Vi har tidligere sett at Hugseng fikk lov til å gjøre som han ville i 100-metersbeltet på Øyhovden, etter å ha holdt på ulovlig. Han fikk en bot som med min økonomi tilsvarer noen hundrelapper.
Nå viser det seg at Stangeland, investoren bak bl.a Marin Elektro, Olav Stangeland, har fylt ut sand i sjøen utenfor sin eiendom på Berghøydne i Spindsfjorden. Noe som krever dispensasjon.
Da dette kom kommunen for øre, tok de kontakt for å opplyse om at han kunne søke i ettertid, så ville alt være i orden.
Det følger av klar praksis at man ved behandling av søknad skal se bort fra at tiltaket er gjennomført. At tiltaket er gjennomført skal følgelig ikke tillegges betydning ved behandlingen.
Med andre ord, har man nok penger, så kan man bare sette i gang, så vil kommunen ordne de formelle etterpå.
Fylkesmannen i Agder skriver i brev datert 25.05.20 blant annet at: Det er en egen forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. Saken er drøftet med saksbehandler for denne forskriften. En har kommet til at tiltaket er såpass lite at en ikke vil kreve egen søknad etter denne forskriften.
Vi har vurdert tiltaket opp mot de nasjonale og regionale interesser vi er satt til å ivareta. Tiltaket er uheldig i forhold til de interessene som skal ivaretas i strandsonen, særlig i forhold til naturmiljø. Det er likevel et så begrenset tiltak at vi mener det ligger innenfor det kommunen kan avgjøre.
Nesten så de beklager uleiligheten Stangeland måtte utsettes for.
«Mange bekker små gjør en stor å.» Et lite tiltak er et lite tiltak, men det er både stor og små tiltak som sakte men sikkert bygger ned naturen, det er derfor vi har verneregler. Men de virker å oppfattes som utfordringer som det går sport i å omgås. Eller regelrett ignoreres, da gjort er gjort, og konsekvenser i ettertid er sjelden. Og det er et utbredt problem, i følge Økokrim. Men det gjelder å holde seg inne med de som sitter på pengesekker, de kan jo finne på å bruke distriktet til å øke sin formue.
(… rapporten Klima og menneskerettigheter) Riktignok viser kapittelet til observerte klimaendringer etter Lille istid, men det hevdes at temperaturøkningen de siste 50 år er svært rask sett i et geologisk perspektiv. Vi skal imidlertid ikke lenger tilbake enn mellomkrigstiden for å finne samme temperaturøkning som på slutten av århundret. De siste 20 år har det knapt nok vært noen temperaturøkning til tross for at de største menneskeskapte CO2-utslippene har skjedd i denne perioden.
I følge NASA har temperaturen økt. I følge Australian Bureau of Meteorlogy har temperaturen økt de siste 20 årene. I følge the Climate Research Unit of the University of East Anglia in England, the Berkeley Earth Surface Temperature project from the University of California, og NOAA har temperaturen økt. Klimaforskere anser den totale økningen som dramatisk, mens driftsteknikeren Nicolay J. Stang vet bedre og anser den som ubetydelig. Og jeg har ikke sett en eneste annen plass at det meldes om høy global temperatur i mellomkrigstiden.
Videre mener han:
Det påstås også feilaktig at det har vært «sterke endringer» i havnivå og tropiske orkaner og at snødekke om vinteren på den nordlige halvkule har minket.
Havet har steget 95 (+/- 4) mm fra 1993 til august 2020. Fra 1880 ca 230 mm. Å mene at det er feilaktig å definere denne økningen som sterk viser manglende forståelse for problemet. Da havenivået har vært ganske stabilt i 2000 år, kan de betegnes som sterke endringer, og de viser tegn til å akselerere.
«The 2020 hurricane season has produced 27 named storms through October, not counting Eta. That number is three ahead of the previous record holder, 2005, through this point in the season. In fact, the 29th storm of the season, Tropical Storm Theta, formed on November 10. That breaks the 2005 record for the most storms in a season.»
