Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

«Grønn» batteriproduksjon?

I propaganda for det «grønne skiftet» fremstilles det som om batterier kan fremstilles uten miljøpåvirkning og er en 100% grønn industri. Det er langt fra sannheten.

Et av råvarene for batteriproduksjon er litium. Etterspørselen etter litium har tatt av og prisen doblet seg mellom 2016 og 2018. Stadig flere prosjekter for utvinning settes i gang. Mer enn halvparten kommer i dag fra Sør-Amerika, delvis fra Argentina, Bolivia og Chile. Etter boring blir det liggende slam på overflaten som inneholder magnesium, kalium og litiumkrystaller. Dette må filtreres i flere måneder, i en prosess som krever 500 000 gallons vann pr tonn litium, og dette er et av verdens tørreste område (et Tesla s batteri inneholder 12 kg). Et annet eksempel på hvordan resursene blir fordelt er i Salar de Atacama, der gruveaktiviteten tar 65% av vannet i regionen så bøndene må få tak i vann andre steder. Vann kan lekke under prosessen med å skille ut litiumet fra slammet. Det er rapporter om slik forurensning fra Liqi River i Tibet, Salar de Hombre Muerto i Argentina.

Et annet element er kobolt. Mer enn halvparten av global tilførsel kommer fra Kongo der den utvinnes under uverdige forhold og fører til massiv forurensing.

Batteriene inneholder også grafitt, her vil en Tesla S ha opptil 85 kg. Det finnes to typer, naturlig og syntetisk. Den syntetiske utvinnes av olje eller kull, noe som er energikrevende, i tillegg til energi til utvinning av kullet og gruvedrift. Og miljøkostnadene de medfører. Naturgrafitten utvinnes i gruver med Kina som den største eksportør, og fører til massive miljøødeleggelser. Og Kinas litiumsproduksjon har store konsekvenser for Tibets miljø.

Etter batteriets levetid skal det resirkuleres, noe som heller ikke er problemfritt. Litium har man enda ikke funnet et hensiktsmessig måte å gjennvinne på, og det er vist ingen mer effektiv metode å vente i de nærmeste ti-år, i følge Jessica Alsford, head of Investment bank Morgan Stanleys global sustainable research team. Det er også langt igjen før vi har kapasitet til å ta imot batterier for lagring og resirkulering. Brann er et vanlig problem på resirkuleringsanlegg. Likevel vil produksjonen ta av før mottak er på plass.

Skadde elbiler skrotes ofte da det hovedsaklig pga momsfritak ikke lønner seg å reparere dem, for på deler er det 25% moms. Det er forsikringsselskap og verksted som avgjør dette.

Men ingen ting av dette spiller tydeligvis heller ingen rolle når makeup-artistene er ute i Lister grønnsminker gigantoman-prosjektet sitt.

«– Mye av kritikken som har vært rettet mot batteriproduksjon og elektrifisering som en del av det grønne skiftet har jo gått det at batteriteknologien er for dårlig, skader naturen og så videre. Med Morrow Batteries vil vi kunne utvikle en spennende og fremtidsrettet teknologi, og det er jo bra hvis Lister kan være sentral i den utviklingen, avslutter Flekkefjord-ordføreren

Med andre ord, i god politiker-tradisjon satser de på teknologi som enda ikke er utviklet. «Dette høres rett og slett ut som et eventyr, mener Flekkefjord-ordfører Torbjørn Klungland.» Det synes jeg også. I følge Wikipedia er eventyr fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Dette er fantasifulle fortellinger om mennesker, plante- og dyreliv og overnaturlige omgivelser som reagerer motsatt på utbygging enn omgivelsene i resten av verden. Samt en total ignorering for prisen andre steder og folk må betale for å forsyne fabrikken med råvarer.

Globale firma er skremmende dyktige til å forvandle offentlige- og miljøbehov til langsiktige inntekter for investorene. Og Listerkommunene bruker opptil en halv million for å hjelpe dem med dette. Dette er tydeligvis Den Nye Oljen, sammen med vindmøllene, for det snakkes om ny milliardindustri. Blytung av grønnsminke.

