I flere år nå har forskere i flere land sett på himmelens fugler med nye øyne. For mange av dem har mye mer å fare med enn det tidligere ble antatt.

Som Alex. En jako, eller jakopapegøye, grå afrikansk jakopapegøye eller gråpapegøye osv, som er en middels stor afrikansk papegøyeart i parakittfamilien.

Alex kunne telle og regne til 8. Han kunne lære og navngi oralt dusinvis av forskjellige objekter og konsept som farge, størrelse og antall. Og forstod begrepet «null».

Alex’s trener, Dr. Pepperberg lærte ham rundt 150 ord, som han kunne putte i kategorier. Han kunne gjenkjenne visse materialer med berøring og navngi dem.

I september 2007, Alex sa til Pepperberg: “You be good. I love you. See you tomorrow.” Neste dag var han død.

Grunnen til at papegøyer er så gode til å forme ord fra menneskelige språk er at de kan bevege tungen frem og tilbake under tale.

Snowball, en Gultoppet kakadue kan danse. Å forske på den kan lære oss mer om rytme-persepsjon, som igjen kan være nyttig i behandling av nevrodegenerative sykdommer (Alvorlig fremadskridende sykdommer som rammer sentralnervesystemet). Musikk har vist seg å kunne hjelpe pasienter med Parkinsons å holde rytme under gange. Det kan også hjelpe oss å forstå rytmesans og forbindelsen med musikk da dyr ikke holder seg med egen musikk. Og hvorfor har vi rytmesans, hvilke evolusjonære fortrinn kan den gi?

Nøtteskriken kan planlegge hva de vil ha til frokost neste morgen, hvor mye og hvor de skal få tak i den, hvorpå de lagrer den rette mengden.

En Clark’s Nutcracker, medlem av kråkefamilien, kan huske tusenvis av hjemmepasser der den gjemmer nøtter.

Skjæra kjenner seg selv igjen i speil.

Men den fuglen som imponerer mest, foreløbig, er kråka. Ny forskning viser at kråka besitter sensorisk bevissthet, dvs evne til å oppleve verden rundt dem og dem selv, både i øyeblikket og over tid. Tidligere ble det trodd at bare primater kunne dette, siden bevissthet ble knyttet til cerebral cortex. Fuglenes hjerne har en annerledes struktur, den er glattere, og ansett som lite kompleks.

Ved hjelp av elektroder operert inn i fuglens hjerne ble hjerneaktiviteten registrert, og den var kompleks nok. Man finner mange likheter med pattedyr-hjerner. Det spekuleres om kognitive evner utviklet seg parallelt og uavhengig, såkalt konvergent evolusjon, eller om fugler og pattedyr er nærmere i slekt enn først antatt.

Den siste felles formor til mennesker og kråker levde for 320 mill år siden, så spørsmålet er interessant, er det det lineær arv, er bevissthet minst 320 million år gammel, og spredt, eller, når bevissthet har utviklet seg to ganger, som vi vet om, hvor mange andre ganger kan det ha skjedd?

Ravnen, som er en del av kråkefamilien, kan kjenne igjen andre ravner etter tre år, kjenner igjen mennesker, har et relativt stort vokabular, og de har unike kall på hverandre. Etter slåsskamp vil de ofte prøve å forsones, og tilskuere vil trøste taperen, noe som indikerer empati. De er lekne, og har blitt observert når de aker, flyr akrobatisk og lekt sisten med ulver.

Kråka og ravnen kan forstå årsak og virkning, forstå hvordan heve gjenstander flytende i vann, bære nag, og gi dette naget til andre, har ritualer for sine døde, løse oppgaver med flere steg, både lage og bruke, onn enkle, verktøy, fryser ut egoistiske kråker, utøve selvkontroll, planlegge, gjenkjenne menneskefjes og huske dem i flere år, bruker tegn som «å peke», noe som før bare var observert hos primater. Og de er lekne.

Å kalle dyr for biomasse gir ingen mening, annet enn for å degradere dem i våre øyne så de kan bli behandlet som masse uten vår protest. Så de kan utnyttes i matproduksjon, og fortrenges og utryddes om de ikke har direkte kortsiktig økonomisk verdi for oss. Forskere over hele verden er i ferd med å oppdage hva som «bor» i dyr, av kognitive evner og følelser, som vi ikke har vært smarte nok til å skjønne, før nå. Spørsmålet er om det allerede er for sent.