Og studier viser at det er sammenheng mellom de mest destruktive stormene og global oppvarming. Havtemperaturen er rekordhøy.
The National Snow and Ice Data Center (NSIDC) registrerer nedgang i is og snø på den nordlige halvkule. Isbreer beveger seg mot sjøen, det meldes at isbreer smalter fortere enn antatt, isen smelter både på Svalbard og i Sør-Amerika. I Norge har alle krympet. I på verdensbasis krymper de. Men dette er vel bare Fake news? Som han kan avskrive uten fnugg av bevis.
Men han prøver å overbevise like iherdig som Trump. Artikkelen viser en graf over snø utbredelse på den nordlige halvkule fra 1967 til 2019, som viser nedgang. Det han ikke forteller er at denne er en av tre deler, høst, vinter og vår.
De som tar for seg årene under ett viser noe annet:
Nå er Nicolay Stang mer enn gammel nok til å huske vintrene på 70-tallet, synes han virkelig at den norske vinteren fremstår som den samme som da? Eller den på 80-tallet? Går alpinanleggene i Sør-Norge så det griner? Ser han mange skøytegående barn på annet enn kunstis?
Han beskylder UiO, der han er driftsteknikker, for å være politisk styrt i klimasaken, «Politikk bør ikke baseres på scenarier som først og fremst bekrefter ideologiske forestillinger, skriver driftstekniker Nicolay Stang ved UiO». Men han er selv styrets leder i Liberalistene St. Haugen. De mener dette om miljøvern:
Liberalistene ønsker et samfunn med ren luft og rent vann, samt muligheten til å oppleve og bevege seg i områder med uberørt natur. Samtidig konstaterer Liberalistene at mennesket selv er en del av naturen, og at produksjon, velstand og industrielle/teknologiske fremskritt som gagner menneskeheten er, og har alltid vært, avhengig av utnyttelse og endringer av naturen. Liberalistene er av den oppfatning at naturen først og fremst har verdi i kraft av å være til nytte for mennesket, og derfor er vi kritiske til det syn at hensynet til miljøet og naturen skal overstyre hensynet til produksjon og utvikling.
Det er produksjon og industriell utvikling som gjør den vestlige verden velstående, og det er dette som er nøkkelen til å redusere fattigdommen i resten av verden. Liberalistene kan ikke godta at strenge og urimelige miljøkrav skal legge unødvendige hindringer i veien for velstandsutviklingen. Vi ønsker derfor en realistisk og faktabasert miljøpolitikk som ivaretar menneskelige behov, og tar avstand fra idéen om at miljøet og naturen har større verdi enn mennesket selv.
Han beskylder Klimahusets leder Brita Slettemark for å lyve uten å bry seg, mens han selv har et kreativt forhold til sannhet.
Samset (Bjørn H. Samset, Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning, min anm.) påstår at det er en direkte sammenheng mellom størrelsen på våre CO2-utslipp og global oppvarming og fremlegger en rekke diagrammer som skal vise effekten av oppvarmingen vi forårsaker. Den oppvarmingen vi har hatt etter Lille istid viser imidlertid det motsatte av disse fremtidsscenariene: Færre klimarelaterte dødsfall, større avlinger og bedre matvaretilgang og færre store branner.
Stikk i strid med hva både forskning og virkeligheten er i ferd med å fortelle oss.
Dette har forskerne observert så langt:
Det er 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 100 år siden.
Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med 1,3 grader sammenlignet med 1850.
Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn på Svalbard. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere der enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.
Vekstsesongen er blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren.
De siste tiårene er de våteste døgnene blitt enda våtere. Farene øker for flom og skred. Overvann vil påføre byer og tettsteder betydelige ekstrakostnader.
Et våtere klima presser forsikringspremiene oppover på grunn av flere oversvømmelser og lekkasjer.
