Det virker å være to klimaministre i den nye regjeringen. Den ene uttaler seg om rapporter fra FN, WHO osv, og han sier:

«Klimaministeren: – Vi har brukt veldig mye mer av naturen enn vi egentlig har råd til. Vi slipper ut klimagasser, og ødelegger den naturen som kan hjelpe oss å løse problemet». Og videre: «– Skogen må få være skog, myra må få være myr, sier Eide.» Dette er festtale ministeren, den ansvarlige ovenfor natur og dyreliv.

Den andre klimaministren, den realistiske, den ansvarlige ovenfor økonomi og næringsliv, fokuserer sin bekymring rundt muligheten for at vi skal tape i den stadig tøffere konkurransen på kraftmarkedet, og påstår at å redde verden er en næringsvei, som bør utnyttes. Han ser for seg seks områder for samarbeid med EU:

• batterier
• hydrogen
• fangst og lagring av CO2, såkalt CCS
• karbonfritt stål
• karbonfritt aluminium
• sirkulærøkonomi

Dette er store arealkrevende anlegg, det planlegges utbygging på tusenvis av mål, for å bøte på at vi har brukt alt for mye av naturen som det er. Jeg har forgjeves prøv å finne en oversikt på hvor mye areal som planlegges utbygd i bærekraftens navn.

Og jeg undres, er det slik at politikere må ha spesielle evner til dissosiering og kognitiv dissonans for å komme i posisjon? Problemer med å se sammenhenger, logikk og det stor bildet? Uten innsikt på hva natur er?

Eller er det slik at bordet fanger etter flere år med flørting med liberalisme og næringslivet at dere hverken kan eller tør gå imot den makta?

Og hva med journalistene som ikke ber dem greie ut om dette paradokset?

Enormt med areal

Det politikerne ser ut til å glemme i sin overbying med grønn industriutbygging er hvor de skal ta alle disse tusenvis av målene fra hvis skog skal få være skog og myra må få være myr. Matjord? Boligfelt? Hyttefelt? Parkeringsplasser? Bysentra?

Hva som er bygd fra 2008 og hva som er planlagt av utbygging frem mot 2030:

Utbygd areal
For tidsrommet 2008-2019 viser beregningene at det totalt ble bygget ned om lag 540 km² i hele landet. Om lag 40 prosent av dette gjaldt boligbygging. Klimaeffekten vil være størst ved nedbygging av myr, noe mindre for skog, og betydelig mindre for jordbruksarealer. I skog avhenger klimaeffekten også av alder, treslag og bonitet. Av det totale nedbygde arealet, var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og 2 prosent myr. Det betyr at om lag 61 prosent av den totale nedbyggingen kan ha bidratt til negativ klimaeffekt.

Arealtyper som mest sannsynlig blir nedbygd fram mot 2030
Med samme utbyggingstakt som de siste 11 årene skal vi kunne forvente nedbygging av nye om lag 540 km2 fram mot 2030. Fordelingen mellom arealtypene vil avhenge både av hvilke arealtyper som er tilgjengelig i den enkelte kommune og hvilke arealtyper som ligger i tilknytning til allerede utbygde arealer.

Planlagt utbygging
I Norge digitalt arealplankartløsning hadde 319 kommuner planformål i 2019. I disse kommunene fant vi at totalt 2 777 km2 er planlagt utbygd. For hele landet er den totale beregnede utbyggingen de siste 11 år om lag 540 km2 . Dersom vi går ut fra at utbyggingen vil fortsette i samme tempo fram mot 2030, betyr det at i underkant av 20 prosent av arealet som er planlagt utbygd vil bygges ut.
–SSB

Dispensasjoner

Å gå ut i fra at det vil bygges i samme tempo er naivt og usannsynlig. Som vi ser, er det planlagt mye mye mer enn hva som har foregått av utbygging til nå, her aner vi et skred av dispensasjoner. Regjeringen vil endre plan- og bygningsloven for å gjøre det enda lettere for kommunene å gi dispensasjon til utbygging i strandsonen:

«Mer konkret foreslås det å endre kravet om at «fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering» (jfr. plan- og bygningsloven paragraf 19-2, 2. ledd). Dette vil etter mitt syn bidra til at presset på strandsonen vil øke ytterligere, på tross av vi har et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen.»
Knut Bjørn Stokke, Førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
– Nationen

Fiskeoppdrett

Til tross for alle utfordringene de selv ramse opp, og den nåværende tilstanden på havet ser regjeringen på fiskeoppdrett som et Hav av muligheter, med både fjordoppdrett, havoppdrett og oppdrett på land. Havoppdrett vil si havbruk utenfor plan- og bygningslovens virkeområde (én nautisk mil utenfor grunnlinjen). Med andre ord, en måte å unngå reguleringer og lovverk. Og er det virkelig en god ide å bruke enorme arealer på land til å dyrke fisk? Fisk som er vandredyr, og vi tvinger dem til å leve hele livet i små merder? Det viser seg at landbaserte anlegg ikke er rømningsfrie heller.

