Heldigvis krevde ikke brannen i parkeringshuset på Sola liv. Lister tar for seg hendelsen i sin leder 11. januar 2019. Der etterlyses tiltak fra myndigheter for å unngå liknende hendelser. Og bruk av vann til slukning under slike forhold problematiseres.

«Og hvor langt kommer man med vann når kjemikalier og plast brenner og røyken ligger svart og giftig? Lederen i Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO), Hugo Haug, betegner i VG dagens parkeringshus som generelt «svært risikable og ikke tilpasset dagens bruk». Haug tar derfor til orde for å skjerpe brannforskriftene. Myndighetene bør foreta en grundig gjennomgang – og samtidig følge opp BFOs innspill om en statlig, uavhengig brannkommisjon til å granske tilfeller av typen Sola. Det handler om kunnskapsbasert forebygging.»

I Farsund etterlyser Fladstad, Knutsen og deres advokat Bakka det samme i forhold til brannfaren i store haller der båter av plast med andre og liknede kjemikalier som det var i parkeringshuset, skal lagres. Men heldigvis har Lister den allvitne Wikøren som vet bedre. Her i Farsund kan jo ikke slikt skje, og hun passer på å fremstille dem som de hysteriske kverulantene de er …

Ser at det på Facebook blir sagt at siden beboere i Nedre Danefjell bor ved et industriområde må de bare finne seg i hva som enn skjer på der. Det er i beste fall en grov overforenkling.

De første husene i byggefeltet ble bygd på 60-tallet, lenge før det meste av de virksomhetene som nå ligger i Lundevågen kom. Etter at Bredero skulle etableres ble Lauervik omregulert i 1992 med tanke på hensyn til beboere i Nedre Danefjell. Området ble regulert til friluftsområde for å være en buffer mot industrien. Dette for å minske belastingene, og verksdirektøren på Bredero på begynnelsen av 2000-tallet plantet selv busker for å øke skjermingen. De har allerede tålt mye med redusert utsikt, støy, støv og utslipp knyttet til industri de siste 30 årene.

Fra reguleringsplanen (planID 04006, av 02.07.92):

1 Bebyggelse kan nyttes til forretning, kontor, mindre industri eller handelsbedrifter som ikke er til sjenanse for boligområdene. Bebyggelse kan oppføres til inntil 2 etasjer. Tillatt bebygd areal kan være inntil 50% av tomtearealet.

2 Anleggets art og utforming må tilpasses de nærliggende boligområder og skal i hvert enkelt tilfelle godkjennes av bygningsrådet. Bygningsrådet kan bestemme at bedrifter som antas å ville medføre særlige ulemper henvises til andre industriområder i kommunen.

Engesæth har blitt tilbudt lokasjon i andre områder, uten at han har godttatt dem. Lister synes det er uinteressant, og rådmannen gav bare et ullent og intetsigende svar, så hvorfor han fikk disse tilbudene, og hvorfor de ikke var gode nok, er uvisst.

Og Konradsens påstand om at toetasjes bolighus rager rundt 20 meter i været kan han da umulig tro på selv engang.

Hva området har vært regulert til tidligere har jeg ikke funnet dokumentasjon på, men her ser man klart at planen fra 92 tar vare på naboenes behov, og den nye reguleringen glatt ser bort fra det meste de ble lovet.

De har i stede blitt overkjørt så det holder, med at kommunen bryter løftene de fikk i 1992, samt at de ikke fikk varslingen de burde, enda de er dem som bor nærmest. Så å avskrive dette med at de bor nær et industriområde og derfor bare stilletiende må godta alt som skjer i Lauervika faller på egen urimelighet.

Det går frem av tegningen at det er relativt store områder som var regulert til bevaring, friluftsområde og rekreasjonsområde for beboere som nå er omregulert av Marin Elektro.

Frp sin selvoppnevnte marinefaglige ekspert ser seg også som bygningsteknisk ekspert, og i følge hans «ekspertise» er 20,5 meter en vanlig høyde for eneboliger. Ikke en kjeft sier ham imot. Hverken Lister24 eller noen andre som var til stede, i følge avisen. Enda det er nonsens, mønehøyder overstiger sjelden 10 meter på en toetasjes bolig. Kulturhistorisk Museum i Oslo er ca 20 meter høyt. Lurer på hva slags hus denne eksperten selv bor i …

To av naboene i Nedre Danefjell har funnet ut at de ikke lengre vil være med på klagen i Marin Elektro-saken. Wikøren begår det kunststykket å la vedkommende snakke om at de lurte på om de de fikk servert stemte og kalle det for propaganda uten å be dem om eksempler utover det at hallene ville gå utover eiendoms-taksten og at de fikk forelagt falske tegninger. Tegninger som i følge Fladstad var utarbeidet av fagfolk, som mente Ertzeids tegninger var «fusk i faget». Det har blitt innrømmet at Ertzeids tegninger ikke viser anlegget som det ville sees fra byggefeltet. Vatne begrunner heller ikke på hvilken måte de tegningene han ble forelagt er misvisende, hvem som har konkludert med dette, eller på hvilket grunnlag. Og Wikøren ser ikke meningen med å spør. Begrunnelser og dokumentasjon er tydeligvis klagernes plikt.