De færreste samfunnsaktører (fra husholdninger og næringsliv til kommune og stat) er forberedt på klimaskader
Det har vært branner, ras, orkaner, osv, man må være ganske blind om man ikke registrerer at noe er på gang. Blindet av ideologi.
De har sendt et innlegg til Høyesterett der de vil at det skal tas med i ankesaken i den såkalte Klimasøksmålet.
«Regjeringsadvokaten har kommentert Klimarealistenes innlegg i et skriv til Høyesterett. Der presiserer de at statens oppfatning er at «klimautfordringene er alvorlige og reelle», og at regjeringsadvokaten derfor «ikke vil forholde seg nærmere til innlegget fra Klimarealistene».» Filter Nyheter 14.10.2020
«Vi representerer allmennheten», skriver Klimarealistene i innlegget.
Allmennheten er en gruppe mennesker som representerer alle de ulike nasjonene, minoritetene og kulturene innenfor et bestemt geografisk område. Wiktionary
Vel, et litt merkelig begrep å bruke, men rundt 13% av nordmenn som er enig med dem kan neppe betegnes som alle i landet.
Nå er dette og det jeg tar for meg i Klimarealistenes alternative fakta og Klimarealistenes november mer enn nok for å avskrive dem som seriøse aktører i klimadebatten, men jeg kan ikke dy meg og avslutter med en av de nettsidene de anbefaler på siden «Nettsider om klima, vitenskapen og fysikken» der de «dykker rett ned i vitenskapen med referanser til vitenskapelige artikler.» Linken har fått som tittel «Temperaturendringer på 10-15 grader over noen få 10-år», er fra Oregon State University, og skal som en av flere «bevise» at hurtige temperaturendringer er naturlig og ufarlig, fordi det var temperatursvingninger under siste istid.
Men det studien forteller er at temperatursvingningene var på Grønnland, og hovedsaklig sørøst i landet, som ligger nærmest Nord Atlanteren. De skyldes hovedsaklig forandringer i havstrømmer. Og periodene var ikke så varme som først antatt da isotopene mellom is, fra snø, viste kaldere klima, og kan skyldes at den falt på sommeren.
Studien sier også at det begynte å lekke CO2 fra havdypet for 18 000 år siden da endringer i solas bane gav mer sol på Grønland.
De nye analysene viste ikke bare en signifikant oppvarming som respons på høyere CO2, de dokumenterer en oppvarmende trend som matcher klimamodeller som viser hvordan jorden kom ut av siste istid.
Oppvarmingen på 4 grader til før-industrielt tid skjedde over 6000 år med lokale svingninger mellom 18 000 og 12 000 år siden. Ikke helt det samme som rundt 1 grad på ca 200 år, som nå.
Og siden avslutter med å si at den avsluttingen av den siste istiden er et naturlig eksempel på global oppvarming og klimaforandringer. Og at det er veldig viktig å studere denne perioden fordi den kan hjelpe oss å bedre forstå klimasystemet og hvor følsom overflatetemperaturen er til den atmosfæriske CO2. Oppvarmingen som vi så på Grønland på slutten av istiden har allerede blitt forutsett riktig av klimamodeller for flere år siden, og det kan gi oss mer sikkerhet på at disse modellene forutsier fremtidige temperaturer korrekt.
Høres ikke ut som bevisførsel for at CO2 er en ubetydelig klimagass eller at vi opplever en naturlig global temperaturøkning.
Hvis han ønsker seg en faktabasert miljøpolitikk bør han ta av seg sine ideologiske briller og lese tekster for hva de er.
Dessverre, enda så tullete og manipulert det de presenterer er, har de mange sympatisører. Det de ikke skjønner er at de er nyttige idioter som springer oljenæringens ærender.
