Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

Likegyldig hvem som investerer?

I sin «oppklarende» sak om Marin Elektro i Lister24 står det følgende:

«– Og her var det snakk om ei råtomt med trær, boersvineblom, fjell og eventuelle fornminner som måtte graves ut for Marin Elektros regning. Tiltakshaver må også flytte kommunens VA-anlegg for egen regning og kjøre bort overskuddsmasse. I tillegg må de ta alle kostnader i forbindelse med reguleringsplanen. All risiko ligger altså på Marin Elektro. Abrahamsen anslår at den byggeklare tomta vil koste rundt 2.500 per kvadratmeter for byggeklar tomt med nødvendig infrastruktur på plass.»

Er Abrahamssen takstmann eller entreprenør? Deler av tomta var allerede regulert. Deler var også planert. Det har ikke vært noen utgravinger av fornminner. Han medgir jo også at det har vært sprikende praksis når det gjelder prisfastsettelse på kommunale eiendommer. De brukte samme takseringselskap som hjalp dem å bli anmeldt til ESA. Næringsmegleren Sædberg & Hodne, som fikk et overtredelsesgebyr på 200 000 kroner for brudd på hvitvaskingsreglene i juni 2019. Det er bare ordføreren som snakker om «kommunal synsing». Og ingen jeg har sett har brukt begrepet «ulovlig statstøtte» utenom Lister24. Prisen på 200 kr på km2 virker fremdeles mistenkelig lav.

«Lister24 er blitt forelagt påstander om «skjult eierskap» ettersom det har vært kjent at Stangeland skal investere i prosjektet. Ordfører Arnt Abrahamsen er helt tydelig på at det er irrelevant for kommunens avgjørelse hvem Marin Elektro har med seg som investor i prosjektet.»

Første setning gir lite mening. Det har heller ikke blitt fremsatt påstander om skjult eierskap etter at Lister nevnte Stangeland i en bisetting, derimot har det blitt reagert på at dette fremstilles ensidig som Engesæth sitt prosjekt, uten å nevne andelen av Stangeland sine aksjer i Marin Elektro Eiendom. Wikøren burde lese seg opp litt hvordan hun bruker disse begrepene. Vi etterlyser andelene til en offentliggjort investor som vi nevner med navn. Som er god for 2,5 milliard, mer en hva kommunen selv forvalter.

Ordføreren mener at det er irrelevant hvem som er med i prosjektet, selv om hvis man ser på Marin Elektro’s regnskap, er det ikke vanskelig å skjønne hvem som sitter med aksjemajoriteten.

«Dersom du har over 2/3 av den totale aksjebeholdingen i firmaet har du kvalifisert flertall. I utgangspunktet har du full kontroll over selskapet i denne posisjonen. Du kan slå sammen selskapet med andre (fusjonere), eller dele opp selskapet (fisjonere) i to eller flere deler, samt justere opp eller ned aksjekapitalen om du ønsker. Innenfor rammene av aksjelovens bestemmelser, naturligvis.

Du kan også endre selskapsvedtektene som du vil selv, uten godkjennelse, men bare hvis det ikke er bestemt noe annet i de eksisterende vedtektene.

Hvis du alene eier mer enn 9/10 av selskapet, kan du tvinge de andre aksjonærene til å selge de resterende aksjene til deg. Dette kalles også for rett til tvangsinnløsning, som vi har vært inne på tidligere i artikkelen. Dette høres enkelt og greit ut, men det trenger ikke alltid være det. Noen ganger kan det være sterk uenighet om hvilken pris som skal settes på aksjene: Børsverdi eller selskapets/aksjenes virkelige verdi.»
Firmanytt 13.03.2013

Da er det rørende naivt å tro at dette er likegyldig. Og i denne saken er det snakk om etablering i vår viktigste havn. Og ser man på artikkelen «Kampen om kommuneformuene» er dette virkelig skremmende:

• Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg
• Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert.
• Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid
• Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven.
• Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet.
• Klam ”konsensuskultur” i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll.
• Kommunene er lite bevisste som selskapseiere
• Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding.
• Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier.
• Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven.
• Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne.
• Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta.
• Kommuner ”lures” av utbyggere i strandsonen

Etter hva Lister har sluppet igjennom av saklig informasjon, og spesielt etter Fladstad’s innlegg ser dette ut som en gjennomgang av Marin Elektrosaken, punkt for punkt. Og de gjenkjennes i andre saker også, f.eks når en pengesterk rogalending får utfolde seg som han vil, da han allerede hadde gjort det, siden det ikke var reversibelt. Nesten en halv million ble brukt på nye møbler ute at de har et eneste vedtak å vise til, i fjor, og i år må de svinge sparekniven så det holder.

Selv om jeg bruker fult navn i mine mail til avisen, burde de reflektere over hvorfor det brukes anonyme henvendelser, i stede for å gå rett i «konspirasjonsboksen». Det bildet som begynner å tegne seg i kommunen likner mistenkelig på en fryktkultur …

Loading

«Dette bør du OGSÅ vite om Marin Elektro-saken»

Så får man endelig høre naboenes side i Lister24, påfallende nok i et leserinnlegg fra talskvinnen. Og hun tar jobben avisen lovet de skulle ta, hun gir en grundig og saklig gjennomgang av prosessen, i motsetting til avisen, som sparker nedover.

«At en folkevalgt blottet for maritime kunnskaper, i kommunestyresalen i anledning vedtak av reguleringsplanen fikk demonstrere hvordan verdens største cruiseskip uten problemer i forhold til Marin Elektros molo – trygt kan manøvrere i Lundevågen, er en god illustrasjon på nivået i hele reguleringsprosessen. Hans «belæring» er stikk i strid med fagfolks gjentatte advarsler.»

Kan det illustreres bedre?

Loading

«Kampen om kommuneformuen»

«Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk»

Fra artikkelserie i Aftenposten Februar 2010 – Januar 2011, og, som vi ser, enda høyst relevant.

Dette er noe av det vi fant i våre utvalgte kommuner:

• Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg
• Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert.
• Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid
• Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven.
• Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet.
• Klam ”konsensuskultur” i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll.
• Lokalpolitikere mister hodet i møte med fotballen.
• Kommunene er lite bevisste som selskapseiere
• Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding.
• Kommuner gir blaffen i journalføring.
• Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier.
• Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven.
• Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne.
• Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta.
• Kommuner ”lures” av utbyggere i strandsonen

Høres jo kjent ut. Dessverre virker vår lokalavis å ha ambisjoner for å bli et ukritisk bransjeblad for næringsutvikling i kommunen, til tross for Nygaards løfte i sitt ansettelsesintervju.

«Det jeg ser mest frem til er å være med på å gjøre laget jeg leder, enda bedre. Vi skal levere journalistikk som setter Lister på dagsorden. Jeg synes det er fantastisk at pressen kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker, at vi kan avkle maktpersoner tilraner seg fordeler ikke skulle hatt og jeg gleder meg til bildekaruseller fra barneidrett. Nyhetsvanene til folk på Gåseholmen er de samme på Grim i Kristiansand, på Grünerløkka i Oslo og på Greenwich Villlage i New York; folk er opptatt av nyheter de kan tro på.»

Troen på Lister24 har jeg forlengst mistet, og jeg vet at jeg ikke er alene …

Loading

Smålig kommune

Settefylkesmannens vedtak fastslår at Farsund Kommune begikk saksbehandlingsfeil og overkjørte naboene i Nedre Livdekronas rettigheter. Side de ikke, som Engesæth, fikk noen noen som helst hjelp av kommunen, tvert i mot, eller er jurister selv, engasjerte de advokat som har plan- og bygningslov som spesialitet. Man kan bare spekulere i hva Engesæth’s drahjelp har kostet skattebetalerne, garantert mer enn 32.500,-

Selv om da kommunen påviselig har begått urett, kniper de på noe som er småpenger for dem. De, som bruker rund 500 000 på å erstatte fult ut brukbare møbler, uten et eneste vedtak eller noen for for dokumentasjon. De som sponser Marin Elektro som har en mangemilliardær i ryggen med flerfoldige millioner ved å selge kommunal tomt, dvs fra fellesskapet, kraftig underpriset.