De er ikke enige i argumentasjonen, men forteller ikke hva som de ikke kan stille seg bak. Igjen reduseres dette til utsikt. Vatne sendte melding at han ikke ville være med lengre, men ikke noe om hvem som fikk denne meldingen. Han sier at man må tåle industri når man bo nær et industriområde. Enkel å påstå når man ikke har satt seg inn i historikk eller reguleringen av området.

Vatne jobber for det firmaet som har fått oppdraget med å bygge hallene for Marin Elektro. Så skal vi tro at dette ikke har noen sammenheng da han sa ifra 12. september og at kontrakten med Marin Elektro ikke ble underskrevet før 4. oktober. Nå har jeg ikke hørt om at et firma sender anbud, forhandler og skriver kontrakt samme dag, så det argumentet beviser ingen ting. Det er fult mulig at Vatne har visst om dette den 12. september. Om har han blitt presset, eller selv følt at han måtte være lojal for sin arbeidsgiver skal ikke jeg spekulere i, men det er naivt å tro at det ikke har noen betydning for at han ombestemte seg.

Her er Wikøren av uvisse årsaker ute etter å slå splid mellom naboene, gjøre det så pinlig som mulig med håp om at flest mulig vil trekke seg, så de slipper å bli uthengt som kverulanter. Hun bedriver kampanjejournalistikk i det som ser ut til å forvandle seg fra lokalavis til bransjeblad for fremming av næringslivet i Farsund og ukritisk fremsnakking av kommunen. Men sånn blir det vel når vi har fått en tabloidprins fra VG som redaktør.

Det har også vært etterlyst omtale av de andre lokasjonene Engesæth ble tilbudt. I Lister24 den 10.12.2019 informerer rådmannen:

«– Reguleringsplanen har gjennomgått en lengre prosess siden planarbeidet ble igangsatt i 2014. Det første alternativet som ble forsøkt på stedet, viste seg å være ikke gjennomførbart. Begrenset plassbehov på stedet vil samtidig sterkt begrense mulige alternativer. Utredning av mulige alternativer og avbøtende tiltak har som følge av dette ikke vært vurdert som hensiktsmessig, skriver rådmannen i sin vurdering av saken.»

Ingenting om når, hvor eller hvor mange lokasjoner som ble tilbudt.

Etter at Wikøren kom med sitt forsøk på å forvrenge Fladstads leserinnlegg som kom med supplerende fakta som Lister mangler i sin dekning, sendte jeg et leserinnlegg til dem. De verdiger meg ikke med at svar engang. Innlegget i sin helhet:

Etter at Lister24 trykket leserinnlegg i Marin Elektrosaken så omsider naboene fikk komme til orde, lar avisen den selvoppnevnte PR-ansvarlige for Marin Elektro slippe til med med sin tåkelegging og ensidige vikling, der hun plukker selektivt ut det hun kan vri for at Fladstad skal fremstå usympatisk. Det at hun blander «hun» og «dem» er i denne sammenheng en bagatell, men symptomatisk på hvor dårlig håndverk hun ofte leverer.

Nygaard lovte i sitt ansettelsesintervju at de skulle gå etter maktmennesker, men han lar Wikøren løpe i stikk motsatt retning. Det er noe alvorlig galt når privatpersoner som bare utøver sin demokratiske rett blir utsatt for regelrett personforfølgelse av en lokalavis. Med to redaktørers velsignelse. Når de vinkler begge sidene like tendensiøse, bare med motsatt fortegn. Engesæth fremstilles som det uskyldige offeret som bare motarbeides igjen og igjen. Mens Fladstad er den kverulerende kjæringa som bare er ute etter å ødelegge.

I artikkelen unnlater hun å imøtegå flere argumenter som at Engesæth har blitt forelagt flere alternative lokasjoner ute at det kommer frem i sakspapirene. Hun håner beskrivelsen av en folkevalgt som fikk sitt syn, uten å ha maritim kompetanse, til å trumfe fagfolks innspill, uten å ta for seg et eneste av de innspillene. Eller kontakte dem for uttalelser. Noe Konradsen ble. Noen av de er nevnt i artikler, men gjentas aldri, ingen av dem kontaktes for uttalelser, mens «offeret» får slippe til igjen og igjen, entreprenører har fått sutre, og ordføreren slipper stort sett unna.

