I forbindelse med utbyggingsplaner for Lista Renewable Energypark og Hellemyra foreligger det diverse studier. Jeg ser her på hva de jeg har funnet konkluderer med. Det er mye å lese selv om det bare er utdrag, jeg har uthevet «høydepunkter». Link til studiene ligger i overskriften.
Terrateknikk sitt mandat er:
Terrateknikk har ut fra disse rammene fått frie hender til å planlegge disposisjon av øvrige arealer på tomtene ut fra et mål om at næringsområdet – når etablert og erstatningsområder aktivert – skal ha utløst en naturfaglig verdi lik eller bedre enn de samme arealenes nåverdi.
Jeg har store problemer med å se at dette blir tatt hensyn til med å bygge ned myra for industri. Døm selv. Bygging forutsetter masseutskifting av myr. Og all bebyggelse bør bygges på påler. Hvorfor må de bygge der?
Naturmiljø 18.06.2018 – Sweco
Verdivurdering
Verdien til de ulike delene av planområdet for fagområdet naturmangfold må i tillegg til områdenes antatte egenverdi for utredningsteamet også vurderes i forhold til landskapsøkologiske forhold og verdien på de omkringliggende arealene. Vurderingen baserer seg på prinsippene i SVV Håndbok V712 (Vegdirektoratet 2018).
Hellemyra er i Naturbase vurdert til å ha C verdi som naturtype i dag på grunn av flere tiår med inngrep, mens Orebekk er vurdert til å ha B verdi på grunn av at den fører anadrom fisk. Denne utredningen gir ikke grunnlag for å endre noen av disse verdifastsettelsene.
Ser en derimot på arealene rundt planområdet, så er disse sterkt dominert av landbruk. Landbruksarealer i aktiv bruk er viktige for et fåtall arter, men er generelt lite verdifulle for biologisk mangfold. Derfor er planområdet sett fra et biologisk mangfold perspektiv en «øy» i det intensivt drevne jordbrukslandskapet.
Gjennom nærheten til Slevedalsvatn naturreservat og Lista strendene er også planområdet slik plassert at det vil være viktig som hekke- og leveområde for fuglearter som bruker reservatet og de strandnære områdene til næringssøk. Det er ingen tvil om at planområdet har stor verdi som funksjonsområde for mange fuglearter og dette bør reflekteres i verdivurderingen. Det er også mye som tyder på at Hellemyra er viktig for sårbare insekter som humler og bier.
Samlet vurderes derfor Orebekk og de områdene som har myr, sump, skog eller kratt vegetasjon til å ha middels verdi for biologisk mangfold (oransje farge i verdikartet). Verdien vurderes til å ligge i øvre del av kategorien middels. Det er da de landskapsøkologiske verdiene som følger av at planområdet ligger relativt isolert i et landbruksområde og så nær viktige fugleområder som vipper den samlede verdivurderingen opp.
Vurdering etter naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven stiller en del generelle krav til forvalting av biologisk mangfold i Norge. Etter § 7 skal alle enkeltvedtak som kan påvirke det biologiske mangfoldet legge en vurdering av samme lovs §§8-12 til grunn.
Kunnskapsgrunnlaget (§8)
Hellemyra har vært kartlagt og undersøkt en rekke ganger gjennom årene. Befaringen som er gjennomført hadde som hovedformål å skaffe en oversikt over naturverdiene i planområdet og er ikke en fullverdig naturtypekartlegging.
Det er gjort en rekke artsregistreringer, særlig av fugl, men også av rødlistede plantearter og uønskede plantearter innenfor og nær planområdet. Planområdet ligger i et av Norges viktigste fugleområder, derfor foreligger det naturlig nok en rekke artsobservasjoner av fugl. Med unntak av naturtypelokalitetene Orebekk og Hellemyra er det ikke kjent at det foreligger kartlegging av vegetasjon, eller andre naturverdier innenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes derfor som middels godt.
Klimagassutslipp som følge av arealbruksendringer Hellemyra 20.03.2020 – Sweco
Konklusjon
Dersom utbyggingen ikke blir gjennomført beregner modellen, basert på MD sin metode, at utbyggingsarealet vil gi et utslipp på 5991 tonn CO 2 og 311 tonn CH 4 over en 20-årig periode. Utbyggingen vil isolert sett gi et CO 2 -utslipp på 12 960 tonn og fjerne utslippet av metan over en 20-årig periode etter at den er gjennomført.
