Næringslivet er ute og bekymrer seg for hvilke konsekvenser innreiseforbudet vil få. Pandemien belyser mange svakheter ved vårt samfunn. Næringslivet er avhengig av flere titalls tusen arbeidere. I industri, bygg og anlegg, fiskemottak osv. Det ble gjort unntak fra karantenebestemmelser. Mens stadig flere nordmenn blir permittert eller arbeidsledige.
Antall arbeidsinnvandrere har økt fra 36 000 i 2003 til 250 000 i 2020, de fleste bosatt i landet, mens 93 852 pendler over grensen.
Når det blir to samtidige kriser der man har underskudd på arbeidskraft og arbeidsplasser på en gang forteller det meg at systemet har store mangler, og ikke tåler særlig utfordringer. Det er designet for høyest mulig profitt. Og enhver utbygging som ikke er boliger selges inn med antall arbeidsplasser.
Det er ikke en fordel for fremmedarbeidere, som må være uten sin familie og nettverk i lange perioder. Det er ikke en fordel for lokalsamfunnet at jobber går til fremmedarbeidere. Det krever mye energi og gir slitasje på miljø å frakte dem frem og tilbake. Fører til sosial dumping. Og så må det skapes nye arbeidsplasser til de lokale nordmenn. Men det er en fordel for bunnlinjer.
Og vi blir fortalt at det er effektiv u-hjelp. Og er man i mot u-hjelp, hva er man da? Å fremstille problemstillingen på dette viset er moralsk lavmål. Vi skal kives om arbeidsplasser og småpenger mens næringslivet får både krisehjelp og tar ut profitt.
Nå ser vi hvor lite som skal til for få vårt globale system til å slite. Da er systemet kanskje ikke så bra for næringslivet heller, når det kommer til stykket?
Det grønne skiftet strøm kreve enorme areal til produksjon av strøm og batterier
2021-2030 er utpekt til FNs tiår for restaurering av natur. I samme periode som det grønne skifte skal sette i gang gigantutbygging av batterifabrikker, vindmøller og solpanel-områder, øke gruvedrift og bygge ut tilhørende infrastruktur, er det tiår for restaurasjon.
– Vi bygger fortsatt ned mer natur enn vi restaurerer. Og vi ødelegger mer natur enn vi strengt tatt trenger når vi bygger veier, hyttefelt og vindparker, konstaterer seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). -Dagsavisen 03.12.2020
Utviklingen når av nordmenns hyttekultur er et godt bilde på utviklingen av den norske folkesjela, frem til ca 80-tallet var hytter for folk flest noe man gikk til, der man hentet vann i brønn, spilte brettspill eller leste i lys fra stearinlys og parafinlamper etter solnedgang, gikk på utedo, vasket seg i fat og hørte nyheter på transittradioen.
Nå er det sekundærboliger med alle fasiliteter som legger samme belastninger på omgivelsene med vei, innlagt strøm, vann og kloakk, parabol-tv og internett som en enebolig. Om det ikke er mulig å parkere bilen rett ut forbi døra, kjøres det ATV.
Frem til 80-tallet var også nye hus av en helt annen størrelse og innredning. Dette har en pris.
Restaurering kan aldri erstatte urørt natur. Derfor kan ikke restaurering bli en unnskyldning for å ødelegge nye områder, kan man lese på NINA’s sider. Likevel fortsetter vi, og nå bl.a under dekke av å redde klimaet.
Dagens Næringsliv mener også at det urealistisk å tro at elektrifisering av biler vil kunne bli en løsning, fordi det vil kreve for store ressurser og gi for mye forurensning når det gjelder utvinning av metaller. Det er snart bare bransjen selv og politikerne som tror dette er nirvana.
Det er på tide vi tar ansvaret for 40 000 år med utrydding av dyr, og ca 10 000 med å breie oss og bygge ned, fortrenge, utrydde, forgifte og ødelegge naturen. Vi kommer ikke ut av denne krisen med mer av det samme, eller med små justeringer, det finnes ingen teknisk vidunderløsning, eller et spesielt drivstoff som skal løse et voksende energibehovet på sikt. Vi må ta konsekvensene av hvor alle piler peker, kommer dit uansett hva vi finner på av mer og mer desperate kriseløsninger, hvis vi ikke snur. Og det blir også mer og mer kostbart.
Vi også må slutte å lyse opp hver en veistubb, lekeplass, fotballbane, offentlige bygg osv døgnet rundt, slutte å sende produkter verden rundt for å produsere billigst mulig, slutte å tro at det er en menneskerett når du bor i Norge å ha både hus og hytte og fly på ferie 2-3 ganger i året og pusse opp hver gang man blir lei av fargene. Slutte å tro at kloden klarer at vi blir 80 millioner flere hvert år.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har lagt frem regjeringens klimaplan frem mot 2030, som de mener skal oppfylle klimamålet og samtidig skape grønn vekst. For det er den økonomiske veksten som er målet, det «grønne» skiftet er bare middelet.
