får man svar, sies det. Vel, jeg har sendt e-post noen av dem som presenterer utbygging av batterifabrikker som grønt, utslippsfritt og bærekraftig uten å fortelle hvordan, og ber de si hvordan de tenker dette skal gjennomføres.

Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, hadde innlegg i Lister 26.01.2021 under overskriften «Ny strømrekord er et godt klimategn», vi skal altså være glade over økt energiforbruk. I innlegget var det ikke et ord om hvordan løse utfordringer knyttet til f.eks gruvedrift, så elektrifiseringen kan kalles bærekraftig, noe som ikke hindret ham i å bruke begrepet. Han dokumentere heller ikke noen sammenheng mellom strømrekord og overgangen til «utslipps»-fri energi i en kulde-periode.

Så jeg spurte ham. Han svarte i alle fall, selv om å kalle det et svar er kanskje å dra det litt langt:

Hei.

Ser at du er ute i min lokalavis Lister og fronter elektrifiseringen av transportsektoren som «grønn» og redningen for kloden.

Det er direkte løgn, det er store miljøødeleggelser ved gruvedriftene for å få råvarer, arbeidsforhold er elendige, det vil oppstå mangel på litium og kobber, mottagerapparat for retur er langt fra tilfredsstillende, det vil kreve enormt med arealer, noe som allerede holder på å ta knekken på vårt dyreliv.

Hvordan kan dere da selge dette inn som en grønn fremtid?

https://www.rundlurt.no/2021/01/13/kongens-nye-klaer/

mvh
Maria Hals Eilertsen

Han svarer:

«Hei, og takk for ditt innspill. Vi må løse klimakrisen og naturmangfoldkrisen samtidig. Hva synes du er det beste alternativet til fossil transport hvis vi skulle se bort fra elektrifisering basert på fornybar energi for å frakte mennesker og gods?

Mvh, Knut«

Hei igjen.

Takk for at du tok deg til til å svare. Selv om du for så vidt ikke svarer på mitt spørsmål, men legger bevisbyrden over på meg. Det er det som stort sett skjer når jeg stiller dette spørsmålet. Du svarer ikke på hvordan dere kan fremstille dette som grønt fordi du vet det ikke er det, om man tar all faktorer med i beregningen.

Du sier at vi skal gjøre begge deler, ta vare på både dyr og klima. Uten å si hvordan. Jeg mistenker dessverre det for å være kognitiv dissonans. Der er en stor utbygging som planlegges, men du sier ikke hvordan vi skal ta vare på dyr med å sette opp farten på arealbruk og gruvedrift. Da er du like langt som i leserinnlegget, du sier hva hva, men ikke hvordan.

Men siden du spør. Løsningen er like enkel som opplagt. Og like umulig. Fordi vi holder oss med et narrativ som sier at fremskritt, utvikling, økt forbruk og økonomisk vekst er ikke bare er ønskelig, men uunngåelig, det er en naturlov. Det er et falsk narrativ, bygd opp over tid, ved hjelp av religion, politisk ideologi og filosofi, tilpasset maken og kapitalen. Ikke biologi. Ikke økologi. Vel, når resursene minker og avfallet øker må man snu, legge om, redusere, det gjør vi jo lett i privathusholdninger og andre små organismer. Vi må også se på vår oppfatting av at naturen er til for at vi kan gjøre det vi vil med den, at vi er noe avskilt og utenfor naturen. For det vi driver med er faktisk selvskading. Biosfæren har bruk en 4 milliarder år på å utvikle seg, og vi ødelegger den på noen få århundrer, fordi vi tror at det ikke spiller noen rolle om vi forandrer innholdet i luft, vann og jordsmonn.

Vi også må slutte å lyse opp hver en veistubb, lekeplass, fotballbane, offentlige bygg osv døgnet rundt, slutte å sende produkter verden rundt for å produsere billigst mulig, slutte å tro at det er en menneskerett når du bor i Norge å ha både hus og hytte og fly på ferie 2-3 ganger i året og pusse opp hver gang man blir lei av fargene. Slutte å tro at kloden klarer at vi blir 80 millioner flere hvert år. Begynne å produsere ting med lang varighet og designet for oppgradering, legge om vår hodeløse bruk av plast. Og vi må snu befolkningsveksten. Osv, tror du nå ser hvor jeg vil hen.