Når den totale effekten av arealbruksendringen sammenstilles ser vi at netto CO 2 -utslipp er 6969 tonn for den 20-årige perioden etter utbyggingen. Siden utbyggingen samtidig bidrar til å redusere utslippene av metan med 311 CO2-ekvivalenter blir samlet klimaeffekt av utbyggingstiltaket ekvivalent med et CO 2 -utslipp på 6658 tonn over den 20-årige perioden som modellen beskriver.
Til sammenligning ble det for 2018 registrert et utslipp fra personbiler i Norge på 4,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter (Statistisk sentralbyrå). Et utslipp på ca. 6658 tonn CO 2 -ekvivalenter over en 20-årig periode tilsvarer et halvt døgn med CO 2 -utslipp fra personbiler i Norge, gitt at 4,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter er likt fordelt på 365 døgn. Tilsvarende slapp Norge i 2018 ut 8,3 tonn CO 2 per innbygger (Energi og Klima), og et utslipp på ca. 6658 tonn CO 2 -ekvivalenter over en 20-årig periode tilsvarer et årlig CO 2 -utslipp fra 812 innbyggere.
Avbøtende tiltak
Myr inneholder store lagre av karbon, og for å redusere klimagassutslipp ved arealbruksendring i størst mulig grad, vurderes følgende tiltak å være aktuelle:
- Benytte utgravde torvmasser til rehabilitering av myr i nærområdet
- Dekke over drenerte myrmasser med et lag av tett mineraljord for å forsinke nedbrytingen av organisk materiale
- Opprettholde vannivået i myrmassene i størst mulig grad for å unngå oksygentilgang.
Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med
konsekvensutredning – planID 16200 07.04.2020 – Sweco
7.3.2 Påvirkning
Det foreligger på dette stadiet i planprosessen ikke detaljerte planer for utnyttelsen av området, og det legges til grunn for KU-vurderingen at areal innenfor område reguleringsarealet skal bygges ut i sin helhet. Området som ligger utenfor areal avsatt til utbygging i kommunedelplanen, markert med lilla polygon i verdikartet, dekker de nordre delene av Hellemyra og ellers arealer som er vurdert til å ha middels verdi for naturmangfold.
For tema naturmangfold vil den intakte delen av Hellemyra og tilstøtende natur med middels verdi bli nedbygget. Selv om verdiene er middels store er omfanget av inngrep stort, konsekvensen antas også å være målbar utenfor planområdet for fugl, så konsekvensen for fagområdet naturmangfold er vurdert som negativ i betydelig grad.
10.1 Konklusjon konsekvensutredning
10.1.1 Prissatte konsekvenser
Det er ikke fremkommet opplysninger i planarbeidet som tilsier at det er behov for utredning av prissatte konsekvenser. Tiltak etter planen vil gi en positiv utvikling av området i form av arbeidsplasser og aktivitet.
Potensialet for ev. utnyttelse av landbruksareal til skoguttak anses som såpass beskjedent at nærmere tallsetting av dette ikke anses som aktuelt.
Kort oppsummering av hovedpunktene i utarbeidet konsekvensutredning og evt. avbøtende tiltak som er innarbeidet i planarbeidet. Dersom det ikke er krav om konsekvensutredning slettes dette kapittelet.
Området er i dag allerede ansett å være flomutsatt, og en nedbygging av arealer som i dag har en vannfordrøyningseffekt vil forsterke flomfaren. Som avbøtende tiltak foreslås det at all bebyggelse må fundamenteres med peler og pilarer. Dette vil være et avbøtende tiltak som har god effekt i forhold til flomfaren, men også i forhold til forurensning i grunnen, kulturarv og naturmangfold. Foreslåtte øvrige avbøtende tiltak må også følges opp i neste plan- og prosjekteringsfase.
Det er grunn til å tro at det foreligger forurensning av grunnen innenfor planområdet. Omfang, detaljer, og oppfølging av avbøtende tiltak som foreslått må tas med i neste plan- og prosjekteringsfase.
