Natur og Ungdom og Greenpeace tapte klimasøksmålet mot staten. Man bare vet at når tilbakeholding av en rapport som viser milliardtap at makta ikke vil la ansvarlige ta ansvar for å føre folks og storting bak lyset, at vi ledes av korrupte folk som kun tenker på egne ambisjoner, at de har ingen som helst ønske om å ta klimautfordringene på alvor.
Bø i Vesterålen fikk den geniale ideen å tiltrekke seg superrike folk til kommunen ved å la de som har mye få betale mindre. Men det ble et for komplisert regnestykke for de stakkars kommunepolitikerne, og de gikk med underskudd, så nå, etter litt frem og tilbake, blir de reddet av regjeringen.
«– Vi synes det er positivt at kommunene tenker kreativt og skaper økt aktivitet. Men vi ser at på akkurat dette området så var ikke konsekvensene tydelige nok i systemet. Det tar vi konsekvensene av, sier statssekretær Paal Pedersen (H) til NRK.»
De ser med andre ord på å la vanlige folk sponser milliardærer positivt, noe som ikke akkurat er noen bombe. Men KS sin utregning viser at selv om disse som aldri får nok penger strømmer til, vil de gå ut med tap. Mens åtte nye millionærer vil tilsammen spare 11 millioner på å flytte til Bø. Det er ikke akkurat sårt tiltrengte midler, de er gode for 2,2 milliarder tilsammen.
Først, her har de regnet så feil at slik grov inkompetanse ellers vil få konsekvenser i mange andre sammenheng. Så så det ut som om at det finnes litt rettferdighet igjen i kongeriket Norge, da Mæland grep inn, men akk, det var for godt til å vare. Siden de var så kreative og var først ute med katastrofen, så må andre være med og dele regningen.
«– Vi vurderer det som krevende for Bø å gjennomskue alle effektene som redusert formuesskatt får. Derfor slipper de å måtte dekke det tapet selv.»
Så lenge man bommer med «blå» politikk, er det visst greit med solidaritet.
Eksempel på det motsatte finnes heldigvis, Sør-Varanger, 10. juni vedtok deres kommunestyret følgende:
«Sør-Varanger kommune skal arbeide for at kommunen blir en skatteparadisfri kommune. Med det kreves det at de leverandører som er og blir tilknyttet Sør-Varanger kommune skal ha en åpenhet om eierskap og regnskap slik at tilknytning til skatteparadiser kan avdekkes.»
Tax Justice Network estimerer at 427 milliarder dollar gjemmes i skatteparadis årlig. Fra Norge gikk det 48 milliarder kr til skatteparadis i 2015, i 2016 var summen oppe i 50 milliarder kr. Og skatteetaten halvert kontrollen. På Regjeringen.no kan man samtidig lese at «Skatteparadis og korrupsjon hemmer utvikling». «Norge er et godt land å bo i. Barn får god og offentlig finansiert utdannelse. De eldre får omsorg. De syke får helsehjelp. Alt dette er takket være de skatteinntektene som innbyggerne og bedriftene i Norge bidrar med.» Det er sannelig forskjell på liv og lære.
Norge regnes også som et skatteparadis for redere av Frederik Zimmer, professor emeritus ved Universitetet i Oslo med skatterett som spesialområde.
Mens andre rømmer landet, og sparer milliarder, som Stein Erik Hagen som har adresse Sveits for å unngå formueskatt. Og slike blir sett på som helter og forbilder, når det er parasitter og snyltere de egentlig er.
Mer om skatteparadis, metoder og konsekvenser på Attac.
Det var en stund det gikk rykte om at covid-19 var designet av mennesker, i følge en indisk studie, fordi forskere bl.a mente å ha funnet likhetstrekk med HIV-viruset. Etter at andre forskere påpekte alvorlige feil, ble studien trukket tilbake, og andre analyser viste at viruset faktisk er beslektet med et kjent koronavirus fra flaggermus.
En av forfatterne av studien har gått ut og beklaget og sier at de ble feiltolket, de konkluderte ikke med at viruset var produsert i laboratorium.
