Alle innlegg av Maria Hals Eilertsen

Leire brøt plan- og bygningsloven

2. januar 2021SamfunnMaria Hals Eilertsen

Ikke overraskende konkluderer direktør i Norges Geotekniske Institutt (NGI) Lars Andresen at arbeidet var gjort i henhold til de gjeldende kravene i plan- og bygningsloven og andre retningslinjer i rasområdet i Gjerdrum.

«Sikringstiltakene som er beskrevet, og som så vidt NGI vet ble utført, er av tre typer:

Avlastning / avgravning av høyere terreng for å redusere belastning
Oppfylling av lavereliggende terreng og ravinedal for å virke som en motfylling eller motvekt for et eventuelt skred
Erosjonssikring av Fjellstadbekken / Tistilbekken

Dersom disse sikringstiltakene ble gjennomført, ble stabiliteten i området forbedret, ifølge Andresen.

– De faresonekartene som er blitt laget i etterkant av utbyggingen viser at risikoen for at det skulle gå skred i dette området ble betegnet som lav, sier Andresen.»

Men som vi vet, gikk det et stort skred. Hvor mye kan vi stole på disse konsulentfirmaene som har som oppdrag å få prosjekter, ofte i konkurranse med verneregler? Eller har plan- og bygningsloven blitt så uthulet at den ikke lenger er anvendelig? For her sier de jo at de ikke har gjort noe galt, det er naturen som ikke oppfører seg som den skal, som ikke følger våre bygningsregler og foreskrifter.

De er også i konkurranse med hverandre, så kan ikke de fristes til å gi kunden hva den vil ha, for å få oppdrag? Etter at man har betalt flere private må ofte det offentlige utføre omfattende utredninger i ettertid. Det hadde vært interessant hvor mye det offentlige bruker på slike utredninger. Og hvor mye de påvirkes av aktører.

Det er sjelden det bare utredes en, også her har det vært flere. Og ofte får man til slutt en som konkluderer positivt, noen ganger etter tiltak som ofte ikke er mer enn sminke. I dette tilfellet trakk Fylkesmannen og NVE sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen. De tre punktene som ramses opp sier ikke mye om hva de egentlig har gjort, og gir lite mening for de fleste. Og leiren fant dem helt irrelevante.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skulle etter planen utrede 37 kvikkleiresoner i Norge på nyåret. Det rasrammede området i Ask var ett av dem. I november ba NVE kommunene om bistand til å innhente relevante data. I midten av desember ba Gjerdrum kommune om en utsettelse til 10. januar.

Samme gamle dansen …

En varslet katastrofe

31. desember 2020Lokalstoff Farsund, SamfunnMaria Hals Eilertsen

Leirraset i Gjerdrum er en tragedie som dessverre rammet mange familier i romjula. Og den kunne ha vært unngått:

Hydrogeolog Steinar Myrabø advarte allerede i 2008 om «betydelige erosjonsproblemer» i boligfeltet Nystulia i Ask i Gjerdrum.

«– NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014.»

«Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.

Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.»
VG 30.21.2020

Dette fremstår som lite annet enn å trikse med en reguleringsplan som i utgangspunktet ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. Det er bare å omformulere: «– Tiltakene som er gjort i 2007 og 2009 (Golfbanen og planering i Nystulia) har bidratt til betydelig økt stabilitet for bebyggelsen på Ask, og muliggjør flere byggetrinn på Gjerdrum bolig og behandlingssenter samt utvikling av Ask sentrum i sin helhet, konkluderte rådmannen.»

Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.

For Flyparken forelå det en studie i 2018 fra konsulentfirmaet Sweco som bl.a konkluderte med:

«… konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.»

Så kom det en ny en i 2020, fra Terrateknikk som stort sett går ut på å øke verdien på omgivelsene, sikker masse-utskifting av torv og åpning av kanaler og liknende. Den tar ikke for seg hva anleggsperioden vil ha å si, ikke noe om hvilke konsekvenser 300 lastebiler i døgnet mellom Lista og Lundevågen under produksjon samt annen trafikk til og fra ville få for dyre- og planteliv, ikke noe om hvilke konsekvenser det vil få å dekke over opptil 2200 dekar med myr. Kjekt med valgfrihet og markeder.

