Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

Nye Veier tar pause

Elektrifisering, Samfunn, Vindmøller

«Nye Veier har vanligvis prioritert nye strekninger for utbygging før jul. Ingen av våre resterende strekninger er nå modne nok for prioritering. Det kan skyldes manglende planer og usikkerhet om når planer er ferdige og / eller blir vedtatt. En annen årsak er at det på enkelte av strekningene ikke er hentet ut tilstrekkelig nytteøkning. Vi har nå relativt få strekninger igjen å prioritere mellom og når det nå foregår viktig planavklaringer på mange av de gjenstående strekningene, har vi valgt å ikke prioritere nye strekninger for utbygging i denne omgang, forklarer administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.»
NyeVeier 23.12.202

Nye Veier har for første gang siden Solberg-regimet grunnla dem stoppet opp i sin eksplosive utbygging, som de har fremstilt som nok et «grønt» tiltak. Man kan håpe at pausen gir dem tid til tenke litt over hva slags konsekvenser det får for naturen. Men holder ikke pusten, for 15. oktober i år meldte de om 20 veistrekninger som skal utbygges fra 2022 til 2030.

Man kan også begynne å lure på alle disse utredningene og studiene det offentlige betaler for å grønnvaske sine prosjekter koster oss. Uansett hva de «beviser», vårt stadig økende arealbruk er den viktigste årsaken til fallet i artsbestanden globalt. Det har blitt en egen næring, å grønnsminke all ny aktivitet, å lage studier som rettferdiggjør» store naturinngrep, som også vår kommune benytter seg av, for å «bevise» at en giga-batterifabrikk er det beste som kan skje Lista-naturen. Og dette er snakk om enorme inngrep og utbygging. Og det er irreversibelt, så man har ingen angre-mulighet.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.

Abrahamsen kan fortelle at vindkraftverket har gjort store inngrep i den sårbare naturen. Men det har små konsekvenser for ham inne på Slåtta i Spind, konsekvenser grunneierne må leve med, som de ikke får noen erstatting for, hverken av Fred. Olsen Renewables eller kommunen som lot seg forføre.

– Det er laget har noen store veier, det er sprengt plass til veier og fundamenter til vindmøller. Knauser er sprengt bort. Noen steder er terrenget glattet ut og tilsådd, andre steder er bruddene tydelige. Det er mye sår og kratere i landskapet, hvor vilt faller ned og brekker bena. Støyproblemene for beboerne har vært betydelige. Det er store negative konsekvenser, sier Abrahamsen.»

Når de ikke lever opp det de lover, er det lite som kan gjøres. Alle i kommunestyret gikk på limpinnen, i følge Abrahamsen. Likevel tror de på evangeliet de blir presentert når de møter nye investorer. Det private aktører er best på er å forvandle offentlige behov til langsiktige inntektsstrømmer for investorer. Bland det med politiske ambisjoner, og vi har ingenting vi skulle sagt.

Jeg ble oppmerksom på Nye Veiers «pause» via et leserinnlegg i Lister av Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder. Og igjen opplever jeg at viktig informasjon finnes i den spalten, når det burde blitt lagt en redaksjonell sak. For hvorfor kommer dette nå?

Loading

Full fart – uten debatt

Lista Renewable Energy Park, Lokalstoff Farsund, Morrow

På Farsund kommunes nettside kan man lese følgende:

«Politikk og lokaldemokrati. Fristende, nyskapende – best på natur og det gode liv!»

Her setter kommunen i gang storstilt utbyggingsplaner av våtmarken på Lista, uten noen som helst form for debatt, lokalbefolkningen blir ikke tatt med på en utvikling som vil forandre distriktet irreversibelt.

Når man henvender seg til kommunen, får man først høre at Bekkevold i Teknisk Forvaltning at det var vanskelig for ham å vite hvilken studie det vistes til i ordførernes leserinnlegg. To e-poster til og jeg fikk tilsendt en studie. Som viste seg å være feil. (mer om denne senere).

Men det visste ikke jeg, og da jeg fant at konklusjonen der var en helt annen, spurte jeg ordførerne i epost hvordan de kom frem til sin konklusjon, uten et eneste svar. Litt av et lokaldemokrati.

Det gode liv. Javel. Her er vi ganske mange som bor her fordi det er en relativ liten plass. Fordi vi har den naturen vi har her. Jeg vet at vi ikke kan være så små som vi er nå i fremtiden. Men det er forskjell på å bygge ut i takt med befolkningsveksten, og ta et sjumils-steg. Det er forskjell å bygge på «knauser» enn i våtmark, nær naturreservat.