Mer i Elektrifiseringen – kongens nye klær

depositphotos

Loading

Som en stein …

Både antall dyr og planter på kolden faller som en stein. I 2016 meldte WWF om at vi hadde mistet 58% av dyrelivet på kloden siden 1970, i 2020 er tallet 68%. Dette alene burde får politikere verden over til å reagere like raskt og bestemt som de nå gjør i forhold til Covid-19. Men selv om de prater seg varme om problemene oppfører de seg likevel som om dette ikke er reelt, og akselerer heller utviklingen enn å gjøre det logiske, ta konsekvensene. Vår natur er ikke en estetisk luksus som er til for å nytes fra hytta noen uker i året, på søndagsturen på stranda eller beundres på bilder eller film. Men vårt livsgrunnlag. Det er et faktum som politikere later som de forstår, og kjører på med grønnsminke på alt de vil ha i gjennom.

Vi har utryddet andre arter siden vi emigrerte fra Afrika for minst flere titusen år siden, det kommer stadig arkeologiske funn som skyver tidspunktet bakover.

I Sør-Amerika førte innvandringen til utryddelse av flere store dyr, såkalt mega-fauna som en slektning av elefanten, sabeltigrer, armadillos, dovendyr og store fugler som ikke var flygedyktige. De hadde ikke evolvert sammen med oss og forstod ikke hvor farlige vi var, og var lette å legge ned.

Listen over arter som har forsvunnet i Australia siden europeerne kom er lang som et vondt år. Listen over utryddelser etter at forfedrene til dagens aboriginal kom til kontinentet for ca 65 000 år siden er heller ikke pen. Og jeg kunne forsatt.

I Norge er det 2355 truede og 1235 nær truede arter i følge Naturvernforbundet. Vi vet om 115 arter vi har mistet. Og hvor lenge siden er det siden du har sett ett pinnsvin, du som har levd en stund? Husker du frontrutene om sommeren? Insektene er mat for fuglene, og når de forsvinner … Vi risikerer snart å måtte pollinere våre vekster selv.

Og at vi får andre nye arter er ingen fordel. Nå er det stadig flere som sliter med brunsnegler i hagen. Dette er skadelig for de hjemmehørende arter, de oppfører seg som vi gjorde på nye kontinenter, og dyrt for samfunnet, det f.eks. hagesentrene sparer på å ha for dårlig kontroll for å hindre innføring av arter må betales av det offentlige, dvs skattebetalerne.

«Bare for miljøforvaltingen sin del vil det gå 24 millioner kroner til tiltak for å bekjempe fremmede plantearter i verneområder og om lag 18 millioner kroner til tiltak utenom verneområder. I tillegg er det i år tildelt 17,4 millioner kroner over tilskuddsposten for tiltak mot fremmede arter, blant annet til frivillige organisasjoner og private virksomheter.»
-Utemiljø 24.08.2020

Her i distriktet sliter vi bl.a med kjempespringfrø, boersvineblom, parkslirekne og gyvelen.

Det er, i følge Norsk Ornitologisk Forening, påvist minst 34 rødlistede fuglearter, hvorav hele 13 er hekkefugler, innenfor området som nå skal reguleres til industri- og næringsområde, og der er disse ordførerene vil hjelpe med å fjerne habitatet.

Når det gjelder bruk av areal er det ikke sikkert hvor det ender:

«Én første modul av fabrikken vil kunne produsere batterier med en total kapasitet på åtte gigawatt i timen (GWh) per år. Denne modulen vil ha en prislapp på fem milliarder kroner, ifølge Andersen.

– Målet er å bygge en fabrikk som produserer 32 gigawatt i timen med batterier per år, altså fire moduler – hver med en produksjon på åtte gigawatt i timen per år.»

Det er ikke sikkert om modulene vil bli bygget på samme tomt, men legger til rette for å behandle oss som den berømte frosken som lå i vann under oppkok og ikke merket den gradvise forandringen før den ble kokt. Det planlegges også to nye bedrifter i kjølevannet av denne etableringen om det blir aktuelt.

Det første trinn i denne «grønne» løypa er oppdrettsanlegg på land. Kan si mye om dette, men holder meg til arealproblematikken. Lista Renewable energi park med biogassannleg, oppdrett og annen bebyggelse er beregnet til 1600 da (s 62). Det er også et datalagringsanlegg under planlegging, som vil kreve 2200 daa. Så kommer nye veier, andre støttebedrifter, boligutbygging.