Nylig kom DNV GL sin rapport Energy Transition Outlook 2020 konkluderer med at omstillingen til fornybar energi ikke går fort nok. Det snakkes lite eller ingenting om alle utfordringene som ikke er løst i forbindelse med batteriproduksjon, selv om FN roper varsku.
Vi ødelegger fortere enn vi restaurerer, de mest klassiske restaureringstiltakene er å gjenopprette naturområder som har vært nedbygd eller oppdyrket, slik som å fylle grøfter i myr eller å fjerne veger i fjellet. Dette blir ikke hverken naturlig eller slik det var før ødeleggelsene.
Det er det private som tjene på ødeleggelsene, det er det offentlige som finansierer reparasjonene.
Rotevatn og resten av regjeringen snakker stort sett om CO2-avgift og økonomi, ikke om norsk arealbruk, eller miljøbelastningene, som i god vestlig tradisjon overlates til den såkalte tredje verden. Da kan man kalle den norske industrien og kjøretøyene utslippfrie med god samvittighet.
Dette er som med plasten, vi skal øke innsats på opprydding og opprensking, samtidig som det brukes stadig mer plast i og rundt produkter. Vi skal restaurere natur og rense opp i stede for å slutte å forurense og ødelegge. Vi skal produsere «grønne»batteri før utfordringene er løst. Og vi skal sette igang en storstilt global «grønn» anleggsperiode for å redde klimaet …
DNV GL sin rapport Energy Transition Outlook 2020 konkluderer med at omstillingen til fornybar energi ikke går fort nok til å nå målene i Parisavtalen. Konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL mener at det ikke er nok å la markedskreftene virke alene, men at det krever betydelig økt internasjonalt samarbeide og politisk press.
Transportsektoren og olje- og gassektoren er de viktigste årsakene til at klimamålene ikke blir nådd i Norge. Ifølge grunnprognoser fra Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2027 vil antall tunge lastebiler øke med hele 70 prosent de neste 30 årene.
Man skal «kutte utslippene, ikke utviklingen» sies det. Dessverre er det utopisk med dagens innsats, og ikke minst, sneversynt. Vi har mange andre problemer som ikke bare kommer i skyggen av klimakrisen, men som vil bli verre da de eneste løsningene som diskuteres fordrer mer bruk av energi, ressurser og areal.
Nå har eldreomsorgen vært tema i alle valgkampene jeg klan huske, fra alle partiene. Bare det er nok til å vite at det kun brukes som propaganda.
Frp og SV ønsket å heve minstepensjonen over EUs fattigdomsgrense. Men flertallet sier nei. Reglene er slik at det kan de ikke gjøre, uten at det går ut over en annen gruppe.
Aps pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen sier at endringene har så mange implikasjoner at de ikke kan gjøres uten en grundig utredning.
– Det er blant annet veldig tett knyttet til sliterne i arbeidslivet og om de skal ha mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år. Hvis minstepensjonen blir for høy, kan de se langt etter det, sier hun.
Det er faktisk slik at dersom minstepensjonene løftes opp til EUs fattigdomsgrense, viser beregninger at en yrkesaktiv må ha tjent minst 750.000 kroner årlig i 40 år for å ha rett til å gå av med tidligpensjon med dagens regler. Så AP er redd redd for at forskjellen mellom yrkesaktive og minstepensjonister blir for liten dersom minstepensjonene økes.
Slik setter de lavstatus-grupper opp i en kunstig konkurranse, slik at den store potten kan være øremerket de store, til skattelettelser og krisehjelp.
I SV og Frp sitt forslag går de inne for å slutte å underregulere pensjonene, noe derimot AP støtter. Men det gjenstår å se, for vi har som sagt hørt dette før.
Økonomer skal regne på hvor mye samfunnet kan spare på å la smitten spre seg blant folk så snart risikogruppene er vaksinert. -Dagsavisen 04.02.21
De må jo tjene inn igjen det de bl.a. har brukt på Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic, Dyreparken, seismikkselskapet PGS, osv, så de kan ha sin profitt i fred, i gode som i dårlige tider.
Klassekampen melder i dag 02.02.21 at Dyreparken i Kristiansand mottok 11,8 mill i statstøtte for tap i varmåndene. De har samtidig tatt ut et rekordutbytte på 10 mill. For å redde andre av selskapet i konsernet .
Ordningen er ment for å dekke uunngåelige faste utgifter som forsikring, husleie, strøm osv.
I mars meldte Dagens Næringsliv at Aker-sjefen ber om krisehjelp mens de deler ut 17, milliarder i utbytte.
Ole Nils Sunde har betalt i snitt 118 352 kr i skatt de siste sju årene, har sjøhytte til 75 mill i Tvedestrandsfjorden, en nesten 1200 kvm leilighet til nesten en kvart milliard. Hans selskaper har fått tilsammen 260 mill i statlig krisestøtte.
Han kjøpte Color Line i 1998, som er en av hans største suksesser, og selskapet har de siste fem årene hatt et resultat før skatt på 1,9 milliard.
Er dette riktige signaler å gi til en befolkning som stadig belastes med begrensende smitteverntiltak, som sliter med økonomien, mister jobben, fritidsaktiviteter mm? Til eierne av små og mellomstore bedrifter som går konkurs?
