Det har gjennom noen år blitt utført et omfattende arbeid for å restaurere Slevdalsvann. Uttdrag av følgende vedtak med ikrafttredelse av 08.04.2005:

§ 3.Vernebestemmelser

For reservatet gjelder følgende bestemmelser:

1.	All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres.

2.	Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt.

3.

Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet eller senke vannstanden, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke fullstendig.

4.	Motorferdsel på land og i vann samt bruk av modellbåter er forbudt, med mindre annet går frem av § 4 eller § 5.

5.	Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

6.	Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.

7.	Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.

Aktiviteter som her forbys er banale i forhold til planene som foreligger. Ferdsel i området kan forbys. Ikke bygging av giga-fabrikk i umiddelbar nærhet.

I 2015 kunne Miljødirektoratet melde om vellykket restaurering av viktig naturreservat. De hadde bevilget 3,25 millioner kroner til restaureringen av Slevdalsvannet i Farsund kommune i 2014. Vannet står øverst på lista i Miljødirektoratets forslag til «Nasjonal plan for våtmarksrestaurering»

«Slevdalsvann naturreservat ble i år formelt statlig sikret friluftsområde og tildelt nær 500.000 kroner av Miljødirektoratet til videre tilrettelegging av området. Slevdalsvann er også et av hovedprosjektene innenfor «Sørnorsk kystnatur», som er en del av utviklingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper», finansiert av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Slevdalsvann omgis av Lista våtmarkssystem, som står oppført på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder.»

1 2018 ble det siste arbeidet utført. Det har blitt brukt store ressurser og resultatet er vellykket. Og reservatet ligger få hundre meter unna planområdet. Å tro at man kan ha en lang anleggsperiode, så produksjon og eventuelle nye moduler, samt tilleggsnæringene, uten at det vil påvirke naturreservatet virker ganske utopisk.

Det stipulerer også med 300 lastebiler mellom Lista og Lundevågen i døgnet etter ferdigstillelse. At det hverken påvirker reservatet eller naturforholdene ellers i distriktet må de dra lengre ut på landet med.

Jeg har funnet en liste med eksempler på restaurering av våtmarker, ikke en av dem er industriområde. Og mange artikler som tar for seg slik restaurering. Ikke en av dem nevner en giga-fabrikk. Ikke en liten en en gang …

Det finnes pr i dag 2 metoder som staten bruker for å regne ut CO 2 – utslipp knyttet til arealbeslag. Til tross for at metodene gir betydelig forskjeller i utregningene er begge brukt av staten, «ja takk, begge deler».

Miljødirektoratet (MD) bruker retningslinjer fra FNs klimapanel (IPCC) til å beregne sine nasjonale klimagassutslipp og karbonopptak.

Den samlede klimakonsekvensen av tiltaket er anslått til en total på ca. 6658 tonn CO 2 – ekvikalenter over en periode på 20 år, om en legger Miljødirektoratet sin metodikk til grunn.

Den andre er utviklet av Asplan Viak, på oppdrag av Statens Vegvesen utviklet en for å beregne av utslipp knyttet til beslagleggelse av ulike typer arealer ved etablering av veginfrastruktur ved vegbygging.

«Metoden ble videre tilpasset for inkludering i Vegvesenets verktøy EFFEKT for samfunnsøkonomiske kostnads-nytte-beregninger, og har nylig blitt videreutviklet og inkludert i et omfattende verktøy for livsløpsvurdering av veginfrastruktur; VegLCA. EFFEKT benyttes per i dag i alle utredninger av vegprosjekter i Norge, og verktøyet VegLCA skal i nær fremtid tas i bruk, i første omgang internt i Vegvesenet.»

Fra dokumentet Klimagassutslipp Hellemyra 20.03.2020 som jeg har fått fra kommunen: «I denne rapporten (Asplan Viak) er utslippskoeffisientene representert med 121 kg CO 2 /m 2 for grunn myr (30-100 cm torvlag) og 346 kg CO 2 /m 2 for djup myr (>100 cm torvlag). En arealbruksendring av myrområdet, med et areal på 223,7 daa, vil henholdsvis føre til utslipp på 27 068 og 77 400 tonn CO 2 . I følge NIBIO er hele myrområdet definert som djup myr.

Det vil si at denne metoden anslår klimakonsekvensen av tiltaket til ca. 77 400 tonn CO 2 – ekvivalenter. Den viktigste forskjellen på metodene ser ut til å være at den siste ikke legger et 20-års perspektiv til grunn, men ser på den totale mengden CO 2 som finnes i den aktuelle arealtypen og forutsetter at alt karbon frigjøres til atmosfæren.

Metodikken til Miljødirektoratet tar heller ikke høyde for at myrer har ulik dybde. Det er likevel naturlig å legge Miljødirektoratet sin metodikk til grunn da dette er den offisielle og nyeste metodikken for endring av klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer.»