Dette er det de mener ikke vil gå ut over naturen, tvert i mot. Når det som planlegges er å forandre Lista-landet til det ugjenkjennelige. De beregner driftstart 2024, så frem til da blir distriktet en anleggsplass. Vi begynner å bli mektig lei av all graving og omkjøring allerede. Og så kommer de neste byggetrinn …

depositphotos


Loading

Dansen rundt gullkalven

Det hersker en halleluja-stemning nå både på Husan og i avisen Lister siden våre sjanser for å få en batterifabrikk til Lista har økt etter at søkere ble redusert til 4. I et leserinnlegg av 13. november tar de de fire ordførernes garanti for at naturinteresser vil bli tatt vare på, ja, til og med forbedring, for en gedigen industriutbygging og tilhørende infrastruktur skal gi større mangfold av dyr og plantearter.

Det hele «gjort rede for» i leserinnlegget. De refererer til en innledende studie som under utarbeiding som de mener støtter dette. Som jeg ikke kan få se, siden den er under utarbeiding. Og dermed ikke kan verifisere deres påstander. Folk ble fortalt at vindmøllene skulle være til velsignelse for både innbyggere, grunneiere og natur. I dag angrer Abrahamsen. Folk ble ikke spurt den gangen heller. Byens innbyggere ble fortalt at etableringen av Amfien ikke skulle gå utover foreningene i sentrum. Hvordan ble det? Vi har til og med fått høre at Haugseng på Øyhovden tilbakeførte terrenget i 100 m beltet til opprinnelig tilstand. Som om vi ikke kan se over fjorden. Det ville være ganske naivt å tro på garantier fra makta i byen.

Lister viser seg igjen som et bransjeblad for næringslivet som kun stiller kritiske spørsmål til motstanderne av dette stormannsgale prosjektet. Det eneste som problematiseres i lederen er sammenblanding av interesser:

«At nestlederen (i Naturvernforbundet) er tidligere lokalpolitiker som har hatt styreverv i et kommunalt foretak som eier næringsparken i Eydehavn i Arendal, viser at han selvsagt ikke er uhildet.»

Det kan så være, men det forandrer ikke det faktumet de at Eyde Energipark ligger på en steintomt. Den aktuelle tomta på Støleheia Sør ligger på en steintomt. Tomta i Vennesla er skog og steingrunn. Tomta på Lista ligger i en våtmark og i et landbruksområde. Det Naturvernforbundet poengter er at de andre tomtene er mye mer egnet.

«Det er også et poeng i denne sammenhengen at det aktuelle området på Lista har vært båndlagt av Forsvaret i årevis. Det glemmer kritikerne helt å nevne.» Å sammenlikne det som er der ute i dag med den ønskede fabrikken vil bli blir for dumt å bruke tid på.

Så lenge vi lever under det systemet vi gjør, må vi ha arbeidsplasser. Men, det er forskjell på å jobbe for å øke antall arbeidsplasser i takt med den naturlige befolkningsveksten og opptil 2 – 3000 arbeidsplasser på en gang. Å vokse fort og uhemma er sjelden en god løsning, det er situasjonen vår biosfære er i i dag et bevis på. Likevel skal vi, for å bruke Arnt sine ord, gi jernet, og sette opp farten på denne utviklingen.

Jeg synes også at dette går fort, uten at vi har fått innsyn i noe annet en selvskryt fra lokalt media, politikere og aktører. Etter å ha sett hvor mange ganger arbeidet på Marin Elektro måtte stanses pga kommunen ikke fulgte spillereglene i et lokaldemokrati, må jeg si at jeg er livredd på hvilke snarveier de kan finne på å ta her.

Og hvorfor? Er det verd å leve i det som nå snart fremstår som en evig anleggsplass for å bli så å si bo i eller rett ved et industriområdet. Å forvandle distriktet fullstendig. Det virker som om når det gjelder arbeidsplasser, så er alt velkommen. Og puttes der det er plass. Dvs at vi nå har boligfelt, landbruk, industri og turistanlegg i en uskjønn forening. Det er nesten så jeg mistenker ordføreren for å ha ambisjoner om å bli husket som Arnt Den Store, som gjør Farsund til en storby og drar oss, som ikke vet vårt beste, inn i fremtiden. Det er bare det, at den fremtiden de ikke kan vente med å nå, er temperaturøkning, forsuring av hav, dyredød, utarming og nedbygging av matjord, spredning av plast og andre miljøgifter.

Vi har til nå redusert økosystemene med tilnærmet 50% på kloden. WWF sin årlige rapport, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. I følge FN er arealbruk den viktigste årsaken til en dyre-utryddelse vi ikke har sett paralleller til siden vi ble truffet av en meteoritt for ca 65 mill år siden.