Dette burde bli gitt som lån, slik at de som klarer seg gjennom krisen, må betale tilbake, så staten bare tar tap for de som går konkurs. Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier at nå er økonomene, som ellers har vanskelig for å enes, enige om at staten ikke bør gi så mange hundre millioner til de største selskapene, selv er han klar på at staten bør ikke dele ut penger til kapitaleierne.
Finanstilsynet har oppfordret banker og forsikringsselskaper til å begrense utbytte og spare for å ha penger å møte eventuell kommende krise med. Telenor betalte heller 12, 4 mrd i utbytte
Problemet er om de rammes av krise, vil de få krisehjelp, til tross for dette, de er «to big too fail».
NHO ved Ole Erik Almlid og Øystein Dørum er ute og forsvarer at støtteordningen også burde gjelde store bedrifter da denne ikke tilfaller eierne, men foretaket.
Espen Henriksen, Førsteamanuensis – Institutt for finans, Espen Rasmus Moen, Research Professor – Institutt for samfunnsøkonomi og Gisle James Natvik, Professor – Institutt for samfunnsøkonomi på stiller i BI Business Review seg undrene til uttalelsene.
«At bunnlinjen til bedriftene tilhører bedriftens eiere, er en bærebjelke for det markedsøkonomiske systemet vårt.»
«Når eiere vil bruke bedriftens penger privat, må de ta dem ut som utbytte og betale skatt, slik NHO skriver. Men derfra å hevde at overføringer fra fellesskapet til bedriftene ikke er en overføring til eierne, er en feilslutning. Det blir som å påstå at ledighetstrygd ikke er en overføring til trygdemottageren fordi den er skattepliktig.
Om utbyttet blir stort eller lite i år, er heller ikke relevant. Hvis det ikke tas utbytte i år, gir overføringen fra fellesskapet rom for høyere utbytte senere år.»
«NHO har så vidt vi forstår vært en sparringpartner når regjeringen har utformet kompensasjonsordningen. Vi etterlyser derfor dokumentasjon fra regjeringen om hvordan de har foretatt de kritiske avveiningene.»
Vi husker tidligere at Statoil tok opp lån for å gi eierne utbytte. De skal høste overskudd, om det finnes eller ikke. Regningen sendes til skattebetalerne.
Etter at medlemmer fra siden Reddit benyttet seg av samme metoder som de proffe aksjemeklerne, ble små investorer utestengt fra å handle i fra Robinhood. Facebook stengte Wall Street-diskusjonsgruppen Robinhood Stock Traders pga samtaler om å kjøp aksjer.
Er man konspirasjon-teoretiker om man synes spillet virker rigget?
Et aksjeforum på Reddit har i det siste kjøpt opp aksjer på eldre selskap som Game Stop og BlackBerry og Nokia, selskap som i konkurransen har blitt utdaterte, av nostalgi, for å vise at «massene har noe de skulle sagt», og straffe shortselgerne, dermed har Gamestop-aksjen de siste tre ukene har hatt en verdiøkning på 1.600 prosent. (30.01.2021)
Hedgefond og andre som driver shortsalg og håpet på å tjene på kursnedgang i Gamestop og andre aksjer, opplever store tap, og situasjonen har blitt til en nervekrig. Aksjemarkedet virker å bli negativt påvirket, i følge de fleste analytikere.
Dette viser at det ikke er noen sammenheng mellom selskapers verdi og hvilke verdier de skaper. Og hvor lite som skal til for å manipulere og sette systemet ut av balanse.
«I en sårbarhets- og risikoanalyse fra 2018 varslet FHI om at smittevernberedskapen kunne nærme seg grensa til det uforsvarlige. Det utløste ikke noen ekstra bevilgninger fra departementet, forteller FHI-direktør Camilla Stoltenberg i dette intervjuet.
Men da pandemien rammet, endret det regjeringens syn på bevilgninger til FHI.»
«FHI har de siste årene vært pålagt flere kutt – og sentralt står regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform (ABE). Målet med å gi offentlige etater et årlig budsjettkutt på 0,5 prosent har vært å presse fram mer effektiv drift.»
Men å konkludere med at det har hatt konsekvenser er verre:
«Hun er usikker på om Nordre Follo-utbruddet kunne vært begrenset med tidligere analysesvar og påfølgende tiltak.
– Vi har ikke grunn til å tro det, men jeg skal være forsiktig med å konkludere.» -Klassekampen 29.01.20.21
Ville tro at hensikten med å gå ut med dette nå er at det har hatt betydning. Ellers er det en bekreftelse på at sparekniven har virket etter sin hensikt. Hun er også påpasselig å spesifisere at hun er godt fornøyd med samarbeidet med regjeringen. Litt underlig holdning.
Ikke det at vi hadde sluppet unna smitte, men, det kunne ha forløpt andredels. På tide at vårt «forsvar» slutter å består av å ruste opp for, og å delta på USA sine krigstokt, men se etter mer aktuelle trusler. Det var jo også totalslakt etter 22. juli. Er de fullstendig læringsresistente eller nærsynte? Eller blir skattelette til de velstående prioritert?
