt vil løse innsigelsene ved å gå i dialog med statsforvalteren. Hva skal de forhandle om? Ny trasse for trekkfuglene? Redefinere mengden CO2-utslipp ved masseutskifting i myr? At prosjektet fortjener å legge beslag på mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig nasjonalt?
Jeg har gjort et forsøk på å komprimere kritikken.
De mener ut i fra en faglig vurdering at en realisering av planene vil føre til store tap av habitat og redusere flat-Lista’s bæreevne som funksjonsområde for fugl, mange av dem rødlistede. Videre at planen ikke inneholder vurderinger av i hvilken grad konsekvensene for truede og sårbare arter påvirker de nasjonale forvaltingsmålene jf. Naturmangfoldloven §5. Mens resultatene fra utredningen og nedgangen i flere arter tilsier at dette er svært relevante vurderinger, og at etter deres vurderinger vil planene ville kunne virke negativt inn på de nasjonale forvaltnings-målene.
Samlet sett anser Statsforvalteren det som en for stor risiko å tilrettelegge for en arealbruk som i stor grad øker den samlede belastningen for fulg på Lista, og som i ytterste fall kan gi negative konsekvenser for trekket langs den sørlige hovedtrekkruten. Å legge til rette for tiltak som vil kunne hindre måloppnåelse for nasjonale forvaltningmål for en rekke arter, er videre ikke i tråd med nasjonale rammer og føringer. (s3)
De påpeker også at det ikke er sammenheng med kommunedelplanen og områdeplanen, der områdeplanen setter konsekvensnivået til «stor til middels negativ konsekvens», mens kommunedelplanen sier «svært stor negativ konsekvens». Det samme gjelder omtalene av konsekvensene for delområdene flat-Lista, Slevdalsvann naturreservat og våtmarks-arealer innenfor planområdet utover Hellemyra. De kan ikke se at dette faglig sett er godtgjort for på en troverdig måte. (s3-4)
De kan helle rikke se at det er faglig grunnlag for å vektlegge de avbøtende tiltakene så stor vekt ved fastsetting av påvirkningsgrad og samlet konsekvensnivå. De viser til at å utelate arealer fra nedbygging ikke kan regnes som kompensasjon, men er plangrep som kan senke konsekvensnivået noe.
De viser til at overvanns-håndtering og beplantning i kan fungere i urbane miljø, men at de ikke eksisterer dokumentasjon på at «grønne tak» kan kompensere for tap av naturlig habitat for fugl. De stiller seg også spørrende til vurderingen av tiltakene som «betydelig forbedring» av «øvrig våtmark». Videre sier de at dammene og bekkene som planlegges vil kanskje være gunstig for insekter, amfibier og fisk, men vil neppe kompensere for nedbygging av flere hunder mål med uforstyrret våtmarks-habitat med stor verdi for fugl, fugl som er vare for forstyrrelser. De anser ikke nevnte tiltak som relevante, og ut i fra deres faglige vurdering ikke vil påvirke konsekvensgraden nevneverdig. De mener også at det knytter seg stor usikkerhet rundt hvilke skadereduserende tiltak som faktisk vil bli gjennomført.(s4)
Den samlede belastningen for fugl og naturmangfold er er ikke inkludert i vurderingen av påvirkning og konsekvensnivå, noe som er en metodisk feil. Det er også behandlingen av 5-kitemill-turbiner, der kommunen har innvilget dispensasjon, men noen av disse turbinene er påklag av Statsforvalteren, og saken er ikke avklart. (s5)
De anser den samlede belastningen av planforslaget for myrarealet i Hellemyra og rund som stor. De kan ikke se at nedtoningen av konsekvensnivået i konsekvensutredningen er faglig godtgjort for. Konsekvensene for Slevdalsvann er fremstilt tvetydig. Den økologiske kontakten med Hellemyra vil brytes, og anleggsperioden vil påvirke reservatet. De kan ikke se at påvirkning og konsekvens er faglig begrunnet. Og at vurderingene virker ubegrunnet tonet ned og gir et feilaktig positivt inntrykk av konsekvenser. (6-7)
De kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltak i nevneverdig grad kan påvirke konsekvensnivået for planforslaget. De kan ikke se at det i planens dokumenter er foretatt konkrete vurderingen av planens konsekvenser opp mot naturmangfoldloven for naturtyper og økosystemer, (nml) §4 og §5. Vurderingene som er gjort etter nml. §9 vurderes som ufullstendige da de ikke tar nok hensyn til den usikkerheten som fremholdes i konsekvensutredningen i forhold til negativ påvirkning på internasjonalt viktig fugletrekk. (s7)
De konkluderer med at det aktuelle planforslaget vil gi en stor negativ konsekvens for Hellemyra, som er en truet atlantisk høymyr og Slevdalsvannet og vil såledels ha negativ innvirkning på et internasjonalt viktig våtmarkssystem.