Et vanlig problem, journalister uten vitenskaplig kompetanse feiltolker forskning, så det lønner seg å gå artikler litt nøyere etter i sømmene. Men, selv om påstanden har blitt tilbakevist for flere måneder siden, så har jeg hørt at den leve i beste velstand på Facebook.
Og det er til og med folk som tror at all verdens regjeringer og helsevesen har gått sammen og konspirert med legemiddelindustrien for å lure oss til å ta vaksine og ta fra oss friheten. I stillhet, uten lekkasjer. Nå kan ikke verdens leder bli enige om hvordan takle klimakrisen, plastproblemet, krig, fattigdom, hvem som som «har rett» i midtøsten for å nevne noe, at de skulle enes om en slik bløff er meget usannsynlig. Tror heller ikke de ville skade landenes økonomi med vilje.
Eller for å få ned befolkningsveksten. Ting tyder heller på det motsatte. Erna gikk f.eks. ut og oppfordret oss til å føde flere barn i sin nyttårstale i 2018. Kina ønsker det samme, det gjør også Tanzania, for å nevne noen. Det er i andre land nedgangen er ønskelig. Økonomiene trenger arbeidere og forbrukere. Alle krigene og konfliktene som til enhver tid eksisterer, krever soldater. Men at mange styresmakter utnytter situasjonen, det er en annen sak.
På en måte er covid-19 menneskeskapt, da det er en konsekvens av vår aktiviteter, men mer indirekte enn klimakrisen. Det er resultat av noen tusen år med stadig større arealbruk og et stadig mer brutalt husdyrhold. Ca to tredjedeler av alle smittsomme sykdommer kommer fra dyr, spesielt virussykdommer. Meslinger, kopper, forkjølelse, influensa kommer fra dyr. Og da det har vært flere store utbrudd de siste årene av Fugleinfluensa, Sars, Ebola osv, er det ingen overraskelse at vi nå har fått en stor global pandemi. Smitte kan gå andre veien også, som MRSA-smitte.
For denne utviklingen med rovdrift går bare fortere og fortere. Og utbruddene øker. Som utbredelsen av andre sykdommer også gjør, som Parkinsons, kreft, allergier osv. Vi har mistet to tredjedeler av alle ville dyr siden 1970, men til gjengjeld har tamme dyr, som kjæledyr og husdyr økt betraktelig.(link til document.no, kun fordi det først stod på NRK.no, bak betalingsmur). Som vi også har forandret innholdet i atmosfæren, i vann, jord og bergarter.
«Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.»
-FN 10.09.2020
I dag er ca 6% av landjorden dekket av tropisk regnskog, men de har mellom 50 og 90% av klodens arter. En regnskog er en salig blanding, og en studie viste bl.a at en kvaderatkilometer i Amazonas har rundt 90 790 tonn plantemasse. En av grunnene til at regnskoger er så frodige er mangfold, det motsatte av monokulturen som dominerer vårt landbruk. Genvariasjoner er beskyttelse mot sykdommer og pest.
Se på grisen, vår nærmeste slektning blant husdyrene. Vi deler 95% (s5) av genene. Den stammer fra villsvinet, og de regner med at vi har holdt gris som husdyr i rund 10 000 år. De ble først domestisert i nærheten av Midt-østen og arkeologiske funn tyder på at svinehold spredte seg til Europa ett til to tusen år etter, der genene fra tamsvin blandet seg med europeiske villsvin. Den ble også domestisert i Kina, og griser ble importert til Europa på 1700 tallet og blandet seg i gen-poolen.
En studie fra 2015, Thinking Pigs:A Comparative Review of Cognition, Emotion, and Personality in Sus domesticus, utført ved The Humane Society Institute for Science and Policy, konkluderer med at grisen er et intelligent dyr, etter den målestokken, de har personligheter og reagerer humørmessing på omgivelsene, i følge en annen studie, og det har lenge vært kjent at grisen er et renslig dyr, men da den ikke svetter, ruller seg i søle, og holder seg unna sine ekskrementer, om den kan.