Forskning.no melder i dag (11.01.2021) at amerikanske forskere oppdaget menneskeskapt global oppvarming allerede på 50-tallet og at norske forskere kan ha kjent til dette fra tidlig 60-tall. I 1959 dukket ordet «drivhuseffekt» opp for første gang. Men ikke før på 80-tallet ble det et aktuelt tema, men det er enda de som ikke «tror» på klimaforandringer, og politikere som ikke gjør noe av betydning.
Allerede på 1800-tallet visste man at CO2 absorberer infrarød (IR) varmestråling, Svante Arrhenius beskrev hvordan økt innhold av CO2 i atmosfæren ville påvirke jordens temperatur i artikkelen «Über den Einfluss des atmosfärischen Kohlensäuregehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche». Dette var i 1896.
Shell advarte mot klimakatastrofe i 1991. For å nevne noen eksempler.
Finnes det noen unnskyldning for politikere og næringslivets prokrastinering?
Klimarealistene gjør et nummer av at det lyves om at november 2020 var den varmeste måneden noensinne, når 2016 var varmere. Bare tull.
The combined global average temperature over the land and ocean surfaces for November 2020 was 0.97°C (1.75°F) above the 20th century average of 12.9°C (55.2°F). This was the second warmest November in the 141-year global record, behind the record warm November set in 2015 (+1.01°C / +1.82°F). The 10 warmest Novembers have all occurred since 2004; the five warmest Novembers have occurred since 2013. November 2020 also marked the 44th consecutive November and the 431st consecutive month with temperatures, at least nominally, above the 20th-century average. National Centers for Environmental Information (NOOA)
Men i Europa var det den varmeste de fleste plasser:
November 2020 was warmer than the 1981-2010 average for the month over almost all of Europe. Temperatures were considerably higher than average over the Alps and the north of the continent. Norway had its joint warmest November in a data series reaching back to 1900. Sweden and Finland also saw records broken. Conditions were close to or a little cooler than average only in parts of the south-east of the continent. European Union’s Earth Observation Programme, Coperincus
I Europa var det varmere, i Asia og West Antarktis var det kjøligere. Tilsammen den nest varmeste måneden.
NASA melder også at november 2020 var den nest varmeste måneden. Og som alle andre sier de at den varmeste var i 2015, bare Klimarealistene bruker 2016.
De har fått grafen som viser 2016 fra Roy Spencer fra The Heartland Institute. Sponset av Charles Koch, som sponser mange slike tankesmier for fremme av libeterianisme. I 2012 ble det lekket dokumenter som avslørte at instituttet hadde planer for å betale statlig ansatte for å skrive uvitenskapelige tekster om klimaforandringer som skulle brukes i skoler.
De gav ut en «handlingsplan» for Trump i 2016 der de bl.a. foreslo
Trekke USA ut av klimaavtaler, spesielt the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) og Green Climate Fund
Erstatte Enviroentment Protection Agency med slike organisasjoner på delstatsnivå.
Eliminere U.S. Department of Education, hvis ikke det er mulig, blokker all eller det meste av finansieringen
Trekke tilbake Common Core State Standards, standardiserte regler for hva elementary og secondary skoleelever må kunne i fag som matte, engelsk og kunst.
La medisiner bli tilgjengelige på markedet før de er skikkelig testet for effekt.
Avskaffe inntektsskatt med grunnlovsforandring.
Instituttet er en «non-proffit» organisasjon, dvs at sponsorer kan få trukket bidrag fra skatt. For å fremme egne interesser. Snakk om å rigge spillet. Deres hensikt er å fremme og utvikle markedsløsninger på sosiale og økonomiske problemer.
Ellers mener de at farene med røyking overdrives og de vil lette avgifter og reguleringer for alkohol. De mener at mange av Trump sine utnevnelser gir mer frihet. Som Betsy DeVos som Secretary of Education som ikke hadde noen som helst faglige kvalifikasjoner og kjempet for å få mindre finansiering, ville gi mer frihet. At utnevnelsen av Tom Price til Secretary of the Department of Health and Human Services, som måtte gå av etter å ha brukt over 1 mill dollar i chartrede fly og annen reising fra mai til september 2017. Av Scott Pruitt, som måtte gå av i 2018 etter flere kontroverser, og flere andre som har sluttet eller blitt sparket, og noen straffeforfulgt, vil øke frihet.
