I dag, den 18. november melder Lister24 at «Humanistisk selskap med betydelig virksomhet på Sørlandet, blant annet i Farsund, er nominert til årets service- og handelsbedrift av NHO.»

Det er et internasjonalt selskap som står bak Humana omsorg og assistanse, og kontrolleres fra utlandet, av Argan Capital i London. Å kalle dette for et humanistisk selskap viser hvor lite Lister skjønner, dette er et selskap med milliardomsetning. Flere aviser melder om dette, men vår avis velger å skjønnmale denne virksomheten og hoppe over relevant fakta, i velkjent stil.

I Oslo velger de å avvikle bruk av kommersielle aktører, blant annet Human Care AS (Humana):

«Dette er bakgrunnen for at byråden og partene ønsker å avvikle kommersiell drift:

• Anbud fører til utrygghet og uforutsigbarhet for både barn og ansatte

• Profitthensyn svekker tilliten til velferden og til barnevernet spesielt

• Risiko for at inntjeningshensyn går foran hensynet til barna, og at barn beskrives som mer hjelpetrengende enn de egentlig er, slik at kontrakter kan forlenges eller ressursbruken økes.»

Mens Lister bare ser bort fra dette. Og later som om problemstillingen ikke finnes …

Norsk Barnevern er satt under internasjonal overvåkning, de fikk en dom den 10. september i år av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), samtidig som den EMD har nærmere 30 klager mot Norge til realitetsbehandling. VG har en reportasje fra oktober 2019 som setter søkelys på hvilken milliardindustri barnevernet har blitt. Lister har satt i gang en reportasjeserie om barnevernet i Lister der leder, Bodil Waage Glomshelle presenteres i første del og får snakke om hennes tanker rundt barnevernet hun leder. Første del ser for seg å vise en annen side av institusjonen enn den negative, i noe som er rene på-kontoret-hos-reportasje. Selvkritikken til lederen begrenser seg til:

«– For å få tillit må vi i barnevernet også være lydhøre for kritikk. Barnevern er komplekst, og vi må ha stor respekt for den myndighetsutøvelsen vi har i kraft av barnevernloven. Vi ser at vi ikke alltid er gode nok, og vi lykkes ikke alltid med å skape den tilliten som må til. Vi prøver også å ta på alvor de innspill vi får og kritikken vi møter, og har et brennende ønske om å stadig bli bedre, sier hun.»

Noe som står i sterk kontrast til Fylkesmannens kritikk i en rapport fra 11.09.2019:

5. Fylkesmannens konklusjon

• Kommunen sikrer ikke at det i alle saker legges til rette for systematisk samhandling rundt barn og unge 7 – 12 år med psykiske utfordringer. Manglende samhandling kan føre til manglende faglig forsvarlighet i tjenestene.

Dette er brudd på:

Dette er brudd på hol § 3-4: Kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her, jf hol § 4-1, som beskriver at helse og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Samhandling og samarbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste er videre utdypet i forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten § 4. I fastlegeforskriften § 8 pålegges kommunen ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og fastlegene og mellom fastlegene og andre tjenesteytere.

Ledelsens styring er mangelfull, ved at faglig innhold og måloppnåelse i liten grad følges opp fra ledelsens side. Kommunen mangler et aktivt styringsverktøy gjennom tydelige rutiner, faste evalueringspunkter og aktiv bruk av avvikssystem og tilbakemelding fra brukerne.

Lister24 har i artikkelen med Waage Glomshelle flere linker til deres reportasjer og leserbrev om temaet barnevern, men ikke den saken de selv hadde på rapporten 21.sep.2019. Ikke blir lederen konfrontert med rapporten heller.

De nevner videre ikke hvilke eksterne private aktører de samarbeider med, men lager mer en «kosestund» med fancy grafikk, uten kritiske spørsmål, personlig, nært og intimt:

«– Vi er aldri ute etter det perfekte, vår standard er «godt nok» med utgangspunkt i barnets beste.Hun legger trykk på aldri og tar en pause etter ordet. Ekstra vekt legger hun også på ordene «godt nok» og nikker med et bestemt blikk.