Her foreligger det et vedtak fra Fylkesmannen som bekrefter at her er det begått saksbehandlingsfeil, alvorlige nok til at det ble gitt oppsettende virkning. Kan det bekreftes bedre at de ble overkjørt? Men Lister vet bedre, og da går de på personangrep. Men om man nevne Wikøren navn i et leserinnlegg, redigere de det til «avisen» og «Lister». Skulle tro redaksjonen satt i bakvendtland.

Det er trist å se avisens forfall. Det har vært mye rart å lese siden Nygaard ble ansatt. En lysbro for selfies er «et tidsskille for før og etter for identiteten til Kvinesdal kommune». Debatten om vindmøller dreier seg bare om «det man ser». Mens det viser seg at pengene ofte ender på Cayman Islands. I en kritisk reportasjeserie om barnevernet presterer de å unnlate å konfrontert lederen med en kritisk rapport som kom i høst, noe som burde være selvsagt. De hverken nevner den eller legger ut link, til tross for at de har hatt en redaksjonell sak på den. Det er også lite interessant for folk i Farsund å lese i uke etter uke etter uke om slakterne i Nestet, rutene i Fjotland og annet stoff fra Kvinesdal Historielag? Hadde det ikke, selv om de prøver å utkonkurrere Agder, vært en ide å i det minste variere litt?

Dessverre må man betale over 300 kroner i måneden for dette, bare for å få med seg diverse annonseringer, for det redaksjonelle er snart ikke verd å kaste bort tiden på. (Innlegg slutt)

****

I Wikøren feilslåtte forsøk på å leke gravejournalist prøvde hun å så tvil om hvem partene i saken er ved å påstå at Velforeningen ikke er med på klagen, noe nestlederen i velforeningen tilbakeviser så det holder, i et leserinnlegg lørdag 7 desember. Heldigvis gikk de ikke på hennes splid-og-hersk teknikk.

Det burde være et tankekors for redaktørene nå det må leserinnlegg til for både få frem relevant fakta og sannhet i avisen deres …

I sin «oppklarende» sak om Marin Elektro i Lister24 står det følgende:

«– Og her var det snakk om ei råtomt med trær, boersvineblom, fjell og eventuelle fornminner som måtte graves ut for Marin Elektros regning. Tiltakshaver må også flytte kommunens VA-anlegg for egen regning og kjøre bort overskuddsmasse. I tillegg må de ta alle kostnader i forbindelse med reguleringsplanen. All risiko ligger altså på Marin Elektro. Abrahamsen anslår at den byggeklare tomta vil koste rundt 2.500 per kvadratmeter for byggeklar tomt med nødvendig infrastruktur på plass.»

Er Abrahamssen takstmann eller entreprenør? Deler av tomta var allerede regulert. Deler var også planert. Det har ikke vært noen utgravinger av fornminner. Han medgir jo også at det har vært sprikende praksis når det gjelder prisfastsettelse på kommunale eiendommer. De brukte samme takseringselskap som hjalp dem å bli anmeldt til ESA. Næringsmegleren Sædberg & Hodne, som fikk et overtredelsesgebyr på 200 000 kroner for brudd på hvitvaskingsreglene i juni 2019. Det er bare ordføreren som snakker om «kommunal synsing». Og ingen jeg har sett har brukt begrepet «ulovlig statstøtte» utenom Lister24. Prisen på 200 kr på km2 virker fremdeles mistenkelig lav.

«Lister24 er blitt forelagt påstander om «skjult eierskap» ettersom det har vært kjent at Stangeland skal investere i prosjektet. Ordfører Arnt Abrahamsen er helt tydelig på at det er irrelevant for kommunens avgjørelse hvem Marin Elektro har med seg som investor i prosjektet.»

Første setning gir lite mening. Det har heller ikke blitt fremsatt påstander om skjult eierskap etter at Lister nevnte Stangeland i en bisetting, derimot har det blitt reagert på at dette fremstilles ensidig som Engesæth sitt prosjekt, uten å nevne andelen av Stangeland sine aksjer i Marin Elektro Eiendom. Wikøren burde lese seg opp litt hvordan hun bruker disse begrepene. Vi etterlyser andelene til en offentliggjort investor som vi nevner med navn. Som er god for 2,5 milliard, mer en hva kommunen selv forvalter.

Ordføreren mener at det er irrelevant hvem som er med i prosjektet, selv om hvis man ser på Marin Elektro’s regnskap, er det ikke vanskelig å skjønne hvem som sitter med aksjemajoriteten.