Men å refunderer til sammen 32.500 til 48 velgere og skattebetalere finner de for dyrt. De kan strekke seg til 6.875, og kniper på 25.625. Hvor smålig er det mulig å bli ovenfor egne innbyggere? Grunnen til at de må ut med disse utgiftene er rotet kommunen har laget i saken.

«– Det er begrenset hva du kan få dekket av saksomkostninger. Det har Sivilombudsmannen uttalt seg om. Det er kun de ting som er nødvendig for å få omgjort vedtaket som skal dekkes, sier Hornung.»
Lister 23.11.2019

Det er som å kun betale ordfører og kommunale ansatte når de er med å fatte vedtak, men forvente at de skal gjøre utredning og forarbeid gratis på fritiden …

Photo by Helloquence on Unsplash

Loading

Fra manesjen

Nå har vi ny redaktør i over et år, og foreløbig er det tragisk. Lister hadde et intervju med ham i fjor høst, og jeg har sett litt på hva han lovet da.

«– I mandatet mitt som redaktør for tre aviser skal jeg fortsette å gjøre det avisene er gode på, bedre. Jeg skal ikke være noen sjefsredaktør Frimand Pløsen i «Flåklypa tidende». Det er en annen måte å være redaktør på nå enn for 30 år siden. Leserne trenger ikke å være bekymret for at skarpe meninger forsvinner. Lister har en rik en tradisjon på å være et korrektiv på lokalsamfunnet, og det skal avisen fortsatt være.»

Nå er det enda skarpe meninger å se, men da stort sett i leserinnlegg. Dvs hvis de ikke er for skarpe, spesielt om kritikken retter seg mot avis og redaktør, da vil de ikke trykke dem. I lederen safer ofte Nygaard seg, som med revynummeret om håndballjentene i Spind IF, da mener han at de ikke er det samme å sparke nedover som oppover, men jentene bør tåle såpass. Rund som en ball. Og han avrunder lederen med å tenke at dette er en gyllen mulighet for jentene å se at de kan gjøre det bedre enn sin foreldregenerasjon. Som om det er det ungdommen i dag trenger, dette blir de minnet på hele tiden, over alt. Er det virkelig løsningen å bare overlate ansvaret for å rette opp i det rotet verden har blitt til dem?

Vi ser både i saken om Marin Elektro og barnevernet at noe korrektiv er de neppe, det de driver ser ut som positiv omdømme-bygging, de underslår viktig informasjon som er negativ i begge tilfellene.(Se egne saker.) I stede spiller de på følelser, som alle bildene av lederen i barnevernet med et bekymret blikk.

Han har dessverre rett i at å være redaktør i dag er noe helt annet enn for 30 år siden. Da så de sitt hovedansvar som noe de hadde ovenfor lesere, i dag er det ovenfor aksjonærer. De frir til innbyggere i Kvinesdal med å kjøre saker fra Kvinesdal Historielag i uke etter uke etter uke. Uten å tenke på å kanskje variere, da dette er ganske uinteressant for de fleste i Farsund kommune. Det viktigste er å vokse og gjøre aksjonærer rikere.

«– Hva ser du mest frem til?

– Det jeg ser mest frem til er å være med på å gjøre laget jeg leder, enda bedre. Vi skal levere journalistikk som setter Lister på dagsorden. Jeg synes det er fantastisk at pressen kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker, at vi kan avkle maktpersoner tilraner seg fordeler ikke skulle hatt og jeg gleder meg til bildekaruseller fra barneidrett.»