Dessverre er man er politisk død om man foreslår noe slikt, konkurs om man har en forretningsplan bygd med slike hensyn. Men det dere kan gjøre, er å i det minste være ærlige. Si lav-utslipp i stede for utslippsfritt. Under produksjon av batterier er utslippene fra 60 til 200kg CO2-eq/kWh, i føle en utregning, alt etter hvor energien kommer fra. Det er ikke utslipps-fritt, selv om bilen i sin livssyklus kommer under fossilbiler i utslipp. Men det er ikke det samme som utslipps-fritt. Og hver gang dere sier hva og hvorfor, si hvordan. Ellers blir det bare tom markedsføring. Begrepene mister sin mening og en åpner opp for mange måter å bruke dem i salgsøyemed uten at det er belegg for å bruke dem.

Snakk om problemene, nevn dem hver gang dere snakker om dette. Ellers er dere ikke bedre enn klimafornekterne, om ikke verre, de tror på at klimakrisen er en bløff, dere vet bedre. Dere gir dem også argumenter, for dette ser mer og mer ut som en forretningseventyr og ikke miljøvern. Nå blir dette i Lister avis fremstilt av mange, ordfører, lokalpolitikere, næringslivsledere, ministre og rikspolitiker mm., ensidig og udelt positivt, de jobber det de kan for å legge en allerede presset våtmark «stappfull» av rødlistede arter under storindustri, og helst batteriproduksjon. Den ene som nevnt gruveproblemene avfeide det med at det snart dukket opp teknologi som ville løse dette. Der er gambling i mine øyne. Fra før har vi fått ødelagt store områder med vindmøller. Det angrer alle på. Men etter det er realisert, er det for sent.

Og til tross for omleggingen lyse det stadig ut nye oljeblokker. Petroliumsbransjen ser plast som den nye oljen.

I Norsk klimastiftelse — rapport nr. 04/2018 – Plast og klima — to sider av samme sier Anne Jortveit: «Om etterspørselen etter plast fortsetter å øke i samme tempo som nå vil den relative andelen av oljeproduksjonen som går til plastindustrien kunne være om lag 20 prosent i 2050 – mot 6 prosent i 2014 (Figur 2). Klimagassutslippene knyttet til plastens verdikjede kan i 2050 ha en relativ andel på 15 prosent – mot 1 prosent i 2014 – hvis forbruket av plast fortsetter å øke som nå.»

Equinor skrev i sin Energy Perspectives 2017-4 :

«An average person living in Western Europe or North America uses 100 kg of plastic annually, mostly in the form of packaging. In China and India, demand is still only 52 kg/year and 9 kg/year, respectively. Economic growth and a larger middle class, especially in Asia, is expected to add to this number rapidly, contributing to a continued strong growth in nonenergy oil (and gas) demand up to 2030.»

I 2016 brukte Exxon Mobile nær to milliarder dollar på å kjøpe opp en gigantisk petrokjemifabrikk i Singapore. Så det ser ikke ut som det blir noen utfasing av olje leting og bruk med det første. Får vi halvert klimagassene på ti år på denne måten?

Politikerne på sin side snakker bl.a. om at vi skal gå over på bioplast (som ikke resirkulerbart, den ene løsningen slår den andre i hjel). Da får vi igjen arealproblemer og konkurranse med matproduksjon. Og som sagt blir vi 80 mill flere hvert år. Samt alle i utviklingsland som jobber mot å oppnå vestlig levestandard. Går regnestykket opp?

Nå har jeg svart. Hvordan mener du at vi klarer å løse problemene jeg tar opp her og i blogg-innlegget mitt så raskt og så bra at det kan kalles grønt og bærekraftig? Så vi tar vare på klimaet uten å miste mer av det biologiske mangfoldet? Å gjøre kloden beboelig for kommende generasjoner, som du selv sier?

Ha en fin dag!

Mvh
Maria Hals Eilertsen

Så får jeg:

Hei, jeg er genuint opptatt av bærekraft, og du trekker jo opp noen av dilemmaene som går helt tilbake til Brundtland-kommisjonen i 1987. Jeg lurte bare på om du ser større muligheter i biodrivstoff eller hydrogen som vel er alternativene til elektrisitet i transportsektoren hvis vi skal møte klimakrisen?