«Dersom du har over 2/3 av den totale aksjebeholdingen i firmaet har du kvalifisert flertall. I utgangspunktet har du full kontroll over selskapet i denne posisjonen. Du kan slå sammen selskapet med andre (fusjonere), eller dele opp selskapet (fisjonere) i to eller flere deler, samt justere opp eller ned aksjekapitalen om du ønsker. Innenfor rammene av aksjelovens bestemmelser, naturligvis.

Du kan også endre selskapsvedtektene som du vil selv, uten godkjennelse, men bare hvis det ikke er bestemt noe annet i de eksisterende vedtektene.

Hvis du alene eier mer enn 9/10 av selskapet, kan du tvinge de andre aksjonærene til å selge de resterende aksjene til deg. Dette kalles også for rett til tvangsinnløsning, som vi har vært inne på tidligere i artikkelen. Dette høres enkelt og greit ut, men det trenger ikke alltid være det. Noen ganger kan det være sterk uenighet om hvilken pris som skal settes på aksjene: Børsverdi eller selskapets/aksjenes virkelige verdi.»
Firmanytt 13.03.2013

Da er det rørende naivt å tro at dette er likegyldig. Og i denne saken er det snakk om etablering i vår viktigste havn. Og ser man på artikkelen «Kampen om kommuneformuene» er dette virkelig skremmende:

• Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg
• Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert.
• Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid
• Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven.
• Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet.
• Klam ”konsensuskultur” i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll.
• Kommunene er lite bevisste som selskapseiere
• Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding.
• Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier.
• Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven.
• Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne.
• Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta.
• Kommuner ”lures” av utbyggere i strandsonen

Etter hva Lister har sluppet igjennom av saklig informasjon, og spesielt etter Fladstad’s innlegg ser dette ut som en gjennomgang av Marin Elektrosaken, punkt for punkt. Og de gjenkjennes i andre saker også, f.eks når en pengesterk rogalending får utfolde seg som han vil, da han allerede hadde gjort det, siden det ikke var reversibelt. Nesten en halv million ble brukt på nye møbler ute at de har et eneste vedtak å vise til, i fjor, og i år må de svinge sparekniven så det holder.

Selv om jeg bruker fult navn i mine mail til avisen, burde de reflektere over hvorfor det brukes anonyme henvendelser, i stede for å gå rett i «konspirasjonsboksen». Det bildet som begynner å tegne seg i kommunen likner mistenkelig på en fryktkultur …

Så får man endelig høre naboenes side i Lister24, påfallende nok i et leserinnlegg fra talskvinnen. Og hun tar jobben avisen lovet de skulle ta, hun gir en grundig og saklig gjennomgang av prosessen, i motsetting til avisen, som sparker nedover.

«At en folkevalgt blottet for maritime kunnskaper, i kommunestyresalen i anledning vedtak av reguleringsplanen fikk demonstrere hvordan verdens største cruiseskip uten problemer i forhold til Marin Elektros molo – trygt kan manøvrere i Lundevågen, er en god illustrasjon på nivået i hele reguleringsprosessen. Hans «belæring» er stikk i strid med fagfolks gjentatte advarsler.»

Kan det illustreres bedre?

Settefylkesmannens vedtak fastslår at Farsund Kommune begikk saksbehandlingsfeil og overkjørte naboene i Nedre Livdekronas rettigheter. Side de ikke, som Engesæth, fikk noen noen som helst hjelp av kommunen, tvert i mot, eller er jurister selv, engasjerte de advokat som har plan- og bygningslov som spesialitet. Man kan bare spekulere i hva Engesæth’s drahjelp har kostet skattebetalerne, garantert mer enn 32.500,-

Selv om da kommunen påviselig har begått urett, kniper de på noe som er småpenger for dem. De, som bruker rund 500 000 på å erstatte fult ut brukbare møbler, uten et eneste vedtak eller noen for for dokumentasjon. De som sponser Marin Elektro som har en mangemilliardær i ryggen med flerfoldige millioner ved å selge kommunal tomt, dvs fra fellesskapet, kraftig underpriset.

Men å refunderer til sammen 32.500 til 48 velgere og skattebetalere finner de for dyrt. De kan strekke seg til 6.875, og kniper på 25.625. Hvor smålig er det mulig å bli ovenfor egne innbyggere? Grunnen til at de må ut med disse utgiftene er rotet kommunen har laget i saken.

«– Det er begrenset hva du kan få dekket av saksomkostninger. Det har Sivilombudsmannen uttalt seg om. Det er kun de ting som er nødvendig for å få omgjort vedtaket som skal dekkes, sier Hornung.»
Lister 23.11.2019

Det er som å kun betale ordfører og kommunale ansatte når de er med å fatte vedtak, men forvente at de skal gjøre utredning og forarbeid gratis på fritiden …