Saken om Marin Elektro viser at dette bare er tull, jeg med flere prøvde å gjøre Nygaard og Havaas oppmerksom på at deres dekning var dårlig, og påpekt bl.a. kommunens rot. Men dette nektet han for at de hadde oversett, inntil settefylkesmannen konkluderte med det samme. Da kunne det nevnes i en leder, mens reportasjene fortsatte i samme ensidige og mangelfulle spor. Det samme gjelder intervjuet med lederen av Lister barnevern, som ikke ble konfrontert med den kritiske rapporten fra Fylkesmannen i høst. De kaller velferds-profitører for humanister. Avkleding av maktpersoner?

Mens de gjør sitt beste for å avkle et helt nabolag som utøver sine demokratiske rettigheter.

Vi har med andre ord blitt servert tomme løfter. Og forsøk på å få redaktøren i tale er fåfengt. Jeg er jo bare en leser …

Photo by sergio souza on Unsplash

Loading

Vindmøller og Buheii

Lukten av sagmugg sitter ofte igjen nesen etter å ha lest i Lister.

«I tillegg er det strid om vindmøller er best til vanns eller til lands. Det er heller ingen tvil om at vindmøller visuelt forpester norsk urørt natur, men det har jo fjellandet mye av. Det er heller ingen tvil om at vi trenger andre energikilder enn olje. Debatten dreier seg om hva vi ser og ikke vil se, i stedet for hva vi trenger av brennstoff for å kunne fyre opp landet. Det gjør muligheten for å avgjøre saken basert på fakta mye mindre. Følelsene styrer. Og kommunalpolitikerne vil heller ikke ha i sitt politiske testamente at de sørget for vindmøller som fjernet utsikten til idyllen. Avgjørelsen i kommunestyret blir historisk, og maktkampen fortsetter til vedtaket fattes.»
Leder Lister 18.11.2019

Det er som om alt må forenkles og fremstilles anderledes en det er i denne blekka. I leserinnlegg etter innlegg snakkes det om mikroplast, tap av habitat for både rødlistede arter og andre, dårlig opprydding etter utbyggere, subsidier, eller hva om de går konkurs og ansvarsfordelingen da, osv. Men alt sirkusdirektøren snakker om er hva en ser, og at debatten styres av følelser. For meg ser det ut som om Nygaard føler at dette dreier seg om utsikt og føler at det ikke spiller noen rolle om vi legger heiene i Agder ut til industriområde, vi har jo så mye natur her i landet. For her er det ingen argumenter som går i mot innvendingene mot vindmøller, både på Buheii eller generelt. I stede drar han følelseskortet. Det virker som om de han ikke evner å se andre innvendinger enn utsikt, og selv om det faktisk ikke er en bagatell å ha disse monstervindmøllene i naturen visuelt heller, bruker han dette ensidig for å degradere motstanderens motivasjon, og det er fullstendig patetisk av en redaktør. Det han faktisk gjør, er det han selv advarer mot, å spille på følelser, ellers hadde han tatt for seg de saklige argumentene som faktisk fremlegges. Det er han som reduserer debatten til «hva vi ser og ikke vil se».

Men han viser gang på gang hva som er avisens mål, ensidig dekning der viktig informasjon ikke nevnes …

Photo by Jason Blackeye on Unsplash

Loading

Veldferdsprofitør omtales som «Humanistisk selskap»

I dag, den 18. november melder Lister24 at «Humanistisk selskap med betydelig virksomhet på Sørlandet, blant annet i Farsund, er nominert til årets service- og handelsbedrift av NHO.»

Det er et internasjonalt selskap som står bak Humana omsorg og assistanse, og kontrolleres fra utlandet, av Argan Capital i London. Å kalle dette for et humanistisk selskap viser hvor lite Lister skjønner, dette er et selskap med milliardomsetning. Flere aviser melder om dette, men vår avis velger å skjønnmale denne virksomheten og hoppe over relevant fakta, i velkjent stil.