Selv etter bestemmelsene i «Forskrift om hold av svin» følges, er det ganske trange kår som tilbys. Det er for eksempel tillatt med liggeareal pr purke i binge på 1,1 m2. Noe som påvirker grisens livskvalitet betraktelig. Og så har du avvikende praksis.
I 2019 kom det en dokumentar basert på opptak gjort av Norun Haugen som hun gjorde da hun gikk «undercover» i 5 år og besøkte 13 grisefarmer. Opptakene avslører graverende forhold, dyr blir slått, dratt etter halen, ulovlig kastrert og syke dyr blir liggende og dø.
Og stygge forhold fremstilles nesten som naturlig og uunngåelig av en grisebonde:
«– En av syndene nå, er at det ikke er nok strø. Da er gulvet glatt og vondt å gå på. Det er sikkert forferdelig vondt, og de står sammen i en binge. De er sammen, de slåss, de har melkespreng og sånn. Men sånn er livet, sier han.»
Dette var litt om norske forhold, og viser at hensynet til dyrene som regel taper, og innstillingen viser at det godtas som uunngåelig.
Vi har ikke registrert svinepest her i landet siden 1963. Men globalt, og da spesielt i Øst-Europa og Asia er situasjonen en annen. En afrikansk svinepest har siden 2014 herjet, og i Kina regnes de med at i juli i fjor hadde minst 40% av landets 360 millioner griser dødd (27.05.2020), og tallene ventes å bli høyere i år enn i fjor. Det hindrer ikke fortjenestene å vokse og vokse.
Svinepest er veldig smittsomt, har nesten en 100% dødelighet, viruset er mye mer seiglivet en for eksempel Covid-19, og kan overleve i omgivelser eller i prosessert kjøtt i måneder. Sykdommen har eksistert i rundt hundre år og det er ikke utarbeidet noen vaksine.
Sykdommen har nå spredd seg til India og Papua New Guinea, det har vært spredte utbrudd i Belgia, men smitten skal være under kontroll.
Selv om det er på fabrikkfarmene mesteparten av grisene har blitt smittet, fører dette til at disse farmene presser ut stadig flere småbønder. Og det er ikke småtteri som bygges, det er snakk om stor bygningen på flere etasjer, det er bygninger på 12 etasjer under oppføring, der hver etasje kan ha 1270 griser.
Det påstås at de store anleggene kan ha høy biosikkerhet, men det bestrides av forskere hvorvidt dette er mulig å oppnå. Veksten i fabrikkanlegg er en klar trussel til biologisk mangfold og for menneske- og dyrehelse. Det var 16,994 epidemier forårsaket av 254 infeksjonsykdommer mellom 1960 og 2019. I Tyskland har forskere funnet et influensavirus de frykter kan utløse en pandemi hos mennesker.
En studie, Emerging infectious diseases, melder om økning i disse sykdommene, som er en stor belastning for den globale økonomien og folkehelse. Over halvparten av disse sykdommene er forårsaket av zoonotic pathogener, dvs, de kommer fra dyr. Forskerne ser det som et resultat av flere faktorer, som klimaforandringer, reising, og medisinresistens.
«Emerging infectious diseases (EID) are defined as infectious diseases that are newly recognized in a population or have existed but are rapidly increasing in incidence or geographic range. Simply put, they may be new infections resulting from changes or evolution of existing organisms, known infections spreading to new geographic areas or populations, previously unrecognized infections appearing in areas undergoing ecologic transformation, or old infections reemerging because of antimicrobial resistance in known agents or breakdowns in public health measures.1, 2 Emerging infections account for at least 15% of all human pathogens according to the 10th International Conference on EID.3 A major concern is the synergistic communication between emerging diseases and other infectious and noninfectious conditions. Many emerging diseases are zoonotic or synoptic, an animal receptacle incubates the organism with random transmission into human populations. Likewise, EID may be foodborne, vector-borne, or airborne. Regardless, for an EID to become established, the infectious agent must be introduced into a vulnerable population, and the agent must have the ability to spread from human to human and cause disease.4«
Og så ha vi tilstandene i fjærfeproduksjonen, oppdrettsnæringen, samt utslipp og lekkasjer fra landbruket. Disse sykdommene har fellesbetegnelsen “crowd diseases” da de krever store folkegrupper for å spres og holdes i live, og regnes som en direkte konsekvens av jordbruk, både pga husdyrhold, og større befolkningstetthet dyrking av mat forårsaket.