Selv innsettelsen av Trump gir mer frihet. Som også økning av kapasitet av oljeledninger, lemping på godskjennelseprosessen for nye legemidler, gjennomgang av loven for rent vann, skattelette for firma, uttrekking av Parisavtalen, dette og mye mer av det Trump har gjort, vil gjøre. Ikke vanskelig å se hva slags frihet det gjelder.
Roy Spencer er meterolog og har dermed faglig bakgrunn. Men han har, til tross for at han nekter for det, bånd til oljeindustrien ved at han har lederverv i non-profit organisasjoner som får midler fra olje og gass-interesser, som George C. Marshall Institute, som også er en konservativ kristen organsesjon, der han tidligere var direktør. Han har sittet i styret til Cornwall Alliance for the Stewardship of Creation, som mener at et firmarkedsprinsipp er nok for å ta vare på miljøet, og er involvert i et vell av anti-miljø aktiviteter.
«Realist»siden florerer med slike aktører og organisasjoner med interesser i oljeindustrien som betaler for å underkjenne klimaforskning for å ta vare på egne interesser. Er de virkelig mer troverdige enn et nesten samlet klimaforskerkorps?
Og det majoriteten av klimaforskere er uenige om er hvor følsomt klimaet er og dermed hvor fort det vil reagere, hvor ille vil det bli, tiltak for å reflektere bort sollys, hvordan det vil påvirke havstrømmene eller hvor lavtrykks-banen vil legge seg i fremtiden. Ikke om klimaforandringen er reelt, påvirket av mennesker eller vil få alvorlige konsekvenser.
Etter som jeg kan se, er Klimarealistene er lite annet enn nyttige idioter for storkapital med anti-demokratiske holdninger .
På Klimarealistene.com presenteres følgende som fakta:
En global temperaturøkning på vel 2 °C gir oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjon, for matvekster, for dyreliv og mennesker, og for klimaet da det blir mer fordamping og nedbør. Det blir også noe mindre temperaturforskjell mellom ekvator og polene og derfor mindre uvær.
CO2 er en lite effektiv drivhusgass. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp og skyer står for ca. 95 %. Ekstra tilførsel av CO2 og metan (CH4) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle. Isotopanalyse viser at maksimalt 4 % av atmosfærisk CO2 kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO2 har derfor ubetydelig virkning. Årlig atmosfærisk CO2-økning på 2 ppm (0,0002 %) i moderne tid er en naturlig følge av økt temperatur etter Den lille istiden og har minimalt å gjøre med våre utslipp.
Om temperaturen går opp eller ned, om isbreene vokser eller minker, om havet stiger eller synker, om det blir storm, orkan, tornado eller stille. om det blir flom eller tørke, om det blir uvær eller katastrofer, om det blir sykdom, pest eller epidemier; så har det ingen ting med utslipp av CO2 å gjøre, slik FNs klimapanel, IPCC vil ha oss til å tro.
Samme klima som for 1000 år siden? Her er de nærsynte. Globalt har temperaturene variert lite de 10 000 siste årene, sannsynligvis den viktigste årsaken til at jordbruket oppstod flere plasser over noen få tusen år, men det kunne være forskjeller mellom områder, i Europa har det vært endel svingninger, også i Nord-Amerika. Men, så er dette jo det reduserte geografiske perspektivet til mange i vesten i dag. Klimafornektelse henger etter mitt inntrykk ofte sammen med ideer om at vesten oversvømmes av muslimer som en bevisst politikk for å destabilisere vesten.