Det er snakk om flere hunder kvm utbygging, området er regulert opp til 2200. Det vil i første omgang bli 2000 arbeidsplasser. Det vil gå 300 lastebiler fra Lista til Lundevågen daglig. Med utgangspunkt i 2000 arbeidsplasser vil vi få en betydelig tilflytting og storstilt pendling fra nabokommunene om Morrow velger Lista. Man skjønner at distriktet vil bli et helt annet.

Det burde absolutt være en debatt innbyggerne burde få delta i. Men vår kjære ordfører har tidligere vist at han liker å handle på egenhånd, uten politiske vedtak eller å undersøke hva folk her vil ha.

Loading

Slevdalsvann – nabo’n til batterifabrikken?

Lista Renewable Energy Park, Morrow

Det har gjennom noen år blitt utført et omfattende arbeid for å restaurere Slevdalsvann. Uttdrag av følgende vedtak med ikrafttredelse av 08.04.2005:

§ 3.Vernebestemmelser

For reservatet gjelder følgende bestemmelser:

1.All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres.
2.Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av vilt er ikke tillatt.
3.Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet eller senke vannstanden, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste og midlertidige innretninger, opplag av båter, campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke fullstendig.
4.Motorferdsel på land og i vann samt bruk av modellbåter er forbudt, med mindre annet går frem av § 4 eller § 5.
5.Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.
6.Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.
7.Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.

Aktiviteter som her forbys er banale i forhold til planene som foreligger. Ferdsel i området kan forbys. Ikke bygging av giga-fabrikk i umiddelbar nærhet.

I 2015 kunne Miljødirektoratet melde om vellykket restaurering av viktig naturreservat. De hadde bevilget 3,25 millioner kroner til restaureringen av Slevdalsvannet i Farsund kommune i 2014. Vannet står øverst på lista i Miljødirektoratets forslag til «Nasjonal plan for våtmarksrestaurering»

«Slevdalsvann naturreservat ble i år formelt statlig sikret friluftsområde og tildelt nær 500.000 kroner av Miljødirektoratet til videre tilrettelegging av området. Slevdalsvann er også et av hovedprosjektene innenfor «Sørnorsk kystnatur», som er en del av utviklingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper», finansiert av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Slevdalsvann omgis av Lista våtmarkssystem, som står oppført på Ramsarkonvensjonens liste over internasjonalt viktige våtmarksområder.»

1 2018 ble det siste arbeidet utført. Det har blitt brukt store ressurser og resultatet er vellykket. Og reservatet ligger få hundre meter unna planområdet. Å tro at man kan ha en lang anleggsperiode, så produksjon og eventuelle nye moduler, samt tilleggsnæringene, uten at det vil påvirke naturreservatet virker ganske utopisk.

Det stipulerer også med 300 lastebiler mellom Lista og Lundevågen i døgnet etter ferdigstillelse. At det hverken påvirker reservatet eller naturforholdene ellers i distriktet må de dra lengre ut på landet med.

Jeg har funnet en liste med eksempler på restaurering av våtmarker, ikke en av dem er industriområde. Og mange artikler som tar for seg slik restaurering. Ikke en av dem nevner en giga-fabrikk. Ikke en liten en en gang …

Loading

Det Grønne Sminkepartyet

Elektrifisering

Det planlegges storstilt utbygging av både vindkraft og batterifabrikker her til lands.

Regjeringen la fram en plan om utbygging av vindmøller i Norge 1. april 2019 som tok hensyn til natur, men trakk den tilbake 17. oktober samme høst. Man kan bare spekulere hvorfor og eventuelt hvem som ba om det.

Det er allerede flere aktører i gang med å planlegge batterifabrikker i Norge. Både batterifabrikker og vindmølle-anlegg er en meget arealkrevende næring. Selv om vi leser at dyre- og plantelivet på kloden er i fritt fall, hovedsaklig pga forandring av areal, får vi høre at dette ikke bare må vi, men vi redder samtidig kloden og klimaet. Det er en del av Det grønne skiftet, mot utfasing av fossil energi.

Likevel utlyste Olje- og energidepartementet 19. november ut hele 136 nye oljeblokker. 125 av disse oljeblokkene ligger i Barentshavet, mens 11 ligger i Norskehavet.