Det er bare tiltakets konsekvenser for naturmangfold som vurderes til å få negativ konsekvens for området. Konsekvensen for kulturarv er nøytral, mens konsekvensene for landbruk er vurdert i svak positiv retning – nøytral til noe positiv. For naturmangfold er det foreslått avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser.
De positive konsekvensene ved å få etablert et næringsområde på arealet vurderes som så store at tiltaket kan forsvares til tross for de negative konsekvensene for naturmangfold. Til dette kommer også at området allerede er regulert til utbyggingsformål i kommunedelplan for Lista fly- og næringspark. Foreliggende planforslag vurderes å være bedre for bevaring av landbruksareal og natur- og biologiskmangfold.
Dette forutsetter en moderat, delvis og skånsom utbygging der naturinngrepene minimeres og avbøtende tiltak gjennomføres. Det anbefales også at en i den videre planprosess undersøker hvilke arkitektoniske, tekniske og økonomiske muligheter og utfordringer som ligger i en utbygging på peler.
Avbøtende tiltak for å redusere negative konsekvenser som er foreslått i områdereguleringsplanen bør følges opp i prosjekteringsfasen.
Grunnvann må sikres mot forurensning og overvann som strømmer ut av planområdet mot Slevdalsvannet naturreservat må ikke bidra med forurensning eller økt næringsbelastning til reservatet. Vannkvaliteten i Orebekk og eventuelle andre tilførsler til naturreservatet bør derfor overvåkes. Dersom overvåkning av vannkvaliteten viser at denne allerede er dårlig bør det stilles krav til utslipp i forbindelse med utbygging.
Fuktige myrdrag, bekker, kanaler og sumpmark er viktige for biologisk mangfold og bør så langt det er mulig ivaretas også ved en eventuell utbygging. Alt overflatevann som ikke pr i dag føres i rør bør fortsatt få strømme i åpne løsninger. Bekkeåpning vil være et positivt kompenserende tiltak for biologisk mangfold der dette er mulig.
Det bør gjennomføres en egen ornitologisk kartlegging av planområdets verdi for fugl før det gis tillatelse til en eventuell utbygging. En sentral problemstilling er hvor viktig planområdet er for fugl som ellers har tilhold i Slevdalsvannet naturreservat og andre områder i nærheten. Eventuelle negative effekter for fugl, som følge av flomreduserende tiltak bør også inngå i denne utredningen.
Det bør gjennomføres en botanisk kartlegging for å avklare om det er grunnlag for å avgrense nye naturtyper innenfor planområdet før det gis tillatelse til utbygging. Spesielt må det avklares om det er grunnlag for å avgrense lokaliteter av naturtypen naturbeitemark i de østlige delene av planområdet.
For å ivareta de betydelige naturverdiene i og nedstrøms planområdet må det før fysiske tiltak gjennomføres etableres en miljøoppfølgingsplan etter Norsk Standard for planområdet. Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter bør inngå i denne planen.
Industriutbygging på Lista Flystasjon i synergi med naturverdier – 02.08.2020 – Terrateknikk
Utdrag fra Forslag til utforminger og optimaliseringer.
Etter Terrateknikk sine undersøkelser og vurdering, er store deler av planområdet av begrenset biologisk verdi som følge av dagens bruk (grasproduksjon), tekniske arealer (taksebane, veier, brakkarealer) og biologisk uheldig utformede vannveier. Videre fremstår det som om det antatt mest verdifulle arealet innenfor planområdet, Hellemyra, er i uheldig utvikling ved i hovedsak ekstensiv tilgroing med bjerk, noe som over tid vil redusere grunnvannsnivået og myrkarakter ytterligere.
Når området allikevel er viltrikt og med betydelig verdi for fugl (Naturbase) så forventes at planområdets innslag av skogmosaikk og krattområder grensende mot kulturlandskap og våtmark utgjør viktig utforming for fugl og næringsorganismer.