Den var den Listerordførerne mente viste at en giga-fabrikk ville øke naturmangfoldet. Nå ble det heldigvis ingen giga-fabrikk, men de ønsker fremdeles mye industri der ute. Utbyggingen av landet blir stadig mer desperat, dispensasjoner gis og innsigelser trekkes på løpende bånd, kan man få inntrykk av.

Og etter som jeg kan se, florer det av konsulenttjenester der ute for dem som vil få igjennom prosjekter i områder som er vernet, beregnet som risikable, er friluftsområder eller har verdifull og sårbar natur. Eller hjelp til å møte og omgå innsigelser. Og Listerkommunene har beriket noen av disse med rundt en halv million for å grønnsminke sine utbyggingsplaner.

Flere har også reagert på at flere av boligene er foreslått innenfor strandsonen, 100 meter fra sjøkanten i Bastuvika i Spind. Fylkesmannen i Agder kom med innsigelser, for så å trekke dem, uten å egentlig gi en skikkelig begrunnelse i artikkelen.

De som prøver å beskytte oss fra tankeløs utbygging blir beskyldt for å ødelegge for velmenende gründere, ødelegge for de som «vil få noe til». Vel, de har faktisk en hensikt med «forstyrrelsene» sine. På tide at de blir tatt på alvor.

Og de utslagene av klimaforandringene som ble spådd her til lands ser ut til å være i gang. Mildere, villere og våtere, og NGI, et uavhengig internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, varsler at «Klimaendring vil medføre flere skred i løsmasser, i områder som tidligere ikke har opplevd slike hendelser.»

«Mange av de tettest befolkede stedene i Norge er i områder hvor det er såkalt marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Et kvikkleireskred kan plutselig gjøre store områder, der grunnen vanligvis er fast, til en flytende suppe, skriver NVE.»
Dagsavisen 30.12.2020

Da får økt nedbør stor betydning.

Konsekvenser av våtere vær, dyredøden og privatisering av strandsonene er bare noen av grunnene til at slike varslinger og innsigelser må tillegges større vekt enn utbyggeres behov. I Bastuvika er det en forutsetning at feltet blir sjønært fra utbyggers side. Og 100-sonevernet legges da lett til side, og de får det de peker på.

Lokale patrioter

30. desember 2020Lokalstoff FarsundMaria Hals Eilertsen

Heldigvis er det noen huseiere i sentrum som tar det ansvaret som kommunen ser ut til å mangle, hedre vår stolte historie med mer enn ord, og restaurerer Torvgaten 1B til sin opprinnelige prakt. Vi har enda ikke sett innvendig, men fasaden har bare etter som jeg kan se noen nyanseforskjeller fra slik den så ut i 1937. Og skal være en så og si gjenreist kopi av et bygg fra tidlig 1800-tallet.

Og det stopper ikke med bygget: «Det blir en kald dag i helvete før jeg leier ut til en kjede.» De ønsker to tre lokale virksomheter som ikke må sette opp glorete skilt pålagt fra et hovedkontor.

Dett er en gledelig kontrast til hvordan kommunen forholder seg til utbygging, og jeg håper at lokale aktører kan overleve her, til tross for konkurransen fra Amfien og Handelsparken.

Men da bør byen innbyggere ta utfordringen og i stede for å klage på et dødt sentrum, prioritere de butikkene som ligger utenfor vederstyggeligheten på Nordkapp, omtrent de samme greia som ligger i Flekkefjord og flere andre norske byer, selv om det kanskje koster noen få kroner mer. Ellers mister vi dem. Det er det som er i ferd med å skje. Når private aktører som Ingeborg Spinnangr Andrup og Petter Andrup ikke tar de enkle løsningene som gir mest profitt, men viser ansvar for vår felles kulturarv i kamp mot lokal og global kapitalisme, er det vår ansvar å støtte dem og de lokale aktørene som forhåpentligvis kommer.

DNA-skader hos fisk.

28. desember 2020GiftMaria Hals Eilertsen

Forskere finner sammenheng mellom forurensning fra oljeindustrien og skader på DNA hos fisk. De undersøkte skader fra kjemikaliene fra både produksjonsvann, oljeforurenset sediment og tunge tjærestoffer (PAH) og fant at alle tre gav slike skader.

