I 1995 skrev Even Tjørve om hvordan våtmarker, vann og myrer har blitt senket, tappet og oppdyrket gjennom tidene:
Det er ganske mange fuglehabitat som er forringet eller borte, landskapet er totalt forandret. Det lille som er igjen bør få stå i fred, dette er et viktig fugletrekk, å forstyrre og ødelegge dette kan få store konsekvenser.
Statsforvalteren i Agder kom i desember med ny innsigelse til reguleringsplanen til Lista Renewable Energy Park.
«Planforslaget medfører negative konsekvenser for flere nasjonale interesser, så som landbruk, naturmangfold og klima, og innebærer følgelig en større negativ belastning på området samlet sett.»
Innsigelsen kan leses her.
Hva om det i dag ble lansert et produkt som inneholdt molekyler som ikke var nedbrytbare, men endte opp i kretsløpet, som inneholdt opptil 20.000 ulike kjemiske forbindelser, mange giftige, noen som lekker av oksidativt stress i kontakt med vann og føre til skadde celler, betennelser og kronisk sykdom. Et produkt som inneholdt antiandrogener, som kan ha en effekt på menns fruktbarhet. Samt østrogen, som påvirker fruktbarheten hos både menn og kvinner. Der bare 8% av stoffene som lekker fra produktet kunne identifiseres med sikkerhet. Og at dette ble tatt med i markedsføringen.
Hva ville man sagt om noen foreslo å bruke produktet til oppbevaring for det meste av vår mat og drikke?
Eller, at det ble lansert et produkt som gjorde at vi kunne nåes fra jobb døgnet og året rundt, brukes til å spore dine bevegelser, samle dine personlige data, fylles med reklame og markedsføring, skreddersydd og spisset til det uimotståelige, med som får oss til å sjekke hver tiende minutt, med varsler som forstyrrer til stadighet, som får til enhver sammenkomst til enhver tid å ha minst «halve selskapet» konsentrert utenfor rommet, der bruken fremstår som tvangsmessig, med apper designet til å produsere dopamin, som gir en effekt forskere sammenlikner med kokainavhengighet?
Der relasjoner i og til sosiale nettverk blir viktigere enn virkelige relasjoner. Som lar oss kommuniserer med bilde uten mulighet for øyekontakt. Et produkt som fremmet spredning av all slags faktafeil og fantasifulle teorier. Og øker aggressiviteten i den offentlige debatt. Manipulerer politiske valg. Åpne nye kanaler for svindel fra fjern og nært.
Som ikke bare gjør oss i stand til å nå våre barn når som helst, men gjør «hele verden» i stand til det samme. Med for eksempel rå hardporno. Noe som har ført til at unge for sitt forhold til sex påvirket og overgrep blant unge øker. Som forverre spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos unge jenter. Øker depresjon og angst generelt hos ungdom. Som vil gjøre oss til paparazzier alle sammen, 24/7, så ungdommer kan legge ut nakenbilder og sexvideoer uten samtykke, eller starte hetskampanjer. Ingen studier forteller om økt velvære eller bedre psykisk helse, mange melder om det motsatte.
Ville vi da ligget ute i kø natten over på fortau for dette produktet? Gitt det til alle barn ned til 10-årsalderen og yngre?
Vi møter stort sett nye teknologier på følgende måte: Først et leketøy for de rike, så finner man nyttige funksjoner, for så å gjøre seg avhengig. Eventuelle negative konsekvenser oppdages ikke, eller, det er kanskje riktigere å si, tas ikke hensyn til før i siste fase, som jo er regel for sent. Noen ganger foretar produsentene egen undersøkelser, men ofte underslåes resultatene om de er negative, som ved tobakk, og bly og CO2 utslipp fra fossile brennstoff, for å nevne noen.
Vår tankeløse teknologiimplementering gir også mye makt til noen få teknologiselskap, Google og Facebook blir f.eks. brukt av offentlige etater og gir dem såledels tilgang til våre personopplysninger. Resultatet av førende energipolitikk er at mens forbrukere har fått mangedoblet sin strømregning, har de utbyttefest i de store energiselskapene.
Likevel sees teknologien som redningen, enda den stor sett slavebinder oss mer og mer. Nå har vi skapt et samfunn som hele tiden øker sitt energibehov, og det er stadig flere tegn på et dette ikke går. Likevel bare fortsetter vi, stadig mer blinde, vi tar stort sett bare tak i symptomene, om det er pandemi, forurensing, kriminalitet, fattigdom osv, uten å se på at det er vår måte å leve på som ikke er bærekraftig eller til det beste for menneskeheten individuelt eller som helhet.