Men dette hindere ikke Barth Eide i andre sammenhenger å fremstå som om han er villig til å ta konsekvensene av rapportene fra FN. Selv om vi ikke engang skal slutte å lete etter olje. Med slike politikere har vi har ikke sjans …

Det var en stund det gikk rykte om at covid-19 var designet av mennesker, i følge en indisk studie, fordi forskere bl.a mente å ha funnet likhetstrekk med HIV-viruset. Etter at andre forskere påpekte alvorlige feil, ble studien trukket tilbake, og andre analyser viste at viruset faktisk er beslektet med et kjent koronavirus fra flaggermus.

En av forfatterne av studien har gått ut og beklaget og sier at de ble feiltolket, de konkluderte ikke med at viruset var produsert i laboratorium.

Et vanlig problem, journalister uten vitenskaplig kompetanse feiltolker forskning, så det lønner seg å gå artikler litt nøyere etter i sømmene. Men, selv om påstanden har blitt tilbakevist for flere måneder siden, så har jeg hørt at den leve i beste velstand på Facebook.

Og det er til og med folk som tror at all verdens regjeringer og helsevesen har gått sammen og konspirert med legemiddelindustrien for å lure oss til å ta vaksine og ta fra oss friheten. I stillhet, uten lekkasjer. Nå kan ikke verdens leder bli enige om hvordan takle klimakrisen, plastproblemet, krig, fattigdom, hvem som som «har rett» i midtøsten for å nevne noe, at de skulle enes om en slik bløff er meget usannsynlig. Tror heller ikke de ville skade landenes økonomi med vilje.

Eller for å få ned befolkningsveksten. Ting tyder heller på det motsatte. Erna gikk f.eks. ut og oppfordret oss til å føde flere barn i sin nyttårstale i 2018. Kina ønsker det samme, det gjør også Tanzania, for å nevne noen. Det er i andre land nedgangen er ønskelig. Økonomiene trenger arbeidere og forbrukere. Alle krigene og konfliktene som til enhver tid eksisterer, krever soldater. Men at mange styresmakter utnytter situasjonen, det er en annen sak.

På en måte er covid-19 menneskeskapt, da det er en konsekvens av vår aktiviteter, men mer indirekte enn klimakrisen. Det er resultat av noen tusen år med stadig større arealbruk og et stadig mer brutalt husdyrhold. Ca to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer kommer fra dyr, spesielt virussykdommer. Meslinger, kopper, forkjølelse, influensa kommer fra dyr. Og da det har vært flere store utbrudd de siste årene av Fugleinfluensa, Sars, Ebola osv, er det ingen overraskelse at vi nå har fått en stor global pandemi. Smitte kan gå andre veien også, som MRSA-smitte.

For denne utviklingen med rovdrift går bare fortere og fortere. Og utbruddene øker. Som utbredelsen av andre sykdommer også gjør, som Parkinsons, kreft, allergier osv. Vi har mistet to tredjedeler av alle ville dyr siden 1970, men til gjengjeld har tamme dyr, som kjæledyr og husdyr økt betraktelig.(link til document.no, kun fordi det først stod på NRK.no, bak betalingsmur). Som vi også har forandret innholdet i atmosfæren, i vann, jord og bergarter.

«Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.»
-FN 10.09.2020

I dag er ca 6% av landjorden dekket av tropisk regnskog, men de har mellom 50 og 90% av klodens arter. En regnskog er en salig blanding, og en studie viste bl.a at en kvaderatkilometer i Amazonas har rundt 90 790 tonn plantemasse. En av grunnene til at regnskoger er så frodige er mangfold, det motsatte av monokulturen som dominerer vårt landbruk. Genvariasjoner er beskyttelse mot sykdommer og pest.

Se på grisen, vår nærmeste slektning blant husdyrene. Vi deler 95% (s5) av genene. Den stammer fra villsvinet, og de regner med at vi har holdt gris som husdyr i rund 10 000 år. De ble først domestisert i nærheten av Midt-østen og arkeologiske funn tyder på at svinehold spredte seg til Europa ett til to tusen år etter, der genene fra tamsvin blandet seg med europeiske villsvin. Den ble også domestisert i Kina, og griser ble importert til Europa på 1700 tallet og blandet seg i gen-poolen.

En studie fra 2015, Thinking Pigs:A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus, utført ved The Humane Society Institute for Science and Policy, konkluderer med at grisen er et intelligent dyr, etter den målestokken, de har personligheter og reagerer humørmessing på omgivelsene, i følge en annen studie, og det har lenge vært kjent at grisen er et renslig dyr, men da den ikke svetter, ruller seg i søle, og holder seg unna sine ekskrementer, om den kan.