I laboratorieforsøket fant man at et måltid var nok til å gi DNA-skader på leveren, og skadene oppstår fordi fisken ikke klarer å kvitte seg med stoffene, og disse binder seg til fiskens DNA. Og skadene i leveren kan utvikle seg til kreft.

Skadene bruker lang tid på reparere seg, om de noengang gjør det. En av konsekvensene for fiskene er deformerte ryggvirvler.

«– I dag er den isfrie delen av Barentshavet viktig for fiskeriene med rike forekomster av lodde, torsk, hyse og sild. Dette er også viktige beiteområder for kvitnos og flere arter bardehval, sier Jan Helge Fosså, seniorforsker ved faggruppen for bentiske ressurser og prosesser ved Havforskningsinstituttet.»
BarentsWatch

Tre av seks faktorer som gjør at oljen nedbrytes langsommere er lave temperaturer, havis og få næringsstoffer.

Og regjeringen åpner for nye oljefelter i Barentshavet, det «grønne skiftet», helt opp mot iskanten, 60% av dem ligger i det som Miljødirektoratet vurderer som særlig verdifulle og sårbare områder, til tross for at de risikerer store tap, tap kjent av oljedepartement og ministeren i 2013, som lett kunne holdes tilbake, da det ikke får konsekvenser å føre folk og Storting bak lyset.

Men kanskje de ikke bryr seg fordi de heller ha fisk i merder eller på land, målet er jo å firedoble produksjonen fram mot 2050.

Case-studie om Vindmølleparken

26. desember 2020Lister distrikt, Lokalstoff Farsund, VindmøllerMaria Hals Eilertsen

I august 2020 kom studien Lokale virkninger av vindkraft av Menon Economics. Selv om de har benyttet forenklede metoder og dette dermed ikke er en endelig dokumentasjon på konsekvensene av opprettelse og drift, er det likevel interessant å se på hva de kom frem til.

«Positive virkninger:

Direkte økonomisk aktivitet skapt av anlegget: arbeidsplasser, skatteinngang, grunneierkompensasjon og økt lokalt forbruk. Anslått til 5-10 mill. kr i året.

Noe økonomisk aktivitet som følger av nye veier: beite- og tømmervirksomhet.

Sannsynlig økning for friluftslivs-/rekreasjons-aktiviteter som er knyttet til fot-/sykkelbruk på nye veier, og/eller grunnet interesse for å se vindkraftanlegget. Mulig mest personer som tidligere ikke brukte området.

Negative virkninger:

Potensielt sterk støypåvirkning på ca. 50 bosatte og 80 fritidsboliger, samt for friluftslivsutøvere i området. Ytterligere 46 bosatte og 35 fritidsboliger vil også kunne være støypåvirket.

Betydelig landskapspåvirkning for ca. 370 naboer og 230 fritidsboliger(<3 km) og synlighet for boligene til ytterligere 9500 personer og 1500 fritidsboliger (3-10 km). Langt flere personer vil også kunne se anlegget fra egen bolig eller fritidsbolig og områder hvor de ferdes (<20 km).

Endret fysisk miljø og støyforhold har sterkt redusert verdien av området som friluftslivsområde. Det er ikke gjort undersøkelser, men bruken av området til tradisjonelt friluftsliv er trolig sterkt redusert. Kommunen kategoriserer vindkraftanlegget som et C-område.

Det er landskapsmessige og geologiske verdier i og nær vindkraftanlegget. Det er to naturreservater, ett marint verneområde og ett landskapsvernområde under 1 km fra nærmeste turbin, som bla. inneholder flatmyr, gjen-groingsmyrer og fuktheier av nasjonal verneverdi og ett unikt marint område. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og andre landskapsmessige og geologiske verdier.

Det er betydelig artsmangfold i og nær vindkraftanlegget, særlig fugl. Det er registrert 6 og 2 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse under 1 km fra nærmeste turbin. Ytterligere 24 og 12 arter av hhv. særlig stor og stor forvaltningsinteresse er registrert i en avstand på 1-5 km fra nærmeste turbin. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse og annet biologisk mangfold.