Mvh, Knut

Hei igjen.

Jeg kunne jo svare som deg, jeg er genuint opptatt av at vi stopper rovdriften før vi befinner oss i en verden der matproduksjon blir vanskeligere og vanskeligere, med sult, tørke, flom, knapphet oppstår, kampen om ressurser tiltar og vi vil se eskalering av krig og konflikter. Og stoppe etter spørsmålet under. Er det debatt eller diskusjon?

Hvordan mener du at vi skal gjennomføre en gigantisk elektrifisering uten å akselerere den utviklingen som er i gang på flere områder?

DET er spørsmålet, ikke hvilket drivstoff som skal redde oss. Eller hvilken fantastisk teknologisk oppfinnelse. Du impliserer at jeg er så naiv at jeg tror det bare er å slutte å transportere. Hvis ikke jeg kan komme med et fult ut ferdig løsning, så har jeg ikke noe jeg skulle sagt, og du trenger ikke å saklig forsvare påstandene du fremsetter? At du er «genuint opptatt av bærekraft» er en beskrivelse av hvordan du ser deg selv, ikke en beskrivelse av hvordan dere skal gjennomføre skiftet uten å skape et nytt gigantproblem. At dette har vært dilemma i flere tiår er heller ikke et argument.

Så hvorfor skulle jeg bruke energi på å greie ut hvordan jeg tenker det skal løses praktisk til en administrerende direktør i en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i landet? Blir ikke det litt feil, du er fagmannen. Da må du da kunne forvarer hvorfor du ser det som bærekraftig å fronte interessene til disse selskapene, som har begynt å gå med overskudd. Noe av dette overskuddet ender som kjent i skatteparadiser. Og så er det jeg som må greie ut hvordan vi skal løse dette?

Og enhver løsning vil bli midlertidig da vi har lagt opp til evig vekst.

At du ikke svarer skikkelig forteller meg at du enten bare svarer svada av høflighet, og med spørsmål, la meg skrive i vei, eller at du ikke har svar utover at du forventer at vi er så dyktige at vi snart kommer opp med teknologiske løsninger som løser alle utfordringer. Hva om vi ikke klarer det?

Og det at det jeg snakker om har vært anerkjente problemstillinger siden 70-tallet, uten at det har ført til besinnelse, forteller mye. Men kan ikke se at det snakkes særlig mye om dette nå, vi har fått rene religionskrigen: Klimafornektere og oljebransjen mot elektrifiserings-glorifiserere. Og bak står oljeselskap, Koch-fondation, petroliums-politikere osv på den ene siden, vindmøllebaroner, batteriprodusenter og «grønne» politikere mm på den annen. Dette vil ikke løse noe som helst.

Som du skjønner, er jeg skuffet over at du ikke har mer å komme med. Ikke et eneste spørsmål svarer du på, ikke en eneste påstand begrunner eller dokumenterer du. Det burde følge med et ansvar når man går ut med påstander man ikke dokumenter. Det er mitt nærmiljø du går ut og forsvarer utbyggingen av, selv om du ikke nevner det konkret, men hvorfor skulle du ha det innlegget i Lister? Kanskje ikke så lett å komme på når man sitter i sitt elfenbentårn, at dette også går ut over ganske mange «vanlige» mennesker som er glad i sitt distrikt og naturen? Satte du deg inn i situasjonen rundt Hellemyra før du sendte innlegget til Lister?

God helg!
mvh
Maria Hals Eilertsen

Hei igjen Maria,

For å si det sånn, jeg jobbet i Miljøverndepartementet fra 1996-2013 fordi jeg ville bevege oss i retning av en mer bærekraftig utvikling, og jeg prøver videre nå, enda tettere på næringslivet.

Politikerne har satt mål om 50% kutt i klimagassutslipp innen 2030, jeg tror det er et minimum, vi har bare tiden og veien. I transportsektoren må vi gå, sykle og ta mer kollektivt, men vi må også skifte ut det fossile. Jeg tror dessverre at bærekraftig drivstoff blir en mangelvare, det svært problematisk ut fra naturmangfoldhensyn. Vi har bare ikke nok plass. Så da ender jeg opp med elektrisitet. Sol og vind må plasseres der det har minst mulig konsekvenser, og materialene må gjenvinnes samtidig som vi må fase ut kjemikalier.