Dagens utforming – med store landarealer av åpenbart liten biologisk verdi, vannløp med meget liten biologisk verdi – åpner imidlertid for at utbyggingene innen planområdet kan kompenseres for ved å øke naturverdien av restområdene i betydelig grad. Et av de viktigste tiltakene i denne sammenheng er å åpne de lukkede vannkanalene til fordel for åpne vannløp med betydelig sideterreng. Dette har Terrateknikk lagt til grunn i de typeforslag her utformet. Meget kort kan tilnærmingen oppsummeres som følger:
- Alle vannløp; både hovedkanalene og bikanaler, utformes med erosjonssikker bunn, erosjonssikre og vegeterte bredder for reetablert biologisk verdi, redusert avrenning av næringssalter til vann, og redusert partikkelforurensning.
- Kanaler med tilknytning til fiskeførende vassdrag gis særskilt oppmerksomhet for økt vannhastighet/selvrensingseffekt, grovere substrat og tetter kantvegetasjon.
- Hellemyra sin funksjon som betydelig karbonlager videreføres ved å masseutskifte uorganiske masser i andre deler av planområdet ned til 1-2m under grunnvannspeilet, og komprimere de flyttede myrmassene her. Disse områdene utformes – ved bruk av topplag av vegetasjon fra Hellemyra-tiltakene – til nye myr- og våtmarksarealer, med vanntilfang fra tilgrensende tette flater og tilordnes funksjon som fordrøyningsdammer for bebygget areal.
- Restarealer av variert skog ivaretas hvor mulig, med særlig vekt på etablering av faunakorridorer gjennom området ved bruk av kantvegetasjonsbeltene langs kanalene som primære korridorer.
Så kommer det mer beskrivelser av grøfting.
5.2 Karbonlager og nye våtmarksområder basert på masseutskiftning. Jf. tegning nr 2.
For den delen av Hellemyra som skal reguleres til industri, så må enten torvmassene komprimeres før tomt kan beredes, eller det må gjøres masseutskiftning. Komprimering er en langvarig prosess som krever at tomtearealet dekkes med overflatebelastende masser over flere år for komprimering, noe som samtidig gir forurensningutfordringer ved utpressing av DOC (Oppløst organisk karbon) med betydelig forurensningspotensiale mot vannløp. På grunn av tidsfaktoren relevant ved dette planområdet, er derfor masseutskiftning av torvmassene den aktuelle løsningen.
Masseutskiftning av torvmasser betyr at organisk materiale som har vært lagret tilnærmet hermetisk og derved beskyttet mot nedbrytning til CO 2 eller CH 4 (CH 4 = metan – nedbrytningsprodukt ved begrenset oksygentilgang) vil medføre et ikke ubetydelig klimabidrag som CO 2 og/eller CH 4 dersom myrmassene blir disponert på bakken eller på annen måte hvor luft kommer til. For å hindre at masseutskiftningen gir negativ klimaeffekt, skal myrmassene disponeres til ny myr ettermasseutskiftning. Dette gjøres ved at man henter ut masser for masseutskiftningen ned til nivå >2m under grunnvannsnivået på utvalgte udisponerte arealer av planområdet. Disse gravegropene skal gi plass for disposisjon av fossil torv fra Hellemyra under vann for fortsatt karbonlagring, samtidig som det over torvlageret kan etableres ny aktiv/vegetertmyrflatemen med fordelen av høyere grunnvannsnivå enn hva som gjelder i kildeområdet – Hellemyra – i dagens situasjon.
Flere detaljer om grøfting. Utdrag fra avsluttende kommentar:
Masseutskiftning mellom torv fra Hellemyra og uorganiske masser fra under grunnvannsnivået (sand-silt-morene) fra undergrunn i myrfattige deler av planområdet behøver ikke disponeres for tomtejustering og de bebygde anlegg; dersom hele eller deler av utskiftningsmassene vurderes unødvendige eller uegnede for formål, så er det betydelige landbruksarealer innenfor flyplassen som i dag er vassjuke og/eller ellers lider under for tett kontakt med grunnvannsnivået og/eller for tette masser; tilgjengelige mineralmasser for arrondering og løfting av landbruksarealer vil derfor være relevant alternativ bruk dersom ikke massene ønskes benytte på industritomtene. Det er imidlertid ikke noe alternativ for lagring av myrmassene fra Hellemyra dersom karbonlagring skal videreføres; disse massene må lagre komprimert og oksygenfritt for å oppnå dette, og derfor er masseutskiftning med andre arealer av planområdet nødvendig dersom Hellemyra skal bygges ned for industriformål.