Selv etter bestemmelsene i «Forskrift om hold av svin» følges, er det ganske trange kår som tilbys. Det er for eksempel tillatt med liggeareal pr purke i binge på 1,1 m2. Noe som påvirker grisens livskvalitet betraktelig. Og så har du avvikende praksis.

I 2019 kom det en dokumentar basert på opptak gjort av Norun Haugen som hun gjorde da hun gikk «undercover» i 5 år og besøkte 13 grisefarmer. Opptakene avslører graverende forhold, dyr blir slått, dratt etter halen, ulovlig kastrert og syke dyr blir liggende og dø.

Og stygge forhold fremstilles nesten som naturlig og uunngåelig av en grisebonde:

«– En av syndene nå, er at det ikke er nok strø. Da er gulvet glatt og vondt å gå på. Det er sikkert forferdelig vondt, og de står sammen i en binge. De er sammen, de slåss, de har melkespreng og sånn. Men sånn er livet, sier han.»

Dette var litt om norske forhold, og viser at hensynet til dyrene som regel taper, og innstillingen viser at det godtas som uunngåelig.

Vi har ikke registrert svinepest her i landet siden 1963. Men globalt, og da spesielt i Øst-Europa og Asia er situasjonen en annen. En afrikansk svinepest har siden 2014 herjet, og i Kina regnes de med at i juli i fjor hadde minst 40% av landets 360 millioner griser dødd (27.05.2020), og tallene ventes å bli høyere i år enn i fjor. Det hindrer ikke fortjenestene å vokse og vokse.

Svinepest er veldig smittsomt, har nesten en 100% dødelighet, viruset er mye mer seiglivet en for eksempel Covid-19, og kan overleve i omgivelser eller i prosessert kjøtt i måneder. Sykdommen har eksistert i rundt hundre år og det er ikke utarbeidet noen vaksine.

Sykdommen har nå spredd seg til India og Papua New Guinea, det har vært spredte utbrudd i Belgia, men smitten skal være under kontroll.

Selv om det er på fabrikkfarmene mesteparten av grisene har blitt smittet, fører dette til at disse farmene presser ut stadig flere småbønder. Og det er ikke småtteri som bygges, det er snakk om stor bygningen på flere etasjer, det er bygninger på 12 etasjer under oppføring, der hver etasje kan ha 1270 griser.

Det påstås at de store anleggene kan ha høy biosikkerhet, men det bestrides av forskere hvorvidt dette er mulig å oppnå. Veksten i fabrikkanlegg er en klar trussel til biologisk mangfold og for menneske- og dyrehelse. Det var 16,994 epidemier forårsaket av 254 infeksjonsykdommer mellom 1960 og 2019. I Tyskland har forskere funnet et influensavirus de frykter kan utløse en pandemi hos mennesker.

En studie, Emerging infectious diseases, melder om økning i disse sykdommene, som er en stor belastning for den globale økonomien og folkehelse. Over halvparten av disse sykdommene er forårsaket av zoonotic pathogener, dvs, de kommer fra dyr. Forskerne ser det som et resultat av flere faktorer, som klimaforandringer, reising, og medisinresistens.

«Emerging infectious diseases (EID) are defined as infectious diseases that are newly recognized in a population or have existed but are rapidly increasing in incidence or geographic range. Simply put, they may be new infections resulting from changes or evolution of existing organisms, known infections spreading to new geographic areas or populations, previously unrecognized infections appearing in areas undergoing ecologic transformation, or old infections reemerging because of antimicrobial resistance in known agents or breakdowns in public health measures.^{1, 2} Emerging infections account for at least 15% of all human pathogens according to the 10th International Conference on EID.³ A major concern is the synergistic communication between emerging diseases and other infectious and noninfectious conditions. Many emerging diseases are zoonotic or synoptic, an animal receptacle incubates the organism with random transmission into human populations. Likewise, EID may be foodborne, vector-borne, or airborne. Regardless, for an EID to become established, the infectious agent must be introduced into a vulnerable population, and the agent must have the ability to spread from human to human and cause disease.⁴«

Og så ha vi tilstandene i fjærfeproduksjonen, oppdrettsnæringen, samt utslipp og lekkasjer fra landbruket. Disse sykdommene har fellesbetegnelsen “crowd diseases” da de krever store folkegrupper for å spres og holdes i live, og regnes som en direkte konsekvens av jordbruk, både pga husdyrhold, og større befolkningstetthet dyrking av mat forårsaket.

Fortsetter denne utviklingen i samme farten ender vi opp med en natur i ubalanse, nesten tom for større ville dyr, der vi holder tamme i beholdere, som bur, merder, båser osv, der de må mates (med mat som må dyrkes kommersielt), medisineres, stelles og stadig ned-slaktes pga sykdommer. Og leve et liv fullstendig mot deres natur. For meg høres det ut som et mareritt for oss alle …