Da teknologien viser seg vanskelig å styre prøver vi å demme opp med forbud og reguleringer, med lite hell, det bare gjør teknologien vanskeligere tilgjengelig og mindre praktisk i bruk. Som fartsdumper, nettsikkerhet og andre beskyttelsesmekanismer. Stadige oppdateringer gjør system til tider ustabile. Høsten har ikke vært helt bra for BankID, og ordningen gjør oss så sårbare at et firma sitt problem ble alles, og hindret budrunder i eiendomsmarkedet, betaling av regninger, lånesøknader osv.
I stede for å ta hensyn til at en syk og presset natur produserer patogener som overføres til mennesker skal vi vaksinere, nå har vi vaksinert et år, og smitten har aldri været større. Vel hindrer det alvorlig sykdom hos eldre og syke på kort sikt, men så lenge det bare tar tak i symptomet på problemet, ikke årsakene, har den ingen hensikt på sikt. Og siden vaksinene følger samme vei som rikdommer, har vi flere områder der viruset har gode kår bland fattige som lever tett under varierende forhold, og vi stadig mutere. Det er for eksempel forskere som tror at Omikron muterte i en av Sør-Afrikas over 7 millioner ubehandlede HIV-smittede. På verdensbasis lever 38 millioner mennesker med HIV. 12 av dem har ikke tilgang på antiretrovial behandling.
Pandemien var varslet, og siden vi ikke tar konsekvensene, tvert imot, vil det komme fler, skal vi ha en global befolkning som trenger stadig flere vaksiner og medisiner bare for å tåle å leve i den verden vi har skapt?
Vi bruker opp årets ressurser stadig tidligere, og det er under disse forhold at vi skal inn i et nytt gigantisk globalt industrieventyr med masse økt aktivitet, CO2 utslipp og arealbruk, og det skal redde både atmosfæren, biosfæren og hydrosfæren, så vi kan fortsette med økonomisk vekst, så vi kan fortsette å nære en sivilisasjon som bare eser ut, stadig fortere.
Det ble advart mot plasten lenge før bruken eksploderte. Det ble advart mot hva mobilbruk ville og kunne gjøre med f.eks. barn og unge. Uten at det hjalp. Nå er det nok av advarsler mot det «grønne skiftet». Ser ikke ut til at det hjelper nå heller.
Trond Blindheim ved Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania mener politikere og næringslivet er for lite kritisk i sin bruk av grønne salgsargumenter:
«Det er en form for markedsføring, sier han, og peker på en undersøkelse fra Europakommisjonen og forbrukerrådene i en rekke land, som i januar i år viste at 42 prosent av selskaper som påstod på nett at de er grønne eller miljøvennlige, enten løy eller overdrev i sine påstander.»
Som om det å kalle det grønt gjør at det ikke lengre er skadelig for naturen. Det er nok av forskere og instanser som advarer mot denne teknologiske utopien vi nå selges inn fra «alle kanter», hadde det ikke vært en ide å hørt på dem?
Noen av advarslene: gruvedrift på havbunn, gruvedrift på land, karbonfangst, hydrogen, vindmøller, havvind, bioenergi, biodrivstoff, arealbruk
Farsund kommune fremstiller seg i media og egen propaganda som en kommune som setter naturen i høysetet. Nå har jeg, etter å ha fulgt det politiske liv i byen en stund, problemer med å se hva de legger til grunn for sine påstander. Så jeg tok for meg Årsbudsjett 2022, økonomiplan 2022-2025 for å se om dette kanskje kom frem der.
Det første som slo meg var at hverken naturen eller miljøet hadde et egen kategori. Hvorfor ble snart klart, det er ingen poster som hadde passet inn under en slik overskrift. De som er relatert til natur og miljø er følgende:
Dagsturhytta 2022 – 300 000
Huseby WC og rasteplass 2024 – 300 000, 2025 – 1 000 000
Kystbyen/stier 2022 – 300 000, 2023, 2024, 2025 – 500 000.
Vita Velo – sykkelparkeing, rasteplasser 2023 – 500 000
Vita Velo – parkeringsplasser 2022 – 200 000
Turvei Ulgell – Indremyra 2023 – 750 000
Mosvoldtjern – tilrettelagt raste/badeplass. 2023 – 300 000
Enøktiltak 22-25 – 200 000
Alle tiltak i forbindelse med natur er inngripen i naturen for å lette vår tilgang til friluftsliv. Alt er av hensyn til oss, ikke naturen.