Når de da går ut og utviser en gudegitt frekkhet som bare politikere innehar, og påstår at her vil vår aktivitet får motsatt virkning enn ellers på kloden, ja da mister de i mine øyne all troverdighet, anstendighet og respekt. Hadde de i de minste vært ærlige på at her må vi velge mellom arbeidsplasser og natur. Og dette under en pandemi som er en direkte følge av våre aktiviteter. Dert eneste som går hånd i hånd her er forvokste ambisjoner og en grådig kortsynthet.

Loading

Det digitale bur

Regjeringen forhandler om en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon som vil overlate enda mer makt til dagens teknologigiganter. Avtalen handler først og fremst om å fjerne vårt politiske handlingsrom og hindre politikerne i å kunne regulere den digitale økonomien i fremtiden. Selv om det er WTO det forhandles med, gjelder dette mye mer enn netthandel. Vi vil snart ha koblet opp det som finnes på nett, fra kjøleskap i private hjem til respiratorer på sykehus. Facebook ønsker egen valuta, Apple vil ha kredittkort i apper. For å prøve å stoppe eller begrense dette har flere organisasjoner undertegnet et opprop mot handelsavtalen.

Attac lister opp 8 grunner til å si nei til avtalen:

1 Amerikanske og kinesiske teknologi­­giganter vil legge premissene for vår fremtid.
2 Norges posisjon er uklar og bygger på TISA.
3 Personvernet blir truet.
4 Fri flyt av data betyr at vi mister kontrollen.
5 Avtalen vil forby innsyn i hvordan teknologien virker.
6 Krav om teknologi­overføring vil bli forbudt.
7 Avtalen vil hindre regler for ny teknologi.
8 Avtalen vil gi finansbransjen fullt frislipp.

Attac sin side kan du lese mer utfyllende om punktene samt skrive under på at Norge bør trekke seg fra forhandlingene.

Depositphotos

Loading

Hvis bare …

Dr. Peter Hotez, co-director of the Texas Children’s Hospital’s Center for Vaccine Development in Houston har i flere år jobbet med en vaksine som kanskje kunne ha stoppet korona-pandemien, for fire år siden var den klar for testing på mennesker, men de fikk ikke tak i finansiering så prosjektet ble lagt på is. Det passet ikke markedet.

«We tried like heck to see if we could get investors or grants to move this into the clinic,» said Hotez, co-director of the Center for Vaccine Development at Texas Children’s Hospital and dean of the National School of Tropical Medicine at the Baylor College of Medicine in Houston. «But we just could not generate much interest.»

«That kind of research — figuring out which vaccine strategies work and which don’t — potentially could have been completed before the new outbreak, said Jason Schwartz, a professor at the Yale School of Public Health who studies vaccine development. He said the global response to the coronavirus exposes broader flaws in the way medical research is funded, which he says tends to be market-driven and reactive, rather than proactive.»
CBS News 05.03.2020

Depositphotos

Loading

Buheii

Nordisk Vindkraft eide Buheii vindkraftverk i Agder, kraftverket ble nylig kjøpt opp av britiske Green Investment Group (GIG), grunnlagt av den Britiske regjeringen under navnet Green Investment Bank for å tiltrekke private investorer for «miljømessige bevaringer og forbedringer». I august 2017 ble de solgt til australske Macquarie og forandret navn til Green Investment Group. Macquarie er under etterforskning for skatteunndragelse. TV2 kunne i november avsløre at Tellenes Vindpark også kunne spores tilbake til Caymanøyene.

Olje- og energidepartementet har i dag avvist klagene på Buheii fra blant annet Kvinesdal kommune, Naturvernforbundet og enkelte andre organisasjoner. Når det dokumenteres hvor overskuddet endre opp, når det klages fra både kommunen selv og naturvernorganisasjoner, men like vel godtkjennes, er det forunderlig at mediene ikke går dette grundigere etter i sømmene. Våre politikere er enten korrupte, kunnskapløse eller bevisstløse om de tror at vi har nok av «uberørt» natur å ta av, at stupet i dyrebestanden ikke henger sammen med vår virksomhet og synes det er helt i orden at kommunene og grunneiere blir rundlurt og at store summer forsvinner ut av landet …

Om du bryr deg, støtt Motvind.

Depositphotos

Loading

Kriseprofittering?