I Oslo velger de å avvikle bruk av kommersielle aktører, blant annet Human Care AS (Humana):

«Dette er bakgrunnen for at byråden og partene ønsker å avvikle kommersiell drift:

• Anbud fører til utrygghet og uforutsigbarhet for både barn og ansatte

• Profitthensyn svekker tilliten til velferden og til barnevernet spesielt

• Risiko for at inntjeningshensyn går foran hensynet til barna, og at barn beskrives som mer hjelpetrengende enn de egentlig er, slik at kontrakter kan forlenges eller ressursbruken økes.»

Mens Lister bare ser bort fra dette. Og later som om problemstillingen ikke finnes …

Loading

Barnevern i Lister

Norsk Barnevern er satt under internasjonal overvåkning, de fikk en dom den 10. september i år av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), samtidig som den EMD har nærmere 30 klager mot Norge til realitetsbehandling. VG har en reportasje fra oktober 2019 som setter søkelys på hvilken milliardindustri barnevernet har blitt. Lister har satt i gang en reportasjeserie om barnevernet i Lister der leder, Bodil Waage Glomshelle presenteres i første del og får snakke om hennes tanker rundt barnevernet hun leder. Første del ser for seg å vise en annen side av institusjonen enn den negative, i noe som er rene på-kontoret-hos-reportasje. Selvkritikken til lederen begrenser seg til:

«– For å få tillit må vi i barnevernet også være lydhøre for kritikk. Barnevern er komplekst, og vi må ha stor respekt for den myndighetsutøvelsen vi har i kraft av barnevernloven. Vi ser at vi ikke alltid er gode nok, og vi lykkes ikke alltid med å skape den tilliten som må til. Vi prøver også å ta på alvor de innspill vi får og kritikken vi møter, og har et brennende ønske om å stadig bli bedre, sier hun.»

Noe som står i sterk kontrast til Fylkesmannens kritikk i en rapport fra 11.09.2019:

5. Fylkesmannens konklusjon

  • Kommunen sikrer ikke at det i alle saker legges til rette for systematisk samhandling rundt barn og unge 7 – 12 år med psykiske utfordringer. Manglende samhandling kan føre til manglende faglig forsvarlighet i tjenestene.

Dette er brudd på:

Dette er brudd på hol § 3-4: Kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her, jf hol § 4-1, som beskriver at helse og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Samhandling og samarbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste er videre utdypet i forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten § 4. I fastlegeforskriften § 8 pålegges kommunen ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene og mellom fastlegene og andre tjenesteytere.

Ledelsens styring er mangelfull, ved at faglig innhold og måloppnåelse i liten grad følges opp fra ledelsens side. Kommunen mangler et aktivt styringsverktøy gjennom tydelige rutiner, faste evalueringspunkter og aktiv bruk av avvikssystem og tilbakemelding fra brukerne.

Lister24 har i artikkelen med Waage Glomshelle flere linker til deres reportasjer og leserbrev om temaet barnevern, men ikke den saken de selv hadde på rapporten 21.sep.2019. Ikke blir lederen konfrontert med rapporten heller.

De nevner videre ikke hvilke eksterne private aktører de samarbeider med, men lager mer en «kosestund» med fancy grafikk, uten kritiske spørsmål, personlig, nært og intimt:

«– Vi er aldri ute etter det perfekte, vår standard er «godt nok» med utgangspunkt i barnets beste.Hun legger trykk på aldri og tar en pause etter ordet. Ekstra vekt legger hun også på ordene «godt nok» og nikker med et bestemt blikk.

Man kan ane at disse øynene og ørene har sett og hørt mye. Ting som de fleste ikke vet at hender barn i Lister.»