Vi er nå i en situasjon at miljøhensyn har blitt satt i konkurranse med hverandre. Ikke så rart, vår sivilisasjon er bygd på konkurranse, og gjennomsyrer det meste i samfunnet. Men når dyreliv må konkurrerer med klima, når de egentlig er på samme «lag», ser vi hvordan det offentlige og det private kan bruke denne unaturlige og falske motsetningen til å få igjennom det de vil.

Vi har sett at mye av profitten til vindmølle-selskapene ender i skatteparadis. Det er anslått at verdier for skjulte norske midler i skatteparadis er 16,7 milliarder US dollar. Og regjeringen bare utsetter å ta tak i problemet. Jeg mistenker at det er bevisst politikk.

Og konsekvenser er få, om du lyver eller roter bort enorme verdier. Må Borten Moe stå til ansvar for å ha forfalsket og unndratt opplysninger, på bekostning av klima og miljø? Får Equinors milliardtap noen som helst konsekvenser for Helge Lund?

Hadde vi hatt et samarbeids-samfunn hadde verdens ledere satt seg ned og løst krisen med en syk biosfæren sammen, nå er de derimot livredde for å tape konkurranseevne, og sammen driver de vår sivilisasjon mot stupet.

Men demonstrerer du mot ødeleggelser, ja da får det konsekvenser. Men de verste konsekvensene er reversible inngrep og artstap.

Loading

Koch, det Republikanske parti og klimaet

Klima, Samfunn

Om det er noen enkeltpersoner som har bidratt mest til å påvirke republikanernes syn på klimaforandringer er det brødrene Charles og David Koch, de to mektigste menn du sannsynligvis ikke har hørt om. Eller hvordan de brukt sin formue på å forme det republikanske partiets standpunkt i klimaspørsmålet.

I begynnelsen på Bush senior sin presidentskap advarte han mot global oppvarming, men på slutten fokuserte han på tvil og motarbeidet en politikk som ville snudd utviklingen. Hva førte til at han snudde?

På den tiden var det at brødrene Koch begynte å finansiere tenke-tanker, eller tankesmier, som gjorde det de kunne for å så tvil om hva forskere mente om årsaken til den begynnende oppvarmingen. Eller om den var reel. Som DonorsTrust and Donors Capital Fund. De har pøst inn millioner på «positiv» klimaforskning. Og ingen av de «klimarealister» jeg har snakket med har hørt om dem.

Et konkret eksempel er da kongressen i 2009 ville at utslipp skulle medføre bøter, men da klarte Kock-nettverket å påvirke den moderate fløyen nok til at loven ble nedstemt. I fjor gav Koch nesten en halv million dollar for hjelpe igang Quincy Institute for Responsible Statecraft, en ny tenke-tank for å påvirke amerikansk millitærbruk. Og de meste foregår i stillhet.

De har finansiert utallige organisasjoner som jobber for å undergrave forskning som viser at atmosfæren oppvarmes og hvorfor, og når man ser på sammenhengen mellom oppvarming og CO2 i atmosfæren historisk, samt eksperimenter som bekrefte hvordan drivhuseffekten fungerer, finnes det ikke tvil. Det er elementær fysikk at når en klimagass mottar energi, varmes den opp, og vi har pøst ut nok til at innholdet i atmosfæren har gått fra 280 ppm til 410 ppm siden den industrielle revolusjon. Klart det har konsekvenser.

Greenpeace US har lagd en oversikt over gruppene de har finansiert og hvor mye de har brukt på de forskjellige. Det dreier seg om 90 grupper, i perioden 1997 – 2018, der det ble brukt $145,555,197 for å direkte finansiere forskning og politikk som jobber mot klimatiltak og spre feilinformasjon. Koch Industries er en paraplyorganisasjon for forskjellige firma som produserer papir, behandler mineraler, produserer kunstgjødsel og raffinerer olje. Det dreier seg kun om å passe sine interesser.

Og da må jeg innrømme, etter kampen for å bli kvitt bly i bensin, da oljeselskapene betalte forskning for å underslå farene, etter tobakkgigantene gjorde det samme, asbestprodusenter like så (så sent som i 2005 finansierte Eternit AS, som produserer asbestprodukter til bygg og interiør, en studie for som konkluderte med at det ikke er noen umiddelbar fare fra eroderte sementtak med asbest), hvordan kan man enda tro på slik «forskning»?