Håper du får en bra helg!
Mvh, Knut

Du bare berører problemene i overflaten, det vi kan løse med å gå og sykle er det minste problemet her. Vi kan ikke sykle til den 3. verden for å få hente våre tekniske duppeditter, klær, sko osv fra der de er billigst mulig produsert. Ja, vi må skifte ut det fossile, men ikke med nye problemer.

At du satt i miljøverndepartementet da dere hadde sjansen til å snu er heller ikke svar på noe av det jeg spør om, men det gir meg svaret på hvorfor du ser det som du ser det. Og du er da en av dem som lot sjansen til å gjøre noe som monnet tidlig nok gå fra dere. Som belønning sitter du med det jeg regner med er en million-lønn.

At du satt i miljøverndepartementet i den nevnte perioden burde også gi deg erfaring og kunnskaper til å svare skikkelig, men du velger bare å skryte av det. Vel, jeg er ikke imponert, ser heller at du er medskyldig i at det vil medføre så store utfordringer og kostnader med å gjøre noe med situasjonen nå.

Du må bare fortsette å fortelle deg selv at du har en nyttig funksjon og er med på å redde biosfæren ved å hjelpe næringslivet med å grønnmale sin utbygging.

Selv om du ikke har svart et eneste ord om hvordan elektrifiseringen skal bli utslipps-fri og bærekraftig eller kommenter mine argumenter utover referanse til Buntlandskommisjonen, takk for praten, og en fin dag videre.

mvh
Maria Hals Eilertsen

Har man jobbet i miljøverndepartementet trenger man tydeligvis ikke argumenter, det holder jo å vifte med tidligere posisjoner. «For å si det sånn«, snakk om å være høy på seg selv.

«Equinor, Hydro og Panasonic planlegger å bygge en stor batterifabrikk i Norge. Ideen er å bruke norsk fornybar kraft til å få i gang bærekraftig produksjon av batterier til elbiler.

Like før jul inviterte selskapene til kamp om lokalisering. Søknadsfristen var torsdag 28. januar, og nå er det klart at det blir hard konkurranse om å huse fabrikken: 82 kandidater har meldt sin interesse med til sammen over 100 tomteforslag.»
-E24

Begrepet bærekraft er i ferd med å bli tømt fullstendig for mening. Fortrenging og nedbygging av store områder for å produsere batterier av råvarer som kommer fra gruver med store miljøgift-utslipp er hverken grønt eller bærekraftig. Men hva spiller der for rolle, her er det snakk om et industrieventyr med tusenvis av arbeidsplasser, da er det vel lov å lyve?

Dessverre er det ofte slik, blir en løgn gjentatt ofte nok, av mange nok, blir det en sannhet i den kollektive bevissthet. Derfor passer de på å legge inn minst ett «bærekraftig» hver gang de snakker om dette. Og gjerne litt «grønt» også. Hadde de bare holdt seg til det det faktisk er, et nytt industrieventyr. Som vil kreve areal, ressurser, forurense og gjøre få mennesker steinrike. Intet nytt under solen …

Når økt energiforbruk blir fremstilt som et godt klimategn vet man at det er som forretningsmodell det «grønne» skiftet har sin egentlige hensikt.

Propaganden er massiv. Den kommer fra politikere, næringslivsledere og, dessverre, fra enkelte miljøverngrupper. Det finnes også en massiv dokumentasjon på alle miljøødeleggelsene batteriproduksjon forårsaker. Og så fremstilles det som om dette både er utslippsfritt og bærekraftig.

Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge er ute i Lister og jubler over at vi har satt ny strømrekord. «Elektrifiseringen virker – i 2019 gikk norske klimagassutslipp ned med 3,4 fire prosent.» Uten å dokumentere at det skylles elektrifiseringen.

På forsiden presenteres dette som Ny strømrekord et godt klimategn. Er økt energiforbruk et godt klimategn? Mandag 1. februar ble strømprisen femdoblet. Pga kulden og begrensinger i strømnettet. Hvor har det blitt av alle pengene vi betaler i nettleie? Er det dette nettet som skal gi strøm til både produksjon og lading av alle disse nye batteriene som planlegges produsert i Norge?