2 graders oppvarming er gunstig for «alt»? Forandringer i monsoon-regn i Asia og Afrika knyttes til temperaturøkningen på litt over en grad. I Afrika vil det om temperaturen fortsetter å øke, føre til en kortere og mer intens regnsesong, som kan hindre avlinger å rekke å modnes, samt skade avlinger med sin intensitet. Ikke bra for noen. I Asia har mange at levebrød som påvirkes av økt temperatur og store tilpassninger må til, og de vil koste. Dette er bare noen eksempler. I følge FN har det vært en stor økning i klimarelaterte katastrofer de siste 20 år.
De tror at de skal bli mer fordamping og nedbør, som forøvrig stemmer, men resten er nonsens. Her er det de avslører at de ikke vet hva de snakker om, overhodet:
Forskning viser varmere vær gir mer orkan enn kjøligere, og at de største syklonene viser en statistisk signifikant økning i forekomst. Vår atmosfære er som en motor, jo mer energi, jo mer bevegelse, stikk motsatt av «roligere vær».
Men «realistene» tror mer på Ryan N. Maue fra CatoInstitute, en privat tankesmie, finansiert av Koch, en oljeprodusent, der private investorer og selskaps-eiere kan få skattefradrag for å finansiere klimafornektelse enn mellom 90 – 100% av klimaforskerne. Og legger frem en graf som viser at det var nedgang i orkaner fra 2005 til 2011, og «motbeviser» NASAs sin forskning som viser at det er en økning i ekstreme tropiske stormer, spesielt i 2019. September 2020 ble Maue Trumps chief scientist i the National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), en organisasjon underlagt det amerikanske handelsdepartement.
Ikke er det særlig gunstig for grunnvannet vårt med varmere vær heller:
«Høyere lufttemperatur fører til økt fordampning og dermed raskere uttørking. Når det kommer mye regn på kort tid kan det bli mer vann på bakken enn jorden kan ta opp. Overskuddet renner da av og følger flomveiene istedenfor. Jo høyre nedbørintensitet, brattere terreng og tettere terrengoverflate, desto mer avrenning blir det istedenfor infiltrasjon. Spesielt i urbane områder med begrenset infiltrasjonskapasitet og begrenset kapasitet på avløpssystemet kan dette forårsake store skader. Klimatilpasset overvannshåndtering er helt nødvendig for å møte utfordringen. Å infiltrere regnvann lokalt avlaster ikke bare ledningsnettet, men øker også vannstrømning til grunnvannet, noe som kan motvirke setninger i setningsømfintlige masser.» Norges Geologiske undersøkelser ( NGU)
Ofte det å ta klimatrusselen på alvor sammenliknet med religion. Men jeg synes den beskrivelsen av et 2 grader varmere samfunn de fronter høres mer ut som det, bare urealistisk idyll!
De mener at CO2 er for lite effektiv til å ha noen effekt. I dette punktet motsier de seg selv, det skal bli mer vanndamp sier de, og de sier at vanndamp og skyer står for 95% av drivhuseffekten, da vil jo denne etter deres logikk føre til mer oppvarming.
Vår aktivitet slipper ut 24 mrd tonn CO2 årlig, vulkaner 200 millioner. Økning i CO2 i atmosfæren har økt uavhengig av frekvensen av vulkanutbrudd.
En studie, Contributions of natural systems and human activity to greenhouse gas emissions konkluderer med at den totale mengden drivhusgasser fra naturlige systemer er litt mindre enn de fra menneskelige aktiviteter. Hvis utslipp fra jordskjelv og vulkaner ble inkludert, ville den naturlig delen øke noe. Den totale mengden av naturlige utslipp blir absorbert av havet og således har dette vært et selvregulerende system. Våre utslipp ødelegger denne balansen. Og balanse er visstnok et begrep de ikke helt skjønner.
Tredje punktet er bare påstander.
