Så har Lister kontaktet Arne Marthinsen i forbindelse med leserinnlegget 17. desember av Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen og leder Naturvernforbundet i Agder der de slakter planene for Lista Renewable Energy Park i forhold til natur og fugl. Men han påstår, til tross for at disse nevnte har studert fugl mer enn Marthinsen har studer sin bankkonto, til tross for Statsforvalteren sine innsigelser, at deres plan er til gode for både natur og fuglelivet.

Nok av negative konsekvenser

La oss holde oss til fugl, og se på følgende utsagn:

Arealbeslag og fragmentering av naturområder i et allerede fragmentert landskap fører til enda mindre sammenhengende områder. Dette vil føre til enda mindre plass for territorier, dårligere habitatkvalitet i fragmentene, og unnvikelse og fortrengning av arter som krever større sammenhengende arealer og lite forstyrrelser.

Reduksjon i hekkefuglbestander vil også trolig føre til lavere næringsgrunnlag for stasjonære og trekkende rovfugl.

Forringelse av biologiske funksjoner ved reduksjon i flersjiktethet og antall nisjer, jordbiologi, lokalklima.

Svekkelse av landskapsøkologiske sammenhenger i en mosaikk av bygg og infrastruktur, skog- våtmark, fastmark og dyrket mark med leve-, hekke-, raste-, skjulområder for fauna.

Kanteffekter av lokalklima som følge av store bygg, fra drenering, endret hydrologi vil virke inn i naturområdene.

Forringelse og tap av våtmark og dens viktige økosystemtjenester flomdemping, vannrensing og karbonlagring og biologisk funksjonsområde.

Økt samlet belastning for våtmarksamfunn med våtmarksarter, særlig bakkehekkende fugl som har vist dramatisk bestandsnedgang i senere tid. På Flat-Lista er flere rødlistearter og andre lokalt trua arter spesielt utsatt for slik vedvarende påvirkning.

Forstyrrelser i forbindelse med anleggsvirksomhet over lengre tid kan ha en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

Økt støy og ferdsel og åpning av områder for allmennheten har en negativ påvirkning på hekkesuksess hos fugl.

For noen arter er bygningstak i områder med forstyrrelser positivt. For rovfugl og måker kan tak i industriområder tilføye nytt attraktivt habitat fritt for bakkelevende predatorer eller konkurrenter.

Utbyggingen er planlagt å foregå over mange år, noe som vil føre til støy og forstyrrelser fra anleggsvirksomhet over lengre perioder. Det vil dreie seg om ferdsel til fots, ulike maskiner og kjøretøy, graving, sprengning, massetransport m.m. Det er mange kilder til støy og forstyrrelser i planområdet i dag som følge av aktivitetene som er beskrevet i nullalternativet, kap. 2.3.1. Det vil fortsette i ny situasjon. Generelt er plutselig og uforutsigbar støy i episoder, eller i spesielt sårbare perioder, mer forstyrrende for dyrelivet enn konstant støy.

Deres egne dokumenter

Dette er ikke, som man skulle tro, fra Statforvaterens innsigelse, men fra LREP sitt egen rapport «Lista Renewable Energy Park – Konsekvensutredning Naturmangfold», levert av Multiconsult. Og dette er bare noen av de negative konsekvensene søknaden tar for seg.

Så at ordføreren fremstiller det i Lister som om de må lete etter argumenter, er det nonsens, de har jo servert mange av dem selv. På sølvfat. Og så har du det innlysende, som selv skolebarn forstår, man forbedrer ikke et fuglehabitat med å bygge det ned og kjøre hundrevis av lastebiler ut og inn i området i døgnet.

Når Arne Mikalsen sier at «Et helt klar premiss for at vi skulle få drive og overta flyplassen videre, var at vi skulle skape næringsaktivitet. Det ligger i bånn. Man må stille spørsmålstegn om Statsforvalteren ikke ønsker at det skal være næringsvirksomhet i det hele tatt» kan man lure på hvem han tror han er, det er ingen som har lovet ham å få lov til å ødelegge og bygge i den stormasegale målestokken de ønsker. Med alle de negative konsekvensene, konsekvenser som de har dokumenter selv.

Forbedrer forhold for fugl?

Men det verste er makkeren Arne Marthinsen, så prestere å fremstille seg som en redningsmann for fuglelivet på Lista:

– Vi ønsker å få til viktige arbeidsplasser i fremtiden og gjøre Lister til et attraktivt bo- og arbeidsmarked på en så skånsom måte som mulig. Det har vært nedgang i fuglelivet de siste 20-årene. Vi må gjøre noe aktivt for å bevare det som er igjen, og vi må få økt dette. Vi må gjøre tiltak, og vi mener at det gjør vi for Listalandskapet gjennom denne reguleringsplanen. Vi gjør det samtidig som man skaper arbeidsplasser, sier Marthinsen.

Mannen er ute i Lister i forbindelse med publiseringen av skattelister og sakene som publiseres i den forbindelse, at han ikke er stolt av å tjene mye penger. Nei vel, hvorfor skal ha de absolutt ha dette prosjektet igjennom når hans formue, ifølge skattelistene, ble nesten tidoblet i forhold til 2019. Får han aldri nok? Så han må ødelegge det som ikke er hans engang, for dette vil påvirke og få konsekvenser langt utover grensene til planområdet.