Avslutningsvis skal presiseres, at den naturfaglige verdien som kan oppnås ved hensiktsmessig opparbeiding av erstatningsbiotoper, først kan forventes utløst ved detaljplanlegging i samråd med utbygger av teknisk areal. Først da kan synergieffekten ved naturdisponering av tilsynelatende verdiløse arealer i eller i randområdene for teknisk areal innhentes og realiseres. Arealene for LR er klart av slik type at verdifull naturmosaikk kan utarbeides samvirkende med industrien dersom utbygger ikke er blind når linjene trekkes.
Næringsutvikling på Lista flystasjon – 26.01.2021 – Terrateknikk
Rest-Hellemyra er betegnelsen på resterende del av Hellemyra – et opprinnelig flere kvadratkilometer stor myrområde og hedelandskap som dekket deler av flat-Lista på 1800-tallet. Hadde det eksistert intakt i dag ville det representert et fugleområde av internasjonal verdi. Isteden ble det – og alle andre vann, våtmarker og myrer på Lista – suksessivt drenert og oppdyrket gjennom hele 1900 tallet og med de siste, store oppdyrkingene gjennomført nær årtusenskiftet. I Naturbase er nå rest-Hellemyra (objekt BN00061649) beskrevet som en oseanisk nedbørsmyr med verdisetting ”Lokalt viktig” og areal 333,5 daa. Registreringsdato er 2003, så det er uklart om statusen vil være annerledes om vurdert i dag.
Naturbasen omfatter et tresifret antall registreringer av fugl i rest-Hellemyra, både av rovfugl (især kjerrhaukene, musvåk og fjellvåk) og ugler (jordugle) samt ikke ubetydelig innslag av tidligere alminnelige arter som etter hvert har blitt sjeldnere; storspove, stær, vipe, heipiplerke, gråspurv, hettemåke o.a. Ser man på artsfordelingen fremgår at rest-Hellemyra i dag har tiltrekning også som et skogområde. Betydelig tilgroing av bjerk og selje som følge av helt omkransende drenering for landbruk vil forklare dette. Dette forholdet er tillagt vekt i arbeidet med erstatningsområdene.
Eiere av flystasjonsområdet er villig til å strekke seg langt for å oppnå en situasjon som kan skape stor naturfaglig verdi i de ikke utnyttede delene av næringsområdet, og derved kompensere for de fotavtrykk og tap av naturområder utbygging vil utløse.
Terrateknikk har lagt dette til grunn – noe som betyr at – for tomtene med størst arealutnyttelse – så utformes miljøkrav som forutsetter at det alt vesentlige av restarealene disponeres til biologisk mangfold. Fraværet av parkliknende arealer rundt- og tilknyttende næringsarealene kan bli i øyenfallende, men vil lede til rikere natur og omgivelser enn de generelt døve og sterile grøntområdene som sjablongmessig nyttes for å bryte opp næringsparkene.
Områdeplan for Lista Renewable Energy Park med konsekvensutredning– planID 16200 – 15.02.20201 – Sweco
§10 Samlet belastning
Formålet med §10 i naturmangfoldloven er å sikre at den enkelte lokalitet med verdi for biologisk mangfold blir vurdert ut fra en større og mer helhetlig sammenheng. Et av formålene er å unngå «bit for bit» nedbygging av norsk natur.
Naturtypelokaliteten Hellemyra, som er typebestemt som den rødlistede naturtypen atlantisk høymyr som er en type kystmyr, vil bli særlig påvirket av tiltaket. Denne naturtypen er i tilbakegang grunnet påvirkning fra landbruk (drenering, oppdyrking, grøfting) og utbygging (infrastruktur, vindkraft, næring etc). Kystmyr har en viktig landskapsøkologisk funksjon, og det er svært lite myr igjen i lavlandet. Myrer i kystområder er i sterk tilbakegang grunnet menneskelig påvirkning. Gjenværende del av Hellemyra utgjør en stor del av myrareal på Flat-Lista. Forringelse av Hellemyra vil dermed føre til et betydelig tap av denne våtmarkstypen på Flat-Lista. (Se kapittel 7 for ytterligere historikk). Den samlede belastningen vil være stor for området som en naturtype, men også for våtmarkstilknyttet fugl. For arter som vipe (EN), storspove (VU), enkeltbekkasin og rødstilk, som alle står i fare for å forsvinne fra Lista, vil forringelse av Hellemyra være svært negativt. Myra er i dag sterkt redusert som naturtype, men grunnet sjeldenhet og sin verdi for fugl vurderes den samlede belastningen som stor.