Fortsetter denne utviklingen i samme farten ender vi opp med en natur i ubalanse, nesten tom for større ville dyr, der vi holder tamme i beholdere, som bur, merder, båser osv, der de må mates (med mat som må dyrkes kommersielt), medisineres, stelles og stadig ned-slaktes pga sykdommer. Og leve et liv fullstendig mot deres natur. For meg høres det ut som et mareritt for oss alle …
Og så fikk vi ny journalist på Luftslott-saken, som heldigvis er mer kritisk enn Arnt’s gamle hoffreporter. Nå konfronterer de ordføreren med sine uttalelser, som, ikke overraskende, bortforklarer og bagatelliserer. «Mulig jeg har vært utydelig». Han kan ikke engang ta fult ansvar. Han har vist seg som slurvete og egenrådig før, som møblene i kommunestyresalen var et godt eksempel på, og det også ble stilt spørsmål ang hans behandling av Farsund 365.
Han viser i disse eksemplene at han ikke alltid ser nødvendigheten av å følge spilleregler og politiske prosesser og vedtak om han får «en god idé». Men bruker solo-utspill som PR-stunt før han vet om han har politisk støtte for sine kreative utspill.
«Selv om det er et generelt byggeforbud i strandsonen, får fortsatt 85 prosent av dem som søker, innvilget dispensasjon, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2016.
En feiltolkning av plan- og bygningsloven i perioden 2009-2017, har bidratt til nedbyggingen av strandsonen de siste årene, og gjort den enda mindre tilgjengelig for folk flest. Minst 7.000 byggetillatelser ble da gitt med utgangspunkt i reguleringsplaner fra før 2008, uten å ta hensyn til innstramminger i plan- og bygningsloven samme år.»
For kystkommunene ble det i 2018 innvilget totalt 1200 av 1300 søknader om dispensasjon fra byggeforbudet. Hva er da poenget med forbudet?
Det søkes om å bygge et boligfelt i langs fjorden i Spind. En del av feltet vil gå i 100-sonen. Det har kommet innsigelser fra både Fylkesmannen og fylkespolitikere. Argumentasjonen for bygging er at man må ta hensyn til lokale forhold, og de er visst ganske så spesielle i vår kommune.
Vi har tidligere lært at på Lista vil en giga-fabrikk øke det biologiske mangfoldet i en våtmark, at Haugseng tilbakeførte terrenget på Øyhovden til det det var før han raserte, og et stort handlesenter skulle revitalisere sentrum. Vi lever sannelig i Annerledesland.
Ordføreren sier rett ut at Fylkesmannen burde forstått dette og utvist skjønn. Vi har jo en unik topografi her. Eneste problemet han selv kan se er om noen må se bygningsmasse fra sjøen. Som om 100 m regelen er til for å beskytte vår estetiske sans. Og arrogant som han er, kaller han innsigelsene meningsløse. Likevel understreker han samtidig «at han er imot å dele ut dispensasjoner til å bygge i strandsonen.» Javel, det gjelder kanskje i andre kommuner …
Varaordføreren sa følgende i valgkampen:
«– Hvor viktig er vern av strandsonen/100-meters-beltet for ditt parti?
– Det er viktig. Vi tenker det er viktig å vurdere hver enkelt sak. Hvis det gjelder et sted hvor det uansett ikke er allmenn ferdsel, eller hvis det har vært en båtstø et sted fra tidligere av, så er det momenter som åpner for dispensasjon.» I Bastuvika er det ingen hustofter de skal bygge på. Så hvor er Kydland nå?