For miljø og klima bevilger de «hele» 200 000 kr på 3 år med Enøk-tiltak. Det er ikke mer enn det som parkeringsplasser til friluftsaktiviteter får. Videre settes det av til parkering i Farsund i 2022 13.000 000 kr. For 2021 var beløpet 20.000 000. Bobilcamp – Alcoaparken og i Vanse i 2022 – 2.000 000. 1 000 000 til el-billader ved Lista fyr i 2022 og 2023. Alle bilbruk-fremmende tiltak. Og selv om el-biler ikke avgir utslipp av CO2 under kjøring, så må produkter produseres og skrotes, og de prosessene er langt fra utslippsfrie eller grønne, spesielt batteriet. Disse bilene sliter også dekk, asfalt og trenger veier, parkeringsplasser og de fleste samme fasilitetene som bensin- og dieselbiler.
Men i motsetting, generer kommunale investeringer for energi-påfyll-stasjon for å lokke til seg turister, noe som ellers pertoliumsselskapene tar seg av med sine bensinstasjoner. Ikke akkurat småpenger heller, 2 millioner over to år.
Og så er det Hellemyra da, som så gjerne skulle omformes til industriområde. Heldigvis holdes de utbyggingskåte enda i tømme av Statsforvalteren. Det grøsses ved tanken på nasjonalpark, for vi har allerede nok hindringer for næringsutvikling.
Dette styrker mitt inntrykk av at det Farsund er best på er såkalt «nytale», der hvordan man fremstiller forhold er viktigere en fakta. Bare man kaller noe grønt og bærekraftig så er det det.
Som Aijna Wormsen fra SV påpekte i siste kommunestyre, Farsund har som motto «Best på natur og det gode liv». Vi skal ikke bare være gode, men best. Det dette budsjettforslaget forteller, er at det kun er i hodene på våre politikere vi er det, at vi ikke er i nærheten.
Det ble levert alternative budsjett og verbalforslag. I fellesforslag Ap, Sp og Krf er det ingen grønne tilleggsforslag. Heller ikke i Farsund FrP, Høyre og Venstres felles budsjettforslag, Ingenting som engang minner om grønne forslag. Ikke engang fra Venstre.
Den eneste som viser engasjement for vår etterkommeres fremtid er nevnte Wormsen. Hun og partiet foreskår å omdisponere midlene til bobilparkering til tiltak, som om ikke er grønne i seg selv, men i det minste til nytte for lokalbefolkningen, i motsetting til bobiler. Og hun har det beste forslaget av alle: «Farsund Kommune skal aktivt ta i bruk FNs bærekraftsmål på alle nivåer av sin virksomhet.»
Noe som burde være selvsagt. Men neppe blir tatt hensyn til, selv om de enstemmig vedtok dette. Budsjettet forteller en annen historie. Et strålende eksempel på hvor fjernt fra virkeligheten politikk har blitt. Vedtaket er også i teorien en gylden mulighet for Lister å stille politikerne til ansvar, noe som er like lite sannsynlig. Dessverre.
Dette vedtok de etter Stasholderens 2. innsigelse til Lista Renewable Energy Park, som bl.a. sier:
«Planforslaget slik det foreligger vil ikke være et ledd i en bærekraftig utvikling av arealene i Listerregionen. For å kunne anses som bærekraftig må det i større grad tas hensyn til at området er av stor verdi for det biologiske mangfoldet, da spesielt fugl. Vi finner det uheldig at FN sine
bærekraftsmål overhodet ikke er nevnt i planbeskrivelsen, og at det her ikke er gjort noen vurderinger av planforslaget opp mot bærekraftsmålene».
Det blir spennende å følge alle bortforklaringer og fantasifulle tolkninger som vil komme som følge av vedtaket.
Og for å betale gildet vedtok kommunestyret å oppta lån med inntil 70.000 000 til dekning av utgifter på investeringsbudsjettet. I følge årsberetningen fra 2020 var gjelden på 1 001.562 000. Er dette bærekraftig? De hadde i 2020 som mål å få gjeldsgraden ned under 80%. Hvordan ligge de an, mon tro?
Leser i Lister24 desember at Kydland (Krf), Viken (SP) og Buch(AP) foreslår å bygge en ny kunstgressbane i Alcoaparken. Som ledd i tiltak for å gjøre parken moderne og attraktiv.
Jeg mailer gjør Kydland og Viken og gjør dem oppmerksom på at vi nå har plast over alt, i vann, luft, jord, i både dyr og i oss, og spør hvordan de har vurdert dette forslaget i forhold til at kunstgressbaner er et av de største kildene til mikroplast, med dokumentasjon.