Og de som undersøker seriøst andelen av forskere som mener at klimaforandringene er menneskeskapt, finner en konsensus fra mellom 90 og 100%, som Environmental Research Letters, og Science melder om. Likevel tror mange mer på den bestille, betalte og næringsvennlige «forskningen».

«PAID» Rubber stamp on a white background with the word «PAID» stamped in red

Loading

Utslipps-forvirring

Lista Renewable Energy Park, Morrow

Det finnes pr i dag 2 metoder som staten bruker for å regne ut CO 2 – utslipp knyttet til arealbeslag. Til tross for at metodene gir betydelig forskjeller i utregningene er begge brukt av staten, «ja takk, begge deler».

Miljødirektoratet (MD) bruker retningslinjer fra FNs klimapanel (IPCC) til å beregne sine nasjonale klimagassutslipp og karbonopptak.

Den samlede klimakonsekvensen av tiltaket er anslått til en total på ca. 6658 tonn CO 2 – ekvikalenter over en periode på 20 år, om en legger Miljødirektoratet sin metodikk til grunn.

Den andre er utviklet av Asplan Viak, på oppdrag av Statens Vegvesen utviklet en for å beregne av utslipp knyttet til beslagleggelse av ulike typer arealer ved etablering av veginfrastruktur ved vegbygging.

«Metoden ble videre tilpasset for inkludering i Vegvesenets verktøy EFFEKT for samfunnsøkonomiske kostnads-nytte-beregninger, og har nylig blitt videreutviklet og inkludert i et omfattende verktøy for livsløpsvurdering av veginfrastruktur; VegLCA. EFFEKT benyttes per i dag i alle utredninger av vegprosjekter i Norge, og verktøyet VegLCA skal i nær fremtid tas i bruk, i første omgang internt i Vegvesenet.»

Fra dokumentet Klimagassutslipp Hellemyra 20.03.2020 som jeg har fått fra kommunen: «I denne rapporten (Asplan Viak) er utslippskoeffisientene representert med 121 kg CO 2 /m 2 for grunn myr (30-100 cm torvlag) og 346 kg CO 2 /m 2 for djup myr (>100 cm torvlag). En arealbruksendring av myrområdet, med et areal på 223,7 daa, vil henholdsvis føre til utslipp på 27 068 og 77 400 tonn CO 2 . I følge NIBIO er hele myrområdet definert som djup myr.

Det vil si at denne metoden anslår klimakonsekvensen av tiltaket til ca. 77 400 tonn CO 2 – ekvivalenter. Den viktigste forskjellen på metodene ser ut til å være at den siste ikke legger et 20-års perspektiv til grunn, men ser på den totale mengden CO 2 som finnes i den aktuelle arealtypen og forutsetter at alt karbon frigjøres til atmosfæren.

Metodikken til Miljødirektoratet tar heller ikke høyde for at myrer har ulik dybde. Det er likevel naturlig å legge Miljødirektoratet sin metodikk til grunn da dette er den offisielle og nyeste metodikken for endring av klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer.»

Det kan se ut som om shopper rundt etter den løsningen som passer deres ønsker best, i stede for å la tvilen komme Lista-naturen til gode. Nå er ikke jeg klimaforsker, men dette viser at dette ikke er så enkelt og bra for naturen som Abrahamsen og co synes å tro. De er, meg bekjent, ikke klimaforskere de heller.

depositphoto

Loading

Avisen Lister, en vaktbikkje?

Lokalstoff Farsund, Morrow

«Fjerde statsmakt er en uoffisiell betegnelse på pressen som referer til medienes selvpålagte rolle som samfunnsovervåker. Pressen skal avsløre maktmisbruk gjennom den såkalte «vaktbikkje-rollen.

Begrepet «den fjerde statsmakt» knytter an til prinsippet om delingen av statsmakten mellom den lovgivende, utøvende og dømmende-myndighet, se maktfordelingsprinsippet.»
-Store Norske

Vi har i Farsund avisen Lister, som etter å ha skiftet navn tok mål av seg å bli en distriktsvis. Det er ikke bare nedslagsfeltet som ble forandret. De skiftet også rolle. Fra å være vaktbikkje og sette søkelys på makta har de gått til å bli et organ for fremme av næringslivet i Lister. Og da helst de «store». Den panegyriske hyllesreportasjen av Stangeland er et strålende eksempel på hvor solidariteten til avisen ligger. De er over seg over hvor fantastisk det er å ha en milliardær som tilbringer 3-4 uker i kommunen i året.