Utslipps-fritt: Under produksjon av batterier er utslippene fra 60 til 200kg CO2-eq/kWh, alt etter hvor energien kommer fra. Det er ikke utslipps-fritt, selv om bilen om den i sin livssyklus kommer under fossilbiler i utslipp. Men det er ikke det samme som utslipps-fritt. Og da blir det feil å bruke det begrepet, dvs en løgn.

FN etterlyser handling da problemet rund gruvedrift for å skaffe råvarene er stort og voksende.

Forkjemperne for elektrifisering er ikke bedre enn klimafornekterne. Eller, de er verre, de vet om konsekvensene, men velger å ignorere og fortie dem. Klimafornekterne tror på sin vrangforestilling, jeg har store problemer med å tro at næringslivsledere og politikere er uvitne om alle konsekvensene denne storstilte omstillingen vil få, de bare velger å lukke øynene og telle pengene. Det er utilgivelig!

Det er helt klart at vi må gjøre noe med våre CO2 utslipp. Men, det er bakstreversk å «løse» et stort problem med å øke et annet stor problem. Nå fremstilles det både fra politisk hold og fra næringslivet at elektrifisering er løsningen, og at den er grønn så det holder. Og så gjør de akkurat det samme som oljeselskapene, de nedtoner og ignorerer de negative konsekvensene, for å få igjennom politiske vedtak og industriutbygging. Det Grønne Skiftet er ikke noe annet en kongens nye klær.

Allerede et problem

For knyttet til batteriproduksjon er store miljømessige problemer, og det er før det stor skiftet er i gang. Og det blir stort, bare å elektrifisere den norske transportsektoren vil kreve mye energi, gi store utslipp og bruke uendelige mengder med vann, i konkurranse med matproduksjon, og da oftest små bønder. Fra før har vårt bruk av grunnvann ført til at land synker.

Ett batteri til en Tesla model 3 vil under produksjon slippe ut mer enn 8 tonn CO2, tilsvarende det en husholdning bruker på et år, i følge European Environmental Bureau EEB. Da kan man tenke på hvor mye utslipp produksjon av batterier til lastebiler, semi-trailere, store skip og ferjer vil ha av utslipp. Og NHO jubler over utsikten til flere store utbygninger av batterifabrikker og vindmølleindustriområder i Norge.

Men det er lite jubel å spore der gruveselskapene opererer:

Oak Flat er et område rundt 40 miles øst for Phoenix i Tonto National Forest, og området er føderalt vernet og registret i National Register of Historic Places. Området er også hellig for Apachene og andre stammer. Likevel har de føderale myndighetene har siden 2002 prøvd å selge til gruveselskaper, mot indianernes vilje. Området er flittig brukt av indianere, turgåere, fugetittere, klatrere og jegere.

I 2014 fikk den republikanske senatoren John McCain og Jeff Flake (en tidligere gruvelobbyist) igjennom en lov i siste minutt uten offentlig debatt eller innspill, som overførte det offentlige eierskapet til et privat selskap, Resolution Copper Mining (RCM).

Selskapet eies av by Rio Tinto Group (55%). Broken Hill Proprietary Company (BHP A), utvikler prosjektet, og står for 1% av alle klimagassutslipp alene. Grønt?

Rio Tinto Group er et multinasjonalt gruveselskap, grunnlagt i 1873. I 2008 besluttet Finansdepartementet å utelukke selskapet fra Statens pensjonsfond utland etter at Etikkrådet konkluderte med at «Rio Tinto gjennom sin deltagelse i Grasberggruven i Indonesia er direkte delaktig i de alvorlige miljøskadene som gruvedriften forårsaker. Det har også vært to ulykker, og dødstall ble dekket over. I følge Forbes var de verd 75.5 mld i mai 2020.

Som konsekvens mister deres chief executive Jean-Sébastien Jacques sin bonus, men for slike formuende menn er det småpenger, og kan nesten ikke regnes som konsekvens, de skulle blitt sparket uten fallskjerm og stilt økonomisk ansvarlig for ødeleggelsene de har forårsaket. Men slik er virkeligheten dessverre ei.