Flere medier melder om prishopp på verneutstyr, men ingen nevner hvilke leverandører dette gjelder. Min første tanke, basert på fremstillingen, var kriseprofittering, men etter en mailforespørsel til kommuneoverlegen i Lyngdal, Henriette Pettersen kunne hun opplyse i svar at leverandøren selv var fortvilet for å måtte betale 300 000 for å få få flydd sine varer inn til landet. Dette er ett tilfelle, om det er grunnen i andre vites ikke. Det er trist at mediene ikke er mer grundige i sin dekning.

Pandemien har stor økonomiske konsekvenser, NHO anslår at den koster 1.4 milliarder pr virkedag. Konkuransetilsynet får stadig henvendelser på betydelige prishopp, og advarer aktører mot å utnytte krisen til egen fordel.

«– Pristiltaksloven er et virkemiddel vi nødig tar i bruk, da fri konkurranse er til det beste for samfunnet og forbrukerne. Dersom det er nødvendig for å hindre at krisen utnyttes av enkelte til å kreve urimelige priser på viktige varer og tjenester, vil vi benytte oss av de fullmaktene loven gir. Konkurransetilsynet overvåker situasjonen, og det vil være en fortløpende vurdering fra vår side hvilke virkemidler som skal benyttes, sier Sørgard.»
Konkurransetilsynet 30.03.2020

Men noen prøver seg. Et forsøk på å utnytte krisen er markedsføringen av Ozonspesialisten av et apparat for å gasse viruset med ozon, noe som blir avist som nonsens av epidemolog Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet (FHI). Ellers er det varslet prisøkning på flere produktgrupper, andre har allerede økt, som elektronikk, importert mat, anleggsbransjen, mens i Felleskjøpet varierer det etter utsalgets beliggenhet.

Prisøkninger er en naturlig følge av krise, men det kan nok lønne seg å følge litt med, både om prisøkningen skyldes reele årsaker, eller økonomisk vinning, også om det som loves kan holdes, ofte er det som virker for godt til å være sant, ikke sant. Fortvilede mennesker blir dessverre alltid forsøkt utnyttet.

Depositphotos

Loading

Out of the frying pan …

Du har kanskje ikke hørt om hverken C8, også kalt PFOA (perfluorooctanoic acid), og PFOS (perfluorooctane sulfonate). Enda du sikker bruker det daglig og høyst sannsynlig har det i blodet. For det finnes i utallige produkter, blant annet i matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og lakk og enkelte typer skismurning. Og det finnes i bla. vann og innsjøer.

Grenseverdier overskrides og det lyves om det. DuPont er en av produsentene som benytter stoffene i sine produkter. De har vært klar over skadevirkningene, men de tar de lett på. Dokumentaren «The Devil We Know» avslører at DuPont i flere tiår har bedrevet cover-up ang hvordan de har forurenset både folk og miljø. Det samme gjorde 3M. Disse stoffene har vi blitt utsatt for siden 1945.

Flere studier melder om sammenheng mellom eksponering for PFOS og PFOA og risiko for sykdommer, som høyt kolestrolnivå hos voksne, høyt blodtrykk, nyre og leversykdommer, mulig link til artrose, økning i blodnivåene av leverenzymet alanin transferase (ALT), noe som indikerer belastning, lavere fødselsvekt og dårligere effekt av vaksiner hos barn osv.

Fluorstoffene er blant annet bygget opp av en kjede med karbon-atomer, og denne kan være lang eller kort. Både PFOA og PFAS har lange kjeder, og har lenge vært regnet som miljøgifter.

For å unngå å bruke disse stoffene, har produsentene begynt å bruke fluorstoffer med korte karbon-kjeder i stedet. De har mange av de samme vann-avvisende egenskapene som de andre fluorstoffene, men det har manglet dokumentasjon på hvilke effekter de har. Men nå har EU, med Miljødirektoratets hjelp, konkludert med at det kortkjedete fluorstoffet PFBS også skal regnes som miljøgift med svært alvorlige effekter på helse og miljø.

Norske myndigheter innførte i 2014 et nasjonalt forbud mot én gruppe fluorstoffer. Dette innebar at det ble forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette tekstiler, gulvtepper og andre belagte forbrukerprodukter som inneholdt stoffet perfluoroktansyre (PFOA). Matemballasje ble unntatt fra forbudet, til tross for at det er dokumentert at fluorstoffene lekker over i maten fra emballasjen. Hvor mye effekt har et forbud egentlig da?

Depositphotos

Loading