Vi så det i Marin Elektrosaken der de var opptatt av om velforeningen i Nedre Danefjell var med på klagen. Da måtte nestleder ut og avsløre Wikørens løgner. Avisen selv nevnte dette ikke med et ord i etterkant.

I saken om etablering av batterifabrikken gjør de det samme. I reportasje etter reportasje opptrer de som mikrofonstativ for makta i byen, og gjentar, gang på gang, at dette er bare fantastisk. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Når de føler for å kritisere noen, er det kritikerne av makta de da kritiserer, som Naturvernforbundet.

Hva med dem selv? Dette vil jo om det blir aktuelt generere flere abonnenter og større reklameinntekter.

Hadde de gjort jobben sin, hadde de oppdaget at påstandene til ordførerne rett og slett er løgn. Men det er tydeligvis ikke interessant å etterprøve noe som helst. For de skriver i sin leder:

«Man skal selvsagt ta bekymringen for den unike Lista-naturen på alvor. Men at så vil skje har et samlet ordfører-kollegiumi Listergarantert for.»

At en redaktør er så naiv er skremmende. Når var politikere de beste sannhetsvitner? Nå er det ikke lenge siden avsløringene om at Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. I stede for å sjekke tar redaktøren ordførernes utsagn for god fisk, og jeg kan ikke annet enn å tolke lederen som at han går god for dem. En rask titt i den nevnte studien hadde fortalt ham det som står der er motsatte av det ordførerne påstår.

Man bare vet at vi aldri vil få noen som helst avsløringer av makta fremover fra den kanten, men om en innbygger prøver på det, kan man stole på at Lister vil gjøre det de kan for å prøve å diskreditere, latterliggjøre og fremstille vedkommende som løgner. Det er det for eksempel noen i Nedre Danefjell som har fått smertelig erfare.

Havaas og makta.

Loading

Kreative ordførere

Lista Renewable Energy Park, Morrow, , , , ,

For å få gjennomslag for batterifabrikken og de neste byggetrinn gikk Listerordførerne sammen og forfattet et leserinnlegg der de viser til en studie av konsulenttjenesten Sweco som miljø-alibi. Jeg har, etter flere e-poster, omsider fått sett studien fra 14.12.2018. Og det eneste som ordførergjengen imponerer med er deres fantasi og kreativitet.

Studien konkluderer bl.a med: (mine uthevinger)

«For tema naturmangfold vil den intakte delen av Hellemyra og tilstøtende natur med middels verdi bli nedbygget. Selv om verdiene er middels store er omfanget av inngrep stort, konsekvensen antas også å være målbar utenfor planområdet for fugl, så konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.«

«Dersom det lar seg gjøre å fundamentere bygg på peler og unngå massive inngrep med masseutskiftning og utfyllinger, vil det være mulig å opprettholde en viss biologisk verdi i noen deler av planområdet. Særlig dersom fotavtrykket til hvert enkelt bygg ikke er så stort og byggene ligger med god innbyrdes avstand. En løsning der mest mulig av det biologiske mangfoldet kan opprettholdes vil også være trivselsskapende for brukere av byggene.»

ble til:

«Farsund kommune arbeider nå med en reguleringsplan for området der hensynet til industriutbygging kan skje i synergi med naturverdiene i område. En innledende studie har vist at det vil være mulig å øke grunnlaget for biologisk mangfold i omgivelsene til planlagt industri gjennom gode terreng-, vann- og våtmarkstiltak. Verken utbygger, kommunen, regionale myndigheter eller innbyggerne vil akseptere en løsning som ikke tar hensyn til naturverdiene på en god måte.»

Det stikk motsatte. De eneste spor av forbedring man kunne oppnå er å åpne Orebekken:

«Fuktige myrdrag, bekker, kanaler og sumpmark er viktige for biologisk mangfold og bør så langt det er mulig ivaretas også ved en eventuell utbygging. Alt overflatevann som ikke pr i dag føres i rør bør fortsatt få strømme i åpne løsninger. Bekkeåpning vil være et positivt kompenserende tiltak for biologisk mangfold der dette er mulig.»

Det trenger vi ikke bygge en batterifabrikk for å få til. Og Lister har publisert bilde av en tilsvarende fabrikk, og det er ikke akkurat en små og spredd bebyggelse egnet til å fundamentere på påler bildet viser.

Å fremstille dette til å bli en velsignelse for Lista-naturen er meget kreativt. Eller på godt gammeldags norsk: regelrett løgn!

depositphoto

Loading