Theisen har en liten gård i Spind og eier blant annet cirka 100 mål på Urøy. De bygget en liten brygge for å lette saueholdet på øya. Og fikk en litt annen behandling enn Haugseng. På noe som fremstår som en bagatell i forhold til hva som blir tilgitt eller hva som får dispensasjon.
«Utbyggerne har vært tydelig på at hvis prosjektet skal realiseres må de kunne tilby boliger med nærheten til sjøen.»
Så her er det utbyggerens behov som prioriteres. Det er nok av områder i distriktet som ikke er strandsone, våtmark eller matjord. Men aktørene ønsker å maksimere utbyttet med de beste tomter, og da må andre hensyn vike. Det er stadig flere som reagerer og ser på dette som begynnelsen på privatisering av vår strandsonen, som Tjomsland fra Venstre.
Det problematiseres i artikkelen at det bygges stadig hyttefelt i 100m-beltet, men at det er feil rettferdiggjør slett ikke å gjøre det samme med boligfelt.
Men skal man ta skrittet inn i «fremtiden» med sjumilsstøvler og begynne med 2000 nye arbeidsplasser på få år, må man også bygge ut boligfelt på få år, og da kan man ikke bruke for mye tid på å tenke langsiktig.
Hva skal vi med verneregler og prinsipper, da de stadig blir brutt for akkurat det de skal beskytte mot.
Det snakkes lite om sparing av energi, og når det gjøres, er det stor sett rettet mot husholdninger, noe et kjapt søk på internett bekrefter. Ellers er det omvendt.
Vi sender produkter «verden rundt» for å utnytte billig arbeidskraft i fattige land, produktene får stadig kortere og kortere levetid, og vi blir sosialsitert til stadig nye behov som dekkes av nye produkter og tjenester. Befolkningsveksten akselerer, vi er snart 8 milliarder på kloden. Og de aller fleste ønsker den vestlige levestandarden, med et skyhøyt forbruk, som bare øker.
Turistindustrien vokser, i 2016 stod den for 5% av utslipp globalt, i 202 er prosenten 5,3. Og dette er en næring «alle» ønsker å «utvikle», dvs det legges opp til mye mer reising, slitasje på natur og kulturlandskap uten at det skape en eneste verdi utenom penger.
Stadig flere innretninger går på strøm og batteri, som tidligere fungerte tilfredsstillende manuelt og mekanisk. Vi har snart lyst opp «hver eneste» veistubb i landet, og de liv vi sparer på det vil koste mange flere i fremtiden. Vi lyser opp parker, parkeringsplasser og offentlige bygg døgnet rundt.
Og alt dette lyset har konsekvenser. Vårt 4 milliarder gamle økosystem har evolvert til døgnrytmene, og mange arter lider nå under vår tankeløse lysbruk. For de som husker litt tilbake i tid,, så så frontruta på bilen helt andreledes ut når man kjørte på sommerstid, nå er det snaut et insekts-lik å se på vinduet. En tysk studie finner at nedgangen er 76% på 27 år.
Insekter tiltrekkes av gatelys, og en middels stor by kan ta livet av flere hundre millioner insekter i løpet av en sesong. Lys som reflekteres fra kustige flater lurer insekter til å tro de ser en vannflate, og kan ende opp med å legge egg på asfalt, og ikke i vann. Laksen blir forstyrret av lys og kan stoppe vandring under bro med lys, noe som er et problem for Åkersvika i Stange kommune, som er et viktig gyte- og oppvekstområde for innlandsfisken i Mjøsa.
Frosker får forandret den kjemiske sammesetningen i øye av et eneste lysglimt og kan bli blendet i noen timer. Biller navigerer etter Melkeveien. I Florida alene dør millioner av ny-klekkede skilpadder da lyset lurer dem mot land i stede for horisonten. Fugler som migrere eller jakter om natta blir avledet.
Trær og planter styres av lys i forhold til vekst- og blomsterfaser. Et tre kan pga kunstig lys få forlenget vekstfasen utover det naturlige så det er dårligere rustet til å tåle vinter.