Tiltaket vil medføre påvirkning på vassdragsnaturen lokalt i området. Det er stedvis dårlig økologisk tilstand i vassdrag i området. Orebekken er i dag belastet av høy andel av næringssalter (eutrofiering) og den ligger i lukket løp gjennom store deler av planområdet. Orebekken vil reguleres som blågrønn struktur og det er forutsatt en rekke habitatforbedrende tiltak med åpning av lukkede bekkeløp og etablering av vegetasjonsdekket kantsone. Forutsatte avbøtende tiltak vil ha en svært positiv påvirkning og vil trolig bedre vannkvaliteten og verdien for vanntilknyttet biologisk mangfold betydelig. Tiltak i planområdet som forstyrret hydrologi, forringer vannkvalitet og endrer leveområder for fugl vil ha en stor samlet belastning for arter som lever i Ramsar-området Lista våtmarkssystem.
Forslag til reguleringsplan 15.02.2021
Det skal gjøres ytterlige undersøkelser og kartlegging, utarbeides plan for flytting av masse og grftes og graves kanaler for overvannshåndtering. Det skal utrarbeides planer for vann og avløp.
Det skal utarbeides en naturfaglig plan for hvordan viktige naturverdier og etablering av våtmarksdammer og skogsbiotoper skal ivaretas for hele delområdet. Det må foretas grunnundersøkelse, med geologisk befaring, undersøkelser av berggrunn og boresteinsanalyser. Geologisk stabilitet må være dokumentert. Kompensasjons- og økologisk forbedrings prinsippnotat utarbeidet av Terrateknikk «Næringsutvikling på Lista flystasjon, Arealutnyttelse – omfang og utforming av kompensasjonsarealer – krav og
betingelser», (02-2021), skal ligge til grunn for planen. Planen må minst tilfredsstille de funksjonskrav som skisseres i notatet. Planen skal godkjennes av miljømyndigheten. (De myndighetene som kjører det grønne skiftet igjennom til tross for massiv kritikk).
Så ramses det opp bygningshøyder, parkringsplasser, sikring mot skred og flom, og at nyoppdagende kulturminner kan stoppe arbeidet.
Det skal etableres plan for funksjonskrav for hvert område, som viser tiltak som skal ivareta miljøkrav og naturmangfold. Planen skal godkjennes av miljøvernmyndighetene.
Det skal utarbeides en naturfaglig plan for hvordan viktige naturverdier og etablering av våtmarksdammer og skogsbiotoper skal ivaretas for hele delområdet. Kompensasjons- og økologisk forbedrings prinsippnotat utarbeidet av Terrateknikk «Næringsutvikling på Lista flystasjon, Arealutnyttelse – omfang og utforming av kompensasjonsarealer – krav og betingelser», (02-2021), skal ligge til grunn for planen. Planen må minst tilfredsstille de funksjonskrav som skisseres i notatet. Planen skal godkjennes av miljømyndigheten. For BAA5, BAA7.1 & BAA7.2 skal planen vise sammenhengende grønne områder langsmed og i forbindelse med Orebekken.
Etter som jeg kan se, er de tiltakene for å fobedre naturmangfoldet å bedre områdene rundt det regulerte område, i område grøfte og passe på at vann flyter fritt i kananel og bekker, og plante trær og annet grønt.
Ikke et ord om at naturen faktisk vil trives med annleggsperiode og stor aktivitet etter etablering. At bygningene må stå på påler blir ikke nevt. At det å bygge ned en våtmark, som er en av de få kystvåtmarker vi har igjen skal øke det biologiske mangfoldet i Hellemyra er en grov overdrivelse i beste fall. Nå vet vi hvordan vi kan revitalisere myra noe, la oss gjøre det, uten å bygge den ned med industri. Det ville være å bidra til økt naturmangfold!
Si nei til galskapen med din underskrift. Skriv høringssvar. Og leserinnlegg, la de få vite at dette vil vi ikke ha.