Viken har svart. Rådmannen foreslo å bruke penger for å «lappe på den slitte og umoderne banen ved ungdomsskolen i Vanse», som er en gressbane. For å spare penger forslår de å heller bygge nye bane i «moderne og miljøvennlig materiale».
Jeg ser senere på kommunestyremøtet på nettTV. Det sier Kydland at det skal utredes om det finnes andre mer miljøvennlige granulater. Hvorfor? Vi har alt et materiale som ikke avgir hverken gift eller mikroplast, som ikke krever strøm eller annen transformert energi, ikke må hverken produseres eller fraktes, og dermed ikke kan bidra til hverken uverdige arbeidsforhold, utslipp av miljøgifter, trenger ingen emballasje, men må klippes.
Det de heller burde foreslå er å fjerne de andre kunstgressbanene vi har, for det burde være viktigere at vi stopper tilførselen til kretsløpet enn å være så opptatt av å fremstå som tidsriktig i forhold til teknologi.
Det er ikke bare mikroplast som er problematisk, forskere ser nå, etter at vi har pakket inn det meste av vår mat i plast i flere ti-år nå, at plasten slipper ut tusenvis av kjemikalier, mange av dem giftige. Som forbindes med stadig flere sykdommer. Likevel pøser vi på med stadig mer, og klapper oss selv på skulderen når vi forbyr en mikroskopisk del av den og plukker innimellom på utvalgte strender.
Men det er vel ingen grunn til bekymring, snart kommer det Grønne skiftet der teknologien redder oss fra alt ondt …
Det blir stadig mer absurd å følge med på det politiske liv i Farsund. Rødt fikk inn en representant i kommunestyret, og de gjør en innsats for å lekeplassene i kommunen. Vel og bra. Men ellers er det tynt, de virker ikke ha noen som helst mening rundt næringsutviklingen i distriktet, og dere holdninger rundt koronapandemien er mildt sagt underlige. De ville arrangere fest i høst da vi trengte noe å se frem til.
Så hadde vi som kjent ikke noe å feire, og kommunestyrerepresentanten gikk ut på Facebook og sammenliknet de som kjemper for å stoppe smittespredning med nazistenes «undertrykking av befolkningen». Synspunkter som oftest fremsettes av høyreekstreme og kristenfundamentalister.
Og det siste er at en høyrerepresentant er ute å påpeker for en AP-ordfører at det er uheldig at et firma som har som sin forretnings-modell er å bistå bedrifter som søker om offentlige midler også skriver saksfremlegget som gjelder dem som har søkt. Lister Nyskaping gikk også inn for høyere beløp enn de hadde søk om.
Er der rart man blir forundret?
Bilder fra Hellemyra – oppdatert for mobil
Foto N.N.
Vannkraft fremstilles sammen med sol og vindenergi som grønn og utslipps-fri energi. Selv dette er en myte. Dammene slipper ut store mengder metan fra vegetasjonen den har satt under vann.
En studie fra Washington State University viser at dammene har 25% større utslipp av klimagasser enn det man har trodd. Årlig kommer mer enn én milliard tonn med klimagasser fra vannkraftverk. Til sammenlikning, for 2019 beregnet forskerne de globale utslippene til 36,6 milliarder tonn CO2. Når dammen fylles opp for første gang, frigis store mengder med karbon. Det legges store mengder med plante og dyr under vann som gir en ufullstendig råtningsprosess uten oksygen og det dannes metan.
Når vannet ledes gjennom turbiner, frigis betydelige mengder metan og CO2 i atmosfæren. I Norge og Canada er ikke dette problemet like stort da det stort sett har blitt benyttet eksisterende vannkilder fremfor å danne kunstige innsjøer. Vår lave temperatur i forhold til tropiske strøk, der problemet er større, hjelper også. Men det er ikke helt utslipps-fritt.
Mange plasser fører byggingen til lokal vannmangel, økt forurensing og økt sjanse for flere og større jordskjelv. I Kina, India og Brazil har de allerede problemer med vannmangel. Statkraft har interesser i India og Brasil, samt et selskap i Kina, Statkraft (China) Energy Ltd. I Norge grønnvasker de store oppgraderinger som krever nye veier og andre belastninger på miljøet, de kaller det til og med å «hjelpe» naturen tilbake. Det er bare det at all slik «hjelp» forsetter mer utbygging og aktivitet.
Myten om grønn, utslipps-fri, bærekraftig og ren energi blir stadig mer gjennomsiktig.
Bilde: Vannkraftverk Gudbrandsdal, uniseller, iStock