Det er 561 dekar fulldyrka jord som ønskes omdisponert, det er mer enn 1/8 av jordbruksarealene som maksimalt er tillat til omdisponering årlig. Det burde ha blitt gjort en meget grundigere utreding av konsekvensene for jordvern og landbruk. (s8)
I klassifisering av jordsmonn har de ikke tatt hensyn til klimasone, som i følge stortingsmeldingen om landbruk og klima (LDM, 2009) er et sentralt premiss for å vurdere verdi av jordbrusressurs, noe Stasforvalteren anser som en sentral svakhet ved planforslaget, det er også unnlatelsen av å vurdere landbruksarealene som en del av et større sammenhengende jordbruksareal. Den samlede vurderingen i planforslaget at konsekvensene for landbruk og dyrka mark vil ha middels negativ konsekvens anser de som ikke korrekt. De mener at konsekvensene utbygging vil få er «svært stor negativ.» De finner utredingen knapp og det er uklart hvorfor man endte opp på den konklusjonen som fremlegges. (s9)
Og så sies det at planområdet har i forhold til resten av Farsund kommune en mindre andel av dyrka mark, mens det i realiteten forholder seg slik at andelen dyrka jord i planområdet er 33%, utgjør det hele 10% av hele kommunens dyrka mark. (s10).
Det er ikke blitt att grep for å redusere transportbehovet, og analysen viser at mobiliteten stort sett vil bli bilbasert. Det burde ha blitt utarbeidet en mobilitetsplan. Potensialet for fortetting og transformasjon skulle ha blitt vurdert, slik regle er før nye utbyggingsområder tas i bruk. Området ligger med relativ stor avstand fra byene og tettstedene i regionen, europavei og dypvannskai, og vil øke personbil og tungtrafikk i vesentlig grad. Planforslaget er heller ikke i tråd med reguleringens forventninger til regional og kommunal planlegging. (s11)
Det er ikke utført beregninger eller omtale av konsekvenser for klimagassutslipp fra arealendringer ved nedbygging av øvrige arealer, selv om kartlegging av jordsmonn innenfor planområdet som ikke er nedbygd er stort sett karbonrike arealer. Noe det ikke er tatt hensyn til ved vurdering av planforslagets utnyttelse. Det er også tenkt å bruke store arealer til parkeringsplass, noe som er lite arealeffektivt.
For det aktuelle planforslaget er det gjort få vurderinger av landskapsvirkninger av planen, bygningenes høyde på et flatt landskap vil kunne ha en uheldig effekt. (12)
Planforslaget vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling da den ikke tar hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, spesielt fugl, at Hellemyra er en del av en sterkt truet naturtype, som i Agder regnes som kritisk truet. DE minner også om at ledninger for landbaserte oppdrettsanlegg må avklares etter plan-og bygningsloven før endelig arealbruk og utvikling av området kan taes stilling til. Ledningen fra planområdet vil måtte krysse viktige verneområder som det kreves egen tillatelse etter verneforskriftloven.
Det er også uheldig at planbeskrivelsen ikke tar for seg tilretteleggelse for barn og unge, slik det fremgår av rikspolitiske retningslinjer. Det eneste positive de fant var at det legges opp til åpning av bekkeløp i Orebekken og at det legges til rette for en biologisk funksjonell kantsone. I den store sammenhengen en bagatell.
Jeg skjems …
Foto Helge S Hansen – Motiv fra Hellemyra
Lister har begynt å ytre seg kritisk mot ordføreren, som i saken om flytting av Frivilligsentralen eller i den såkalte Luftslott-saken om Skollevollgården. Men, der ser ut som om det kun er i forhold som ikke involverer navn som Marthinsen og Mikalsen (M&M). Da er Havaas på plass og forsvarer og all kritisk sans går ut av vinduet, og vi får ukritisk fremstilling av investorenes og ordførerens visjoner. Og fiskeoppdrett er en del av det som planlegges i deres storstilte industriplaner, og de vil ha et anlegg ved fiskemottaket på Borhaug.