Det kan se ut som om shopper rundt etter den løsningen som passer deres ønsker best, i stede for å la tvilen komme Lista-naturen til gode. Nå er ikke jeg klimaforsker, men dette viser at dette ikke er så enkelt og bra for naturen som Abrahamsen og co synes å tro. De er, meg bekjent, ikke klimaforskere de heller.

Det hersker en halleluja-stemning nå både på Husan og i avisen Lister siden våre sjanser for å få en batterifabrikk til Lista har økt etter at søkere ble redusert til 4. I et leserinnlegg av 13. november tar de de fire ordførernes garanti for at naturinteresser vil bli tatt vare på, ja, til og med forbedring, for en gedigen industriutbygging og tilhørende infrastruktur skal gi større mangfold av dyr og plantearter.

Det hele «gjort rede for» i leserinnlegget. De refererer til en innledende studie som under utarbeiding som de mener støtter dette. Som jeg ikke kan få se, siden den er under utarbeiding. Og dermed ikke kan verifisere deres påstander. Folk ble fortalt at vindmøllene skulle være til velsignelse for både innbyggere, grunneiere og natur. I dag angrer Abrahamsen. Folk ble ikke spurt den gangen heller. Byens innbyggere ble fortalt at etableringen av Amfien ikke skulle gå utover foreningene i sentrum. Hvordan ble det? Vi har til og med fått høre at Haugseng på Øyhovden tilbakeførte terrenget i 100 m beltet til opprinnelig tilstand. Som om vi ikke kan se over fjorden. Det ville være ganske naivt å tro på garantier fra makta i byen.

Lister viser seg igjen som et bransjeblad for næringslivet som kun stiller kritiske spørsmål til motstanderne av dette stormannsgale prosjektet. Det eneste som problematiseres i lederen er sammenblanding av interesser:

«At nestlederen (i Naturvernforbundet) er tidligere lokalpolitiker som har hatt styreverv i et kommunalt foretak som eier næringsparken i Eydehavn i Arendal, viser at han selvsagt ikke er uhildet.»

Det kan så være, men det forandrer ikke det faktumet de at Eyde Energipark ligger på en steintomt. Den aktuelle tomta på Støleheia Sør ligger på en steintomt. Tomta i Vennesla er skog og steingrunn. Tomta på Lista ligger i en våtmark og i et landbruksområde. Det Naturvernforbundet poengter er at de andre tomtene er mye mer egnet.

«Det er også et poeng i denne sammenhengen at det aktuelle området på Lista har vært båndlagt av Forsvaret i årevis. Det glemmer kritikerne helt å nevne.» Å sammenlikne det som er der ute i dag med den ønskede fabrikken vil bli blir for dumt å bruke tid på.

Så lenge vi lever under det systemet vi gjør, må vi ha arbeidsplasser. Men, det er forskjell på å jobbe for å øke antall arbeidsplasser i takt med den naturlige befolkningsveksten og opptil 2 – 3000 arbeidsplasser på en gang. Å vokse fort og uhemma er sjelden en god løsning, det er situasjonen vår biosfære er i i dag et bevis på. Likevel skal vi, for å bruke Arnt sine ord, gi jernet, og sette opp farten på denne utviklingen.

Jeg synes også at dette går fort, uten at vi har fått innsyn i noe annet en selvskryt fra lokalt media, politikere og aktører. Etter å ha sett hvor mange ganger arbeidet på Marin Elektro måtte stanses pga kommunen ikke fulgte spillereglene i et lokaldemokrati, må jeg si at jeg er livredd på hvilke snarveier de kan finne på å ta her.

Og hvorfor? Er det verd å leve i det som nå snart fremstår som en evig anleggsplass for å bli så å si bo i eller rett ved et industriområdet. Å forvandle distriktet fullstendig. Det virker som om når det gjelder arbeidsplasser, så er alt velkommen. Og puttes der det er plass. Dvs at vi nå har boligfelt, landbruk, industri og turistanlegg i en uskjønn forening. Det er nesten så jeg mistenker ordføreren for å ha ambisjoner om å bli husket som Arnt Den Store, som gjør Farsund til en storby og drar oss, som ikke vet vårt beste, inn i fremtiden. Det er bare det, at den fremtiden de ikke kan vente med å nå, er temperaturøkning, forsuring av hav, dyredød, utarming og nedbygging av matjord, spredning av plast og andre miljøgifter.

Vi har til nå redusert økosystemene med tilnærmet 50% på kloden. WWF sin årlige rapport, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. I følge FN er arealbruk den viktigste årsaken til en dyre-utryddelse vi ikke har sett paralleller til siden vi ble truffet av en meteoritt for ca 65 mill år siden.

Når de da går ut og utviser en gudegitt frekkhet som bare politikere innehar, og påstår at her vil vår aktivitet får motsatt virkning enn ellers på kloden, ja da mister de i mine øyne all troverdighet, anstendighet og respekt. Hadde de i de minste vært ærlige på at her må vi velge mellom arbeidsplasser og natur. Og dette under en pandemi som er en direkte følge av våre aktiviteter. Dert eneste som går hånd i hånd her er forvokste ambisjoner og en grådig kortsynthet.