Regjeringen kom med sine stortingsmeldinger Klimaplan for 2021– 2030 og Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.
Det satses stort på de «grønne» skiftet. Og en viktig del av dette skifte er batteriproduksjon. Transportplanen nevner ikke utfordringene med produksjonen med et eneste ord. Klimaplanen har følgende, i en egen faktaboks, problemet diskuteres ikke i teksten:
Batteridirektivet legg føringar for å utvikle ein batteriindustri i Europa fram mot 2030. For-slaget omfattar mellom anna tiltak for å auke innsamlinga og materialattvinninga av batteri og bevare verdifulle materiale, krav til informasjon og rettleiing til forbrukarar og krav til berekraft for batteri. Reguleringar for produksjon og krav knytte til innkjøp av batteri er heilt nødvendige for å få bukt med problema knytte til ei rasktveksande og umoden næring. Særleg har gruvedrift knytt til utvinning av råvarer til batteriproduk-sjon, mellom anna kobolt, fått mykje merksemd for dårlege arbeidsforhold og store miljøskadar.
Lekkasjer vanlig
UN Environment, GRID-Arendal utgav i 2017 studien «Mine Tailings Storage: Safety Is No Accident«. De mener at til tross for mange fremskritt i gruveteknologi forekommer det lekkasje fra deponier, og mellom 2014 og 2017 forekom det sju lekkasjer store nok til å komme i nyhetsbildet. Ikke alle kostet liv, men alle forårsaket store miljøødeleggelser.
Antall lekkasjer generelt har gått ned, mens for de alvorlige øker antallet. Ved Mont Polley og Samarco i 2014 og 2015 slapp det begge plasser ut etter lekkasje mer enn 25 millioner kubikkmeter slam i miljøet, noe som er nok til å fylle 20 000 olympiske svømmebasseng.
Det finnes ingen pålitelig oversikt over gruvedeponi globalt. Det regnes rundt 3 500, men forfatterne av rapporten mener dette tallet er underdrevet, og de mener det kan være rund 30 000 industrigruver. Volumet av lagret slam er også ukjent. Illustrasjons-bildet vise forurenset gruvevann fra kobbergruvedrift.
Regulereringer er nødvendig, det er alt de sier om problemet i stortingsmeldingen. Gruvene drives i Australia, Kina, Brasil, Tibet osv. Skal vi regulere fra Norge?
Mangelfull gjenvinning
I Noreg er det krav til at batteri blir attvunne, i tråd med krav til produsentansvar, og det er konkrete planar for å auke kapasitet for attvinning av batteri i Noreg.
J. B. Straubel, en av Tesla’s grunnleggere og var frem til 2019 en CO i Tesla. Han forteller i magasinet Wired at det er hovedsaklig to måter å deaktivere litihum-ion batterier. Den vanligste kalles pyrometallurgi og innebærer at man brenner batteriene for å fjerne uønsket organisk materiale og plast. Metoden gir bare en fraksjon av de opprinnelige materialer, gjerne bare kobber, nikkel og kobolt.
En vanlig pyrometode kalt smelting bruker en ovn fyrt med fossilt brennstoff og mister mye aluminium og litium i prosessen. Men den er enkel og fabrikker som tidligere bruktes til å prosessere materialer for gruvedrift kan håndtere denne formen for gjenvinning.
Den andre metoden kalles hydrometallurgi. En form er å senke litium-ion celler i sterk syre, og denne kan også gjenvinne litium. Men metoden er ikke særlig effektiv, man må først fjerne all plast, noe som kompliserer og fordyrer prosessen. Og en av grunnene til at batteriene side de kom på 90-tallet stort sett har blitt kastet. De var billigere å skaffe nye materialer.
Batteriene produseres uten tanke på resirkulering, noe som gjør det vanskeligere å åpne dem, individuelle celler er kompliserte system med mange kjemiske blandinger i små volum. Da er det vanskelig å ekstrahere materialer uten sterk syre eller varme. Å la design bestemmes for lette resirkulering på bekostning av effekt vil ikke godtas av bransjen.
«The best way to attack that isn’t obvious, and to be honest, there hasn’t been a lot of really good work in that area,» i følge Linda Gaines, the ReCell Center chief scientist and a transportation systems analyst ved Argonne National Laboratory, i samme artikkel. «We need to answer all the questions about what this is going to look like when it’s scaled up.”
Og brann på disse anleggene er vanlig. Det ble meldt om minst 250 branner på resirkuleringsanlegg i UK frem til mars 2020, mer enn en tredjedel av alle rapporterte branner.
Med andre ord, det har ikke skjedd så mye på området og hun mener vi må ha svar på alle spørsmålene rundt utfordringene før vi oppskalerer elektrifiseringen, men for regjeringen og kommunestyrer er dette utslippfritt, grønt og bærekraftig.
Minkende ressurser
Det har også vært røster som varsler om kommende knapphet på litium. Dr Thea Riofrancos ved Providence College in Rhode Island snakker om et race etter den hvite oljen som ødelegger miljøet hvor det enn utvinnes:
There’s a fundamental question behind all this about the model of consumption and production that we now have, which is simply not sustainable,” said Riofrancos. “Everyone having an electric vehicle means an enormous amount of mining, refining and all the polluting activities that come with it.
Hun sier at dagens modell er ikke bærekraftig, enhver elektrisk bil betyr en stor mengde gruvevirksomhet og annen forurensning. Regjeringen er i gang med å lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftarbeidet. Da håper jeg de gjør greie for hvordan de vil få dette til, med hvor mye strøm som må produseres, hvilke metoder skal brukes, hvor areal vi må ofre og konsekvensene av dette, løsninger for gruvedrift mm. For det sies det ikke noe om.
Bio-drivstoff, en blindvei.
I 2020 blei det innført eit omsetningskrav er på 0,5 prosent avansert biodrivstoff av totalt omsett mengd drivstoff til luftfart kvart år. Noreg var det første landet i verda som implementerte eit omsetningskrav for biojetdrivstoff til luftfart.
Men, som de selv skriver:
Når råstoff til biodrivstoff kjem frå berekraftig skog- eller jordbruksproduksjon, er det å bruke biodrivstoff eit godt klimatiltak. Men det er utfordringar knytt til råstoff som bidreg til avskoging. Det ein først og fremst uroar seg for, er utslepp frå indirekte arealbruksendringar som konsekvens av at produksjonen av råstoff til biodrivstoff fortrengjer matproduksjonen. Dette kan i sin tur føre til rydding av til dømes regnskog for å erstatte den tapte matproduksjonen.
Regnskogene er allerede under press, dette vil neppe føre til at de minker. Uansett hva man øker, har det konsekvenser på andre områder. Men ambisjonene er det ikke noe i veien med «Klimapolitikken skal spele på lag med mål som å utrydde fattigdom og ta vare på naturen.»
For meg ser dette ut som gambling på at gode nok løsninger vil dukke opp underveis og snart, enda signalene som kommer fra bransjer involvert i det grønne skiftet sier noe annet. Så Henry Adams utsagn i overskriften virker å være på sin plass.