Der er det kamp om plassen. I følge lederen 16.04.2021 har Øyvind Adolfsen «ført en åpen kamp for å sikre seg og sine kompanjonger leiekontrakter.» Mens Lister selv fører en åpenbar kampanje for M&M. Må si at jeg synes å bruke en så bra havn til landsbasert oppdrett som ikke er avhengig av å ligge i strandkanten, virker underlig. Akkurat som å plassere tungindustri i ei våtmark. Adolfsen har mange gode argumenter for å bruke havna. Hans virksomhet vil være nyttig for slipping av båter, samt reparasjon av båter og båtrelaterte maskiner, og han sier han har opplevd en betydelig økning i etterspørsel. Hen estimerer at utbygging av slippen på Brekneholmen, samt etablering av verksted og en større slipp ved fiskemottak-bygget vil kunne generere 20 nye arbeidsplasser.
Skiper Birger Tønnessen må ut med leserinnlegg for at vi skal få relevant bakgrunnsinformasjon som at grunnen til kystverkets mudring og molobygging i sin tid var at Farsund kommune skulle ha en fiskerihavn når kommunen omregulert Gåseholmen fiskerihavn til annet formål. Samt plasseringen med nærhet til store fiskefelt i Nordsjøen. Men det viste seg dessverre at det ikke var bærekraftig for hverken mottak eller havn med den tids aktivitet. Men nå kan det forandre seg.
Båten Åge Danielsen og Øyvind Adolfsen vil erverve er en Nordsjøtråler på omkring 27 meters lengde. Den drives med to-skift-ordning for mannskapet. Til sammen seks mann. Jeg seiler selv som skipper på fartøyet og vet at prosjektet er reelt. Fartøyet har store kvoteverdier på fisk og reker.
Får Åge og Øyvind område A i Listahavn med mottak som er bygd og regulert til fiskerivirksomhet i tilknytning til mottaket, vil deres eget fartøy danne ryggraden for Lista Sjømat og deres fartøy vil ha base i Listahavn. En slik båt med reke/ fiskekvoter og leveringsavtale med Domstein Flekkerøy vil også trekke inn flere slike båter i samme kategori til Listahavn. Fiskemottaksbehovet til andre lokale aktører blir da også reetablert.
Fiskemottaket og kaiene rundt er bygd og regulert til fiskeriformål og fremstår nesten klart til bruk, og godkjenning av aktørene, som Domstein på Flekkerøy er gitt.
Ikke spør Havaas seg selv om hvorfor M&M skal ha virksomhet der også. Har de ikke snart nok å engasjere seg i? Eller hvorfor ordføreren må dra på kommunens regning, til Monaco og Nice for å fremme interessene til private aktører som figurerer med bilde hver gang avisen lister opp kommunens rikeste?
M&M vil få større profitt, uten å tilføre område noe verdi, selv om det vil gi et uvisst antall arbeidsplasser, noe konkret kan jeg ikke se at de har oppgitt. Og så vil de utsette hvit fisk for det samme vi har utsatt laksen for. Oppdrett krever areal og skape mer ødeleggelser av natur i områdene der fiskefôret dyrkes i tillegg til arealet anleggene beslaglegger.
Men det omtales som en del av de «grønne» næringene det jobbes for å få til kommunen. Motstanden mot disse store planene nevner han ikke med et ord. Og når det gjelder Marthinsen og Mikalsen, stilles det aldri kritiske spørsmål. Ikke fra ordføreren heller, som ville vekk fronter deres prosjekter, og stiller villig opp på bilde i artikkel etter artikkel i «bransjebladet» Lister.
For når man ser hvordan Lister har opptrådt, er det nærmest som bransjeblad for virksomhetene M&M er involvert i, og det er skremmende å se hvordan Lister går i strupen på deres motstandere når de eller prosjektene blir kritisert. Akkurat som de tok parti for makta i Marin Elektro-saken, der fikk ordfører, investor og aktører herje fritt, mens Lister gransket naboene og velforeningen. Og kom med feilaktig informasjon som ikke ble dementert, men måtte avkreftes av nestlederen i et leserinnlegg.