Hele greie blir bare mer og mer smakløst …

17. desember har Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge, Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder, Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet, Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder et høyst leseverdig innlegg i Lister om galskapen i LREP-saken.

Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Lister 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres.

Vi har en flott og unik natur i kommunen, og mye av den er vernet. Lista er også et av landet viktigste områder for hekking og rasteplass for fugl. Om det blir ny industri på Hellemyra trengs det ny vei til tenkt utskipningshavn i Lundevågen da det ikke kan belastes Vanse sentrum med kontinuerlig tungtrafikk. Da er det kun vernede områder som er aktuelle.

Åpner for mer aktivitet

Etter at strendene ble fredet i 1987 kjempet Norges Ornitologisk Forening (NOF) i 20 år fikk de gjennomslag for at brettsport defineres som en unødvendig og forstyrrende aktivitet for fuglelivet. Det har vært forbudt med brettseiling i tre av disse områdene på Lista, men nå kan det forandre seg.

I en ny forvaltningsplan for Listastrendene åpner Statsforvalteren opp for brettsport i deler av 3 av de fredede områdene, Fuglevika, Kviljoodden og Havika. Fra før et det lov med all form for vannsport i 87% av arealene. Forvaltingsplanene tillater også vannscooterkjøring og overlater til den enkelte å vurdere om det er forstyrrende for fuglelivet. NOF har klaget forholdene til Ramsarkonvensjonen.

«Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.» Det over 2.200 Ramsarområder globalt, 63 i Norge.

Nok av rødlisting

Man kan spørre seg hvilken verdi disse vernet har, da man ser at det når det man verner mot blir et behov, er det vernet som taper. I planområdet til LRE er påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav minst 13 hekker i området, i følge NOF. Hellemyra selv er rødlistet. Arter som sliter er bl.a. vipe og hettemåke, dvergsvane, brilleand, lirype, stork, skjestork, svarthavsmåke, sabinemåke, kaspimåke, haukugle, hærfugl, tartarsanger, fuglekongesanger, brunsanger, rødtoppfuglekonge og rødhalevarsler. For noen er dette totalt irrelevant.

Våtmarkene er også hjem for edderkopper, midd, sommerfugler, krepsdyr, øyenstikkere og andre arter. Hellemyra er en atlantisk høymyr, og artsbanken for rødlistede naturtyper gir atlantisk høymyr kriterium C1 rødlistekategori EN (Sterkt truet EN )

Karbonlagre

Myrene er også svært viktige for å fange inn og lagre karbon. Fordi det er høgere produksjon av plantemateriale i låglandet er låglandsmyrene de viktigste i så måte, og kystmyr kan ha tjukke torvlag. På grunn av inngrep (drenering, torvtekt m.m.) er det i Norge for tiden mer nedbrytning av torv på drenert myr enn oppbygging av torv på intakt myr, og netto utslipp er om lag 2 millioner tonn CO2 per år, eller 3-4 % av det menneskeskapte utslippet av klimagasser. Veileder for kartlegging, (Klöve et al. 2009).

Torvmose kan holde på vann ti ganger deres egen vekt. I myrene er det lite oksygen og dermed mindre nedbryting, planter blir bare halvfordøyd så mye av karbonet slipper ikke ut. Det er den naturtypen på land som kan lagre mest karbon, et estimat er at at det er ca en milliard tonn lagret i norske myrer, tilsvarende alle norske klimautslipp i 20 år. Andre mener det er mye mer. Når vi roter i myrene, slippes mye CO2 ut i atmosfæren.

En rakst forsvinnende naturtype

I følge FN er over 85% av verdens våtmarker tapt og vi mister denne naturtype tre ganger raskere enn skog. Myrer dreneres for jordbruk, skogbruk, og torvuttak. Vi bygger infrastruktur, industri, hytter og dammer. Gjennom den Ramsavernede vårtmarka Åkersvika går det nå en firefelts motorvei. Hvor mye er Ramsavernet for Nesheimvassdraget verd?

Myrene er også buffere i storflom da de suger til seg mye vann, og slipper det ut litt av gangen. En viktig egenskap når vi går mot et villere og våtere klima. Og denne trege gjennomstrømningen renser vannet for forurensning fra landbruk og skogbruk.

NVE har utarbeidet aktsomhetskart for flom som dekker hele landet. Dette er utarbeidet gjennom en forenklet GIS-analyse og angir områder som kan være flomutsatte og hvor reell flomfare må utredes før utbygging. For Lista er bildet slik:

Er det virkelig en god ide å bygge storindustri med tilhørende infrastruktur her?

Kilde: Lene Liebe Delsett, Brennmaneteffekten

Alle våre vernede områder:

Einarsnes plante- og fugefredningsområde
Fuglevika fuglefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Havikafuglefredningsområde
Havnehagen landskapsvernområde
Jakobsholmen, Lilleholmen og Rundholmen naturreservat
Kviljo plante- og fuglefredningsområde
Listastrendene landskapsvernområde
Listeid naturreservat
Lundevågen fuglefredningsområde
Nesheimvannet naturreservat
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Prestvannet fuglefredningsområde
Rauna naturreservat
Røyrtjønn naturreservat
Sellegrod naturreservat
Skydskjær naturreservat
Slevdalsvannet naturreservat
Stave plantefredningsområde
Steinodden plante- og fuglefredningsområde
Straumen naturreservat
Terneholmen naturreservat
Ulgjelsvann naturreservat
Vassenden naturreservat