Det er kulturverdier nære vindkraftanlegget. To kultur-landskap ligger ved anlegget og er vurdert til å «svært verdifulle», hvorav Vest-Lista er ett av 45 «utvalgte kulturlandskap» i Norge. Det er også en rekke registrerte kulturminner under 3 km fra nærmeste turbin, deriblant jernaldergården Penne og kystgården Sigersvoll. Det er usikkert i hvilken grad anlegget påvirker disse kulturverdiene.»

Selv om de ofte konkluderer med «usikkert i hvilken grad anlegget påvirker …» viser dette noe sikkert, hvor mye sårbar natur som berøres. Og at det påvirker livskvaliteten til endel av naboene.

Nå står Hellemyra for tur.

Gikk neandertalerne i hi?

25. desember 2020For spesielt interesserteMaria Hals Eilertsen

Forskere finner stadig ut mer om våre søskenbarn, dvs andre menneskearter som nå dessverre er utryddet. Foreløbig regnes det at det fantes 7-12 forskjellige, medregnet forfedre og sidegrener, men antall menneskearter er enda ikke avklart. Alle menneskearter (inkludert det moderne mennesket, heidelbergmennesket og neandertalermennesket med flere) og deres umiddelbare forfedre (som Australopithecus, Paranthropus og Ardipithecus) kalles i et samlebegrep for homininer.

Forskere regner med av neandertalerne og vår linje delte seg for 700 000 år siden og funn tyder på at de dro til Europa for 400 000 – 500 000 år siden, lenge før oss, som dateres nå til rund 100 000 år siden. Etter at vi møtte dem, skjedde det sporadisk forplanting så unntatt mennesker sør for Sahara har vi rund 2% neandertaler-gener. De trodde lenge at afrikanerne var fri for genene, muligens pga manglende prioritering på hvem det forskes på, men det er funnet spor i afrikanere også, med et snitt på 0,3, dvs betydelig lavere enn hos oss. Så det forekom migrasjon tilbake til Afrika også. Rundt 40% av neandertalerens genom videre i oss europeere.

Disse genene har både positive og negative effekter for oss, en studie viser at de gjør kvinner mer fruktbare, mens i følge forsker og lege Trine Folseraas ved Oslo universitetssykehus kan de gjøre oss mer mottakelig for koronaviruset.

Disse genene er ujevnt fordelt i det menneskelige gnome, og i forhold til gen knyttet til hud og hår er de sterkt representert. Mellom folkegrupper kan skilnadene være betydelige, europeere har tre ganger så mye arvestoff i seg enn asiater. Neandertalerne døde ut for rund 30 000 år siden, og muligens bidro vi til det. Det er enda ikke konsensus om årsaken, og det kan ha vært flere.

I en utgraving i en hule kalt Sima de los Huesos i Spania har de funne benfossiler fra neandertalere som viser ujevn vekstrate, samme type som dyr som overvintrer i dvale, som bjørn. I motsetning til urfolk i arktiske strøk som har fettrik kost som fisk og reinsdyr, kan dette ha vært en måte de overlevde de harde vintrene under istid.

Selv om dette bare er en studie, og men kan ikke si noe sikkert, er den interessant. Neandertalerne har vist seg mer avansert enn vi først trodde på flere områder siden Marcellin Boule rekonstruerte et ikke helt korrekt skjelett i 1909. I følge Rebecca Wragg Sykes hadde de avanserte verktøy, bygde leirplasser og lagde kunst. Funn i Irak tyder på at de hadde sermoniell begravelser.

I sin bok Who We Are and How We Got Here mener David Reich fra Harvard University at de var ganske like oss med språk, kultur og sofistikert oppførsel, noe som gir mening siden vi var i stand til å få fruktbart avkom sammen. Men historien om både oss og alle våre søskenbarn er ikke komplett, og det blir spennende å følge forskningen på området fremover.

Luftslottet

24. desember 2020Lokalstoff FarsundMaria Hals Eilertsen

I Luftslottsaken har kommunen og Yvonne Loùa blitt enige om en avtale som skal til politisk behandling.

«Han [Advokat Svein Erling Jensen] er imidlertid klar på at kommunen ikke har inngått denne avtalen for å være «snille», men fordi det var det de måtte gjøre for å rydde opp i saken. Dette bekrefter også ordfører Abrahamsen.