Teksten på klimarealistene.com er skrevet av Geir Aaslid, daglig leder i Virtual Game Worlds AS og Miljøteknologene, uten at jeg fant noe mer om de firmaene enn på proff.no. En Klimarealist, analytiker og miljøteknolog med allsidig yrkesbakgrunn, i følge verdidebatt.no. Javel.
Jeg velger å høre på over 90% av verdens klimaforskere og de 11 000 som nettopp kom med et opprop om at nå er det virkelig alvor!
(har også sett på hvordan de «motbeviser» global oppvarming og hva slags kilder de bruker)
I Lister kan man lese i leder fra 2. januar at det eneste avisen har lært av pandemien er verdien av internasjonalt samarbeid. «Hundre år etter spanskesyken har verdenssamfunnet høstet dyrekjøpte lærdommer. At pandemikampen krever et forsterket, forpliktende internasjonalt samarbeid, burde være synlig for enhver. Den mest lovende erfaringen er vaksinene som lot seg frembringe på rekordtid, i et samspill mellom legemiddelindustri og myndigheter, med EU i en viktig rolle.«
Den aller viktigste lærdommen ser ut til å ha gått under radaren til Havaas, nemlig at naturen faktisk ikke tåler vår behandling av den, ikke tåler vekten av vår sivilisasjon …
Når det planlegges stor utbygging og beslag av areal, energi, og eventuell forurensning, selges det inn med arbeidsplasser. Når vi skal bygge ned enorme områder med vindmøller og batterifabrikker for å få strøm til å lyse opp snart enhver liten veistubb, parkeringsplasser, offentlig bygg osv døgnet rundt, for å få energi til å sende mat hit og dit til de billigste produksjons og foredlings-lokasjoner, for å få billig arbeidskraft til landet, for at vi skal overlesse vår hus med lys til jul, for at vi snart skal slippe å løfte en finger eller tenke en krevende tanke, for alt skal gå på strøm og batteri, da rettferdiggjøres det med arbeidsplasser. Det veier mye tyngre enn miljøargumenter.
Vi har snart automatisert alt mulig, så for å bruke kroppen må vi ta tid og penger og gå på helsestudio eller annen aktivitet som kun er for aktivitetens skyld. Vi tar bil, rulletrapp og heis til treningssenteret. I stede for f.eks. å kjøpe en mekanisk kjøkkenvekt en gang i livet, går mange igjennom et uvisst antall samt utallige batterier. Og det kalles fremskritt. Ikke en kjeft i det politiske miljøet snakker om sparing, omlegging, redusering.
I Kvinesdal vil de nå bygge ned 500 dekar med en hydrogenfabrikk, som vil gi 100 – 150 arbeidsplasser, noe vi kan lese allerede på forsiden. Den selges inn som miljøvennlig. Mens den er både arealkrevende og energikrevende.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har om lag 80 prosent av Norges villmark forsvunnet. Av fastlands-Norge er i dag bare 11,5 prosent villmarkspreget. I Sør-Norge er tallet under fem prosent, og mesteparten ligger i nasjonalparker. Dvs at alt annet areal er manipulert av oss og er ikke lengre som det det var i forhold til opprinnelig artsmangfold og ute av balanse. Og så skjønner vi ikke hvorfor dyr dør fortere enn vi kan følge med.
Vi får arbeidsplasser, og slik er vår sivilisasjon bygd opp, vi må stadig bygge mer, fortere og større. Å tro på evig økonomisk vekst er som å tro at man kan kjøre bilen evig på en full tank. Men, så lenge det generere arbeidsplasser …
I flere år nå har forskere i flere land sett på himmelens fugler med nye øyne. For mange av dem har mye mer å fare med enn det tidligere ble antatt.
Som Alex. En jako, eller jakopapegøye, grå afrikansk jakopapegøye eller gråpapegøye osv, som er en middels stor afrikansk papegøyeart i parakittfamilien.
Alex kunne telle og regne til 8. Han kunne lære og navngi oralt dusinvis av forskjellige objekter og konsept som farge, størrelse og antall. Og forstod begrepet «null».