Dette er bare noen få konsekvenser. Og det rapporteres om negative helsepåvirkning for oss mennesker også:
«Research suggests that artificial light at night can negatively affect human health, increasing risks for obesity, depression, sleep disorders, diabetes, breast cancer and more.» En annen studie finner bl.a sammenheng mellom brystkreft og lys-forurensing.
Lys-forurensing er nærmest et ikke-tema i Norsk media, til tross for de alvorlige konsekvensene. Som det tas ikke hensyn til. I stede snakkes det om hvor fantastisk, grønt og bærekraftig det blir at vi skal bygge ut, i første omgang, 10 giga-batterifabrikker og vindmølleparker i vår natur for å serve stadig mer belysning, produksjon, reising og varetransport. I Farsund vil de gjerne slenge Hellemyra i den potten.
En annen konsekvens er at vi nesten ikke ser stjerne lengre, og kompenserer med å overlesse hus med lys til jul, til oppmuntring fra media, som om det er måten å møte en klimakrise …
Det foreligger minst to studier som tar for seg industriutbygging på Hellemyra. Den første konkluderer klart negativt, den andre går stort sett ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler, lite annet. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra vil få for dyre- og planteliv, eller arealtap i forbindelse med nye veier og boligfelt, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr.
Vi har mistet 85% av verdens våtmarker, og like vel kan ikke vente med å bygge ned vår.
Døm selv:
Rapport Naturmiljø 14.12.2018
Industrietablering ved Lista flyplass i synergi med biologisk-mangfold tiltak – Terrateknikk 20-2020
Det var en gang vår lokalavis var lokalavis og hette Farsund Avis. Et godt eksempel på å illustrere at det var mer enn navnet som ble forandret er den såkalte «Luftslott»-saken. Vi har nå sett en gjesteopptreden av den tidligere Lister-«journalisten» Mona Wikøren som dekker når ordføreren agerer på egenhånd og bruker nesten 2 mill uten et politisk vedtak i noe som jeg ikke kan tolke som noe annet et en PR stund for ham, Knut Ragnar Carlsen og advokat Svein E. Jensen. Det er mange i distriktet som blir lurt eller av andre årsaker kommer i vansker uten at kommunen hjelper.
Da Sveinung Jensen var redaktør kunne man lese kritiske ledere, som da mannen som nå står bak Skollevålgården fikk kjøpe sykehuset uten at de ble lagt ut for bud-runde. Han solgte med over 6 mill i fortjeneste etter to år. Og nå har han liksom ikke penger til å betale Loùas.
«For fem år siden var Frøysnes den 54. rikeste i det som da var Vest-Agder, med en formue på over 64 millioner kroner. Nå er imidlertid verdiene borte.» Nja, virkelig? Spørsmålet er kanskje heller, hvor har han gjemt midler?
Men Wikøren hopper over all historikk, ingen oppfølging på Erik Frøysnes, hva han gjør i dag, og er han virkelig insolvent? Det er kun advokat Jensens utsagn som trykkes. Hadde vært relevant for saken hvordan han mistet en så stor formue. Det nærmeste de kommer i reportasjene om Skollevollgården er linker til sykehussaken, noe jeg regner med styres av algoritmer, ingen omtale eller refleksjoner. At Frøysnes kjøpte sykehuset nevnes bare i forbifarten.
Og man fikk kritiske reportasjer, i sin tid var det en enhetsleder på Husan som stod tinglyst som sameier av gården, men han nektet likevel og brukte brødre som frontmenn. At denne lederen, som fremdeles sitter i samme stilling, også er nabo og etter sigende, venn med daglig leder av entreprenøren kommunen flittig bruker er heller ikke interessant. Men at lederen av Naturvernforbundet har interesser i et av de tre stedene som konkurrerer om denne batterifabrikken, og sier at det er bare på Lista de ikke ønsker at fabrikken skal ligge, etter kritikk, ja, det er jo fremdeles meget suspekt, i følge Havaas.
Det ble advart kraftig mot ensrettingen på eiersiden av media, nå ser vi konsekvensene, det er ikke bare Lister som har henfalt til banale reportasjer, altfor ofte ukritisk omtale av makta og begeistret frontting av næringslivet.