– Loùa fikk et startlån ved hjelp av Erik Frøysnes. Det burde aldri vært gitt. Kommunen fulgte ikke med i timen. De hadde ingen kontroll; det var ingen takst og ingen fakta ble sjekket. Det burde ha vært gjennomført en befaring i bygget for å få oversikt over hva dette faktisk var. I stedet er det blitt stolt blindt på Frøysnes og fremlagte papirer uten at egne vurderinger er gjort, påpeker advokaten.»
Lister 23.12.2020

Og jeg undres, her slakter ordføreren kommunen, men kan ikke se at noen som helst må ta konsekvensene for sin inkompetanse. Frøysnes må ha gapskrattet hele veien til banken. Han lurte også dem til å selge seg sykehuset uten å legge det ut for salg og solgte for 6,3 mill mer enn han fikk det for. De ble advart mot mannen for 3 år siden:

«Hvordan Frøysnes, gitt den økonomiske ståa i selskapene han eier, har fått på plass finansiering til å kunne kjøpe og renovere sykehusbygningen, kan man jo undre seg over. At han heller ikke vil røpe hvem som er med som partnere, gir også grunn for refleksjoner. I budet krever Frøysnes at kommunen bekoster ny vei opp til Varbak fra sørøst «med en utvidelse av tomten». Bør ikke alarmen snart gå på Husan?»
Leder Lister 22.11.2017

Som å stjele sukkertøy fra småbarn.

Og disse er det som er vårt forsvar mot grådige investorer …

Festning Husan

22. desember 2020Lokalstoff FarsundMaria Hals Eilertsen

29. november er Wormsen fra Farsund SV ute og problematiserer at servicekontoret på Husan blir digitalisert i ekspressfart, og det at hun som folkevalgt ikke engang har fått noen informasjon om dette. Nok et eksempel på at hverken borgere eller folkevalgte har så mye å si når makta på Husan handler etter egne interesser.

Etter å ha lest eventyret til Lister-ordførerne i deres leserinnlegg om etablering av batterifabrikk kontaktet jeg kommunen for å få et eksemplar av studien som de mente konkluderte med at en gigafabrikk på Hellemyra ville redde mangfoldet der ute. Først visste ikke saksbehandleren hvilken studie det dreide seg om. Og henviste meg til en ekstern aktør. Jeg syntes det var underlig, da det var han som fikk e-posten jeg sendte til kommunens post@-adresse, at han ikke kjente til dette.

Jeg kontaktet Sweco, og fikk følgende beskjed «Våre utredninger er under arbeid, så jeg kan ikke oversende de før de er ferdige. Da vil planen sendes på høring og alle utredninger gjøres jo da tilgjengelig». Jeg kontaktet kommunen, og etter purring fikk jeg en rapport som konkluderte udelt negativt med utbygging i våtmarka på Lista.

Så viser det seg at jeg har fått feil rapport. Klarer å få tak i den riktige, som ikke er det gospelen som Arnt og co vil ha oss til å tro. Jeg sender e-post til saksbehandler hvorpå jeg uttrykker undring, får ikke svar, purrer, for så bli skjelt ut på telefon. Sender klage og purring på klage til kommunen. Ingen svar.

Men de forteller i sine etiske regler de vedtok 17.12.2020 at

Farsund kommune legger vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Ansatte og folkevalgte skal opptre på en respektfull måte både på arbeidsplassen, i folkevalgte organer og utad i kommunikasjon med innbyggerne. Hver enkelt arbeidstaker eller folkevalgte har et ansvar for at disse prinsippene etterleves. Reglene har til formål å sikre en god praksis og felles standarder

▪Vi lytter til innbyggernes innspill gjennom dialog og brukermedvirkning
▪Vi informerer og kommuniserer med klart språk slik at folk flest forstår
▪Vi informerer på en korrekt, fullstendig og pålitelig måte

Da har de sitt alibi i orden, og kan oppføre seg som de ønsker.

Vi tar hensyn til miljøet og bidrar til reduksjon av energibruk og klimautslipp påstår de også. Skal man le eller gråte?

Kan ikke tolke dette som annet enn at de vil tumle i vei i fred uten brysom innblanding fra sine oppdragsgivere, byens innbyggere.

Rundlurt.no

"Question everything"