Alex’s trener, Dr. Pepperberg lærte ham rundt 150 ord, som han kunne putte i kategorier. Han kunne gjenkjenne visse materialer med berøring og navngi dem.
I september 2007, Alex sa til Pepperberg: “You be good. I love you. See you tomorrow.” Neste dag var han død.
Grunnen til at papegøyer er så gode til å forme ord fra menneskelige språk er at de kan bevege tungen frem og tilbake under tale.
Snowball, en Gultoppet kakadue kan danse. Å forske på den kan lære oss mer om rytme-persepsjon, som igjen kan være nyttig i behandling av nevrodegenerative sykdommer (Alvorlig fremadskridende sykdommer som rammer sentralnervesystemet). Musikk har vist seg å kunne hjelpe pasienter med Parkinsons å holde rytme under gange. Det kan også hjelpe oss å forstå rytmesans og forbindelsen med musikk da dyr ikke holder seg med egen musikk. Og hvorfor har vi rytmesans, hvilke evolusjonære fortrinn kan den gi?
Nøtteskriken kan planlegge hva de vil ha til frokost neste morgen, hvor mye og hvor de skal få tak i den, hvorpå de lagrer den rette mengden.
En Clark’s Nutcracker, medlem av kråkefamilien, kan huske tusenvis av hjemmepasser der den gjemmer nøtter.
Skjæra kjenner seg selv igjen i speil.
Men den fuglen som imponerer mest, foreløbig, er kråka. Ny forskning viser at kråka besitter sensorisk bevissthet, dvs evne til å oppleve verden rundt dem og dem selv, både i øyeblikket og over tid. Tidligere ble det trodd at bare primater kunne dette, siden bevissthet ble knyttet til cerebral cortex. Fuglenes hjerne har en annerledes struktur, den er glattere, og ansett som lite kompleks.
Ved hjelp av elektroder operert inn i fuglens hjerne ble hjerneaktiviteten registrert, og den var kompleks nok. Man finner mange likheter med pattedyr-hjerner. Det spekuleres om kognitive evner utviklet seg parallelt og uavhengig, såkalt konvergent evolusjon, eller om fugler og pattedyr er nærmere i slekt enn først antatt.
Den siste felles formor til mennesker og kråker levde for 320 mill år siden, så spørsmålet er interessant, er det det lineær arv, er bevissthet minst 320 million år gammel, og spredt, eller, når bevissthet har utviklet seg to ganger, som vi vet om, hvor mange andre ganger kan det ha skjedd?
Ravnen, som er en del av kråkefamilien, kan kjenne igjen andre ravner etter tre år, kjenner igjen mennesker, har et relativt stort vokabular, og de har unike kall på hverandre. Etter slåsskamp vil de ofte prøve å forsones, og tilskuere vil trøste taperen, noe som indikerer empati. De er lekne, og har blitt observert når de aker, flyr akrobatisk og lekt sisten med ulver.
Kråka og ravnen kan forstå årsak og virkning, forstå hvordan heve gjenstander flytende i vann, bære nag, og gi dette naget til andre, har ritualer for sine døde, løse oppgaver med flere steg, både lage og bruke, onn enkle, verktøy, fryser ut egoistiske kråker, utøve selvkontroll, planlegge, gjenkjenne menneskefjes og huske dem i flere år, bruker tegn som «å peke», noe som før bare var observert hos primater. Og de er lekne.
Å kalle dyr for biomasse gir ingen mening, annet enn for å degradere dem i våre øyne så de kan bli behandlet som masse uten vår protest. Så de kan utnyttes i matproduksjon, og fortrenges og utryddes om de ikke har direkte kortsiktig økonomisk verdi for oss. Forskere over hele verden er i ferd med å oppdage hva som «bor» i dyr, av kognitive evner og følelser, som vi ikke har vært smarte nok til å skjønne, før nå. Spørsmålet er om det allerede er for sent.