Bilder av en person ble brukt, igjen og igjen. Noe som førte til personhets på nett. Hun ble gjort til syndebukk, selv om arbeidet ble stoppet 3 ganger pga kommunes rot. Men så hadde jo Lister en stor hyllingsreportasje av hovedinvestoren fra hans sommersted i Spind. Enda han sier at han «hører til i Lyngdal». Man ser hvor lojaliteten ligger.
Når jeg søker i arkivene til Lister24 er det påfallende hvor mye dekning M&M har fått, selv i artikler om nyetableringer og formue med med mange navn figurerer stort sett M&M, alene eller sammen med andre, men de blir avbildet i avisen ofte.
Og i forbindelse med alt de gjør eller tenker på å gjøre får de lov til å utmale sine tanker og ideer uten et eneste kritisk spørsmål, de fremstilles som guds gave til kommunen. Motstandere og kritikere blir nærmest fremstilt samfunnsfiender.
Det er et utrykk som brukes mye når det snakkes om Farsunds politikk og næringsliv, de som er «innafor». Noen får ikke lov til noe som helst, mens andre bare trenger å gi signal på interesse, så får de vedtak uten å søke. Uteservering og skjenking fra butikk innvilges og bemanning av turistkontor settes ut til butikkbetjening.
Salget av flyplassen var en skandale i deg selv. Kjøperne ble sponset med 11 millioner. Den gang het avisen Farsunds Avis, og journalisten Svein Morten Havaas var på saken. I hans Salget av Lista flystasjon – Metoderapport SKUP-prisen 2004 i ettertid står det å lese:
Lista Flypark AS var «under stiftelse» da salget ble avtalt i september 2003. Selskapet ble ikke formelt stiftet og registrert i Brønnøysund før 3. desember 2002. Da med en aksjekapital på minstemålet; 100.000 kroner. Salget ble gjennomført uten formell utlysning og uten at noen andre fikk vite om at det fantes millioner å hente i forsvarssystemet dersom man spilte sine kort ut riktig ved forhandlingsbordet. Både Farsund kommune og ikke minst LILAS hadde forhandlet med Forsvaret før aktørene bak Lista Flypark AS kom inn i bildet – uten å være i nærheten av å få det samme tilbudet.
Med dette som utgangspunkt begynte min videre graving i denne saken.
b) Den sentrale problemstillingen ved starten, og gjennom hele arbeidet har vært: Å FÅ FAKTA PÅ BORDET OM SALGET AV LISTA FLYSTASJON.
c) Problemstillingen har holdt stand som et overordnet mål for det journalistiske gravearbeidet jeg har utført. Underveis har det dukket opp en rekke spørsmål som jeg har forsøkt å finne svar på eller stilt kritiske spørsmål ved til Forsvarets ansvarlige for salget.
d) Arbeidet med denne saken har i all hovedsak dreid seg om å få innsyn i salgsavtale og andre dokumenter, og stille de riktige, kritiske spørsmålene på bakgrunn av de opplysninger som forelå i disse.
Dette er femten år siden, og det ser ut til at det holder for å omskape en kritisk journalist til lydig PR-medarbeider. Fakta rundt flystasjonen ligger godt under bordet denne gangen. Aktører får selge inn giga-fabrikk som et tiltak for å øke biologisk mangfold, redaktøren kaller det om det blir realisert tidenes julegave for kommunen på lederplass. Der han mistenkeliggjør Naturvernforbundet, som en av representantene visstnok hadde interesser i en av de andre tomtene, som jeg er enig i var uheldig, men den var allerede et industriområde, Hellemyra er en våtmark. Og han vurdere Lister-ordførerne som mer troverdige i som autoriteter på naturmangfold:
Man skal selvsagt ta bekymringen for den unike Lista-naturen på alvor. Men at så vil skje har et samlet ordfører-kollegium i Lister garantert for. Det er også et poeng i denne sammenhengen at det aktuelle området på Lista har vært båndlagt av Forsvaret i årevis. Det glemmer kritikerne helt å nevne.
Hva slags sammenheng han mener forsvarets beslag av området tidligere har eller hvilken betydning det har i forhold til de gigantiske utbygningsplanene, er uvisst. Han er så lite objektiv i disse sakene at det er skremmende. De rapportene ordførerne legger til grunn beviser ingen ting. Men han tar dem på ordet.