Saken på nett har intet mindre enn 8 bilder av henne, de gjør dette så personlig at å kritiser barnevernet blir å kritisere denne velmenende damen, er det det de vil oppnå?

At Godtfred Vatland får komme til orde forandrer ikke dette inntrykket. Han har tittel erfaringskonsulent, noe Lister barnevern har satt i gang med, og skal liksom være en kritisk stemme for å gi reportasjen balanse, men det mest kritiske han kan komme med er:

«– NOE SOM IRRITERER meg grenseløst er at barnevernet blir sittende med skyld av uriktige grunner. Jo lenger opp i systemet man går, jo mer ansvarsfraskrivelse får man. Barnevernet er en utsatt plass, og de høyere opp i systemet må rette seg opp og ta ansvar, sier Vatland.»

Hans råd er «– Snakk med begge foreldre. En sak har alltid to sider. Med barna så har du tre sider. Barn kan også snakke og forstår mer enn vi voksne tror.» Ellers snakker han mest om seg selv og sitt liv.

Er Lister ute etter å renvaske vårt barnevern i en tid institusjonen er i søkelyset? For meg ser det ut som om de ser for seg å bli mer og mer et forum for en type innholdmarkedsføring, omdømme-bygging som går ut på å framsnakke utvalgte lokale aktører, som for eksempel i tilfellet Marin Elektro-saken, og se bort fra det negative, gjør det koselig og personlig, så opinionen ikke får danne seg på grunnlag av fakta, men på en ensidig positivt fremstilling som spiller på følelser.

En av de eksterne aktørene barnevernet i LIster samarbeider med er Cocoon som eies av Humana Norge, som eies av svenske omsorgsgiganten Humana og Humana Barnevern Farsund har til sammen seks avdelinger i Vest-Agder, i Korshamn, Lyngdal, Mindejordet, Mosvold, Torvgata (Farsund) og Vanse. De spesialiserer seg på flerkulturell ungdom med bakgrunn fra krig, flukt og migrasjon Dette er de dyreste plassene.

Fri Fagbevegelse kritiserte 08.09.2016 deres praksis med å holde lønn hemmelig. De forteller også om hvor lukrativ denne virksomheten er for selskapet: «Det svenske morselskapet Humana AB er eid, via ulike svenske selskaper, av investeringsfond i Luxembourg og London. Humanas norske barnevernselskaper solgte i fjor tjenester for over en halv milliard kroner. I Sverige selger Humana velferdstjenester for 5,6 milliarder svenske kroner.»

I 2016 kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private
for nærmere tre milliarder kroner, i følge VG . I en annen reportasje fra VG juni 2018 fortelles det:

«Fem store aktører kontrollerer to tredjedeler av det norske barnevernsmarkedet. Flere er eid av fond som er registrert i London, Guernsey og Sveits.

Den svenske omsorgsgiganten Humana har de siste årene kjøpt opp ni norske selskaper. Den foreløpig siste investeringen ble gjort i fjor, da de kjøpte den suksessrike KOA-gruppen for 190 millioner kroner. Humana kontrolleres av Argan Capital i London.»

Ingenting av dette nevnes i første reportasje. Barnevernet har, som mange andre institusjoner, blitt en gyllen mulighet for velferds-profitører til å tappe felleskassen. Og det dreier seg ikke om småpenger. Det blir spennende om Lister i sin nye serie vil ta for seg denne veldig ukoselige siden ved barnevernet, eller vil de fortsette å kjøre hyggelige lørdags-reportasjer med alle de flotte folkene som jobber der, om et så viktig og vanskelig tema. (Uten at dette innlegget er noen som helst kritikk av de ansatte.) Lederen 16. november lover at «reportasjene er grundige dokumenter inn et av de meste lukkede rom i norsk virkelighet.» Første del møter i alle fall ikke de kriteriene. Rapporten fra Fylkesmannen nevnes ikke i lederen heller.

Photo by Mathieu Turle on Unsplash

Loading