Store miljøskader ved gruver

Listen over konsekvenser med gruvedrift er lang, som erosjon, synkehull, tap av arter, forurensning av grunnen, grunnvann, overflatevann og nedlagte gruver lekker.

Alaskans for Responsible Mining melder bl.a. om:

Mer enn 40% av vestens elver er forurenset av avrenning fra gruvedrift.
Gruvedrift har forurenset drikkevann i Questa, New Mexico, and San Luis, Colorado og andre byer. Hundrevis av trekkfuger ble forgiftet.
78 tidligere gruveområder er så giftige at U.S. Environmental Protection Agency (EPA) har erklært dem som federal Superfund sites, områder det er tid-krevende og ressurskrevende å rense.

Flere eksempler på steder med batterirelatert forurensning:
Minyak Lhagang, Tibet
Salar de Atacama, Chile
Ok Tedi River, Papua New Guinea
Rio Doce, Brasil. Her lekker forurenset vann ut i Atlanteren
Silver Valley, Idaho, USA
Picher, Oklahoma, USA
Og listen fortsetter.

I Kina har forurensningen spredd seg:

Rare earth mining and processing is a polluting and toxic process impacting China’s water resources and arable land. It is really only economically viable because environmental costs are not taken into account. Naturally the black market hasn’t helped. China has been producing the lion’s share of rare earths since the mid-1990s. Not surprisingly pollution has spread all over the country’s major rare earth mining and processing cities. The question is, can we build a sustainable clean, green and smart future on the back of pollution and a black market? We take a close look at these issues in this report.
China Water Risk

Dagens produksjon av batterier strider i mot EU’s Batteries Directive fra 2006 som sier at alle batterier på markedet skal oppfylle strenge krav til bærekraftighet, men denne ble vedtatt lenge før lithium-ion boomen, og viser at når lover strider mot industrielle behov, blir industrien prioritert.

Det mangler heller ikke på advarsler fra faglig hold, som FN. Dokumentasjoner av batteriproduksjonen skitne konsekvenser er mange, man må velge å overse dem.

Med miljøvernere som garantister

Som Morrow Batteries AS. De har til om med fått «klima-alebi» med Bellona på laget.

– Fem års blodslit har gjort denne teknologien investerbar. Vi har utviklet patenter, samlet kompetanse og hentet kapital. Dette har dannet grunnlag for et potensielt nytt industrieventyr med enormt verdiskapings-, sysselsettings- og eksportpotensial, sier Frederic Hauge, stifter av Bellona.»

Man hører at han har overtatt næringslivets perspektiv.

– Batteriproduksjon vil i løpet av kort tid vokse til å bli en ny global storindustri. Norge har et dobbelt konkurransefortrinn fordi vi allerede har prosessindustri i verdensklasse og fordi vi har tilgang til ren energi og sterke forskningsmiljøer. Dette gir mening både som investering og som bidrag til utvikling av klimavennlig teknologi, sier investor Bjørn Rune Gjelsten.

Potensialet for å etablere flere batterifabrikker er enormt. Utfordringen er at dagens batteriproduksjon er langt fra bærekraftig. Ikke bare på grunn av mineralbruken. I dag produseres en stor del av alle elbilbatterier som benyttes ved europeiske bilfabrikker i Kina, Japan og Korea. Og de fleste elbilbatterier produseres på sterkt forurensende kullkraft.

-Vi skal igjennom en elektrifisering av viktige funksjoner i samfunnet. Bærekraftig batteriproduksjon vil bli et stort konkurransefortrinn i den omstillingen, sier Bjørn Rune Gjelsten.
– Hele batteriverdikjeden er relevant i Norge. Vi trenger en nasjonal, handlingsorientert batteristrategi, som gjør det mulig med en stor satsing raskt, sier Ole Erik Almlid.

Som man ser skal dette gjennomføres fort og farlig, uten debatt av betydning, og det før man har de teknologiske løsningene de rettferdiggjør dette med, når man med et halvt øye kan se at dette ikke er i nærheten av å være hverken forurensningsfritt eller utslippsfritt. De ikke bare selger bjørnen før den er skutt, men før de vet om den er i den skogen de jakter.

Hvordan våger de å kalle dette grønt!!!