Miljødirektoratet har bestilt en rapport om klimaforandringer i den nordlige halvkule. Bak COAT, et observasjonssystem for arktisk tundra, står 20 forskere fra Framsenteret i Tromsø. Og konklusjonen de levere er alt annet enn oppløftende. Klimaendringene er i full gang.

Store endringer i hele økosystemet

I rapporten konkluderer forskerpanelet: Arktiske tundraøkosystemer i Norge har gjennomgått betydelige endringer i de abiotiske forholdene, gjennom generelt økende temperaturer, varmere og lengere vekstsesong, kortere snøsesong og oppvarming og tining av permafrost.

Konsekvensene av endringene for de biotiske delene i økosystemene er foreløpig begrensede. Både høy- og lavarktisk tundra vurdere på generell basis som å være i god tilstand.

Visse biotiske komponenter av økosystemet, særlig i det lav-Arktiske økosystemet i Finnmark, er i endring. Dette bør betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling. Eksempler på dette er nye insektangrep med store vegetasjonskader, lemenår som har blitt sjeldnere og noen arktiske rovdyrarter – slik som fjellrev og snøugle – som nå er direkte utrydningstruet.

Mer overvåking, mindre handling

Løsningen de presenterer er intensivert overvåkning av større deler av økosystemene og med løpende vurderinger av hvilke konkrete tiltak som er realistisk mulig og ønskelig. Her som ellers er det stort sett mer overvåking og registrering man foreslår. Som om vi ikke vet hva dette skylles.

Og hvilke lokale tiltak er det de tror kan stoppe klimaforandringene her? Hva slags inngrep i naturen kan snu utviklingen? Er det bare å gi oppdrag til disse konsulentene som tryller nedbygging om til å bli en velsignelse for biologisk mangfold? Bruke såkalt nytale? Opprette noen få km2 med vernet område?

Vi nekter å ta konsekvensene av det som skjer, og tror vi kan reguleres oss ut av dette med mer teknologi og håpe på det beste. Som om naturen sikkert snart skjønner at vi er avhengig i vekst på alle områder, og slutter å ta skade av vår aktivitet.