Det foreligger nok av dokumentasjon i saken, men Havaas har slutter å lese dokumenter. Får jeg håpe, for har han lest de tilhørende i Lista Renewable Energypark (LRE), og holder kjeft, er det enda verre. Han har tydeligvis heller ikke satt seg inn i om det er hold i påstandene om at dette er grønt og utslippsfritt i ordenes riktige betydning. Det mangler ikke dokumentasjon på den myten heller.
Og det er brukt nok av offentlige midler på å skaffe LRE industri, Lister interkommunale politiske råd – tidligere Listerrådet, engasjerte konsulentselskapet First House i kampen om Morrow Batteries, noe som skal ha kostet en halv million kroner. Er dette vel anvendte penger? Og bruk av kommunalt ansattes og ordførernes tid, som kunne vært brukt på noe nyttig.
Det er tegnet kontrakter med ikke-registrerte selskaper i forbindelse med fiskemottaket, men det nevnes ikke et ord i lederen. Arnt får fritt bagatellisere det.
Hvor lite Lister bedriver research og kildekritikk illustreres godt i artikkelen om Gladstads «nulluslippsrederi«.
– «Viridis Bulk Carriers» er klar til å ta en ledende rolle i det grønne skiftet i shipping-industrien, og tilby våre kunder konkurransedyktige, karbonfrie logistikkløsninger uten å gå på bekostning av kapasitetene på våre skip, sier administrerende direktør Espen Nordstrøm i Navigare Logistics.
Pr i dag gir det 1,6 tonn CO2 å produsere 1 tonn ammoniakk, som de såkalte utslipps-frie båtene skal gå på. Gladstad er aksjonær i AS Farsunds Aktiebogtrykkeri og «Avisen Lister». Dessverre er det slik propaganda det «grønne skiftet» selges inn med, her er ikke lokalavisen alene.
Man skal være forsiktig med å spekulere, men et så tydelig skifte i perspektiv kan ikke komme ut av det blå, helt av seg selv. Selv etter flere år. Men det man kan være helt sikker på, er at noe har skjedd. Og det er neppe til gang for kommunes befolkning. Vi står ganske ubeskyttet mot politiske ambisjoner og investorers profitt-jag når vaktbikkja vår har blir kapitalens skjødehund. Og det som verre er, at de angriper og gransker kritikerne av makta.
Nå var Adolfsen vel kjapp med å tolke Arnt og bryllupet til Mikalsen som at de var tette, men når man ser på hvordan M&M virker å ha ordføreren og redaktør i sin hule hånd er det ikke rart at det blir stilt spørsmålstegn. Vi bor på en liten plass, folk kjenner til hverandre, det er ikke til å unngå, men når noen blir behandlet bedre enn andre er det grunn til å granske om det ligger noe bak.
Heldigvis ser vi nå tegn til at folk er lei, og begynner å si i fra, både av hvordan ordføreren og utbyggerne turer frem, samt Lister’s, som man nå kan se i avisens leserinnlegg. Bare trist at det er der man må finne kritiske spørsmål og fakta i en så stor og viktig sak for distriktet.
Bilde Depositphotos
Jeg blir stadig mer forundret over hvordan politikk utøves i Farsund. Kommunen mottar et brev der man ønsker å «lodde stemningen» før man ev sendte en søknad om langtidsleie av plass for lekteren Over i Farsund’s indre havn.
Dette ble behandlet som en formell søknad i havnestyret, og vedtatt mot rådmannes innstilling. Bare Høyres Edmund Stave mente at man ikke behandlet dokument som ikke var søknader som om de skulle være det. Men hans gjentakelser ble ikke hørt. Ordfører Abrahamsen og hans parti så det anderledes og gikk inn for langtidsleie. Og så fikk Nina Langøy og Torvets Kolonial sikret seg fast lekterplass i noen år frem over. Bare ved å vurdere å søke.
Debatten om fiskemottaket om de aktuelle aktørene der det er kontrovers rundt utleie til Lista Aqua og Lista Sjømat tar ordføreren på forhånd på e-post. Stave sa at han ville sterkt fraråde en slik praksis, og jeg må si meg hjertens enig. Dette fremstår som en av ordførerens hersketeknikker, og det virker som om det bare er Stave som vokter demokratiet i havnestyret. Eller, han prøver, men tale for døve ører.
Både ordfører og varaordfører er inhabile i saken, noe varaordføreren etter sigende ikke visste før hans søsters samboer troppet opp på vegne av Lista Aqua. For et rør …
Bilde iStock