Man kan ane at disse øynene og ørene har sett og hørt mye. Ting som de fleste ikke vet at hender barn i Lister.»

Saken på nett har intet mindre enn 8 bilder av henne, de gjør dette så personlig at å kritiser barnevernet blir å kritisere denne velmenende damen, er det det de vil oppnå?

At Godtfred Vatland får komme til orde forandrer ikke dette inntrykket. Han har tittel erfaringskonsulent, noe Lister barnevern har satt i gang med, og skal liksom være en kritisk stemme for å gi reportasjen balanse, men det mest kritiske han kan komme med er:

«– NOE SOM IRRITERER meg grenseløst er at barnevernet blir sittende med skyld av uriktige grunner. Jo lenger opp i systemet man går, jo mer ansvarsfraskrivelse får man. Barnevernet er en utsatt plass, og de høyere opp i systemet må rette seg opp og ta ansvar, sier Vatland.»

Hans råd er «– Snakk med begge foreldre. En sak har alltid to sider. Med barna så har du tre sider. Barn kan også snakke og forstår mer enn vi voksne tror.» Ellers snakker han mest om seg selv og sitt liv.

Er Lister ute etter å renvaske vårt barnevern i en tid institusjonen er i søkelyset? For meg ser det ut som om de ser for seg å bli mer og mer et forum for en type innholdmarkedsføring, omdømme-bygging som går ut på å framsnakke utvalgte lokale aktører, som for eksempel i tilfellet Marin Elektro-saken, og se bort fra det negative, gjør det koselig og personlig, så opinionen ikke får danne seg på grunnlag av fakta, men på en ensidig positivt fremstilling som spiller på følelser.

En av de eksterne aktørene barnevernet i LIster samarbeider med er Cocoon som eies av Humana Norge, som eies av svenske omsorgsgiganten Humana og Humana Barnevern Farsund har til sammen seks avdelinger i Vest-Agder, i Korshamn, Lyngdal, Mindejordet, Mosvold, Torvgata (Farsund) og Vanse. De spesialiserer seg på flerkulturell ungdom med bakgrunn fra krig, flukt og migrasjon Dette er de dyreste plassene.

Fri Fagbevegelse kritiserte 08.09.2016 deres praksis med å holde lønn hemmelig. De forteller også om hvor lukrativ denne virksomheten er for selskapet: «Det svenske morselskapet Humana AB er eid, via ulike svenske selskaper, av investeringsfond i Luxembourg og London. Humanas norske barnevernselskaper solgte i fjor tjenester for over en halv milliard kroner. I Sverige selger Humana velferdstjenester for 5,6 milliarder svenske kroner.»

I 2016 kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private
for nærmere tre milliarder kroner, i følge VG . I en annen reportasje fra VG juni 2018 fortelles det:

«Fem store aktører kontrollerer to tredjedeler av det norske barnevernsmarkedet. Flere er eid av fond som er registrert i London, Guernsey og Sveits.

Den svenske omsorgsgiganten Humana har de siste årene kjøpt opp ni norske selskaper. Den foreløpig siste investeringen ble gjort i fjor, da de kjøpte den suksessrike KOA-gruppen for 190 millioner kroner. Humana kontrolleres av Argan Capital i London.»

Ingenting av dette nevnes i første reportasje. Barnevernet har, som mange andre institusjoner, blitt en gyllen mulighet for velferds-profitører til å tappe felleskassen. Og det dreier seg ikke om småpenger. Det blir spennende om Lister i sin nye serie vil ta for seg denne veldig ukoselige siden ved barnevernet, eller vil de fortsette å kjøre hyggelige lørdags-reportasjer med alle de flotte folkene som jobber der, om et så viktig og vanskelig tema. (Uten at dette innlegget er noen som helst kritikk av de ansatte.) Lederen 16. november lover at «reportasjene er grundige dokumenter inn et av de meste lukkede rom i norsk virkelighet.» Første del møter i alle fall ikke de kriteriene. Rapporten fra Fylkesmannen nevnes ikke i lederen heller.