Midt under en global pandemi med stadige reiseforbud og nedstengning av grenser planlegges det storstilte turistanlegg. Når vi er på trappene av en gigantutbygging for å elektrifisere det meste forsetter vi å bruke store areal på turisme som ikke skaper en eneste verdi utover inntekter fra forbruk. Når forandring og beslag av areal og aktivitet i forbindelse med det er den viktigste årsaken til utryddelsen av dyr og andre arter.
I Lyngdal ønsker de 100 000 besøkende i et anlegg med sherpasti, hytter og utsiktspunkt. Som med Knertenparken, en sherpasti har ingenting med Lyngdal å gjøre.
– Vi har søkt om spillemidler på en million til trappen. Andre steder der en har bygd sherpatrapper har private, næringslivet og det offentlige gått inn med midler. Uansett partitilhørighet, bør dette være en sak alle bør støtter, sier Igland.
-Lister24 08.03.21
Dette høres kjent ut. Man fremstiller dette som noe utdelt positivt som man bare er negativ for å være negativ om man ikke er for, det er så fantastisk at både næringslivet og det offentlige må gå inn med midler om de skjønner sitt eget beste, sistnevte med skattemidler uten å spør om skattebetalerne vil ha dette.
Det vanvittige forslaget om å bygge en kunstig øy med hytter 100 m utenfor Rosfjordsanden får rosende omtale på lederplass i Lister24. Ikke en eneste tanke rundt om hva det vil gjøre med utsikten fra den allerede etablerte campingplassen, med utseende på fjorden, og aller viktigst, hva det vil ha å si for livet i fjorden. Alle turistene de ønsker å lokke til seg med slike prosjekt vil føre til økt trafikk til byen. Hva vil for eksempel 100 000 ekstra tilreisende ha å si med eksos, støy, trafikk og slitasje på veier og gater?
Det brukes ord som «å sette Lyngdal på kartet», gjøre byen attraktiv. Hvorfor? For å øke forbruket og profitten. Slike ødelegger vi vår lokalsamfunn, vårt lokalt særpreg, for å øke inntekter.
Nå har vi slitt med Covid-19 i over et år, og så lenge vaksinene blir brukt som maktmiddel og blir urettferdig fordelt, kan denne pandemien bli langvarig, og da den skylles vår sivilisasjon, kan det for komme flere. Men, vi oppfører oss som om bare vi gjør det som ikke virker lenge nok, vil det plutselig virke. Det er en av definisjonene på sinnsykdom.
Vi ser på naturen som noe som må bekjempes. Noe som er uutviklet. Som vi må utvikle, forbedre 4 mrd år med evolusjon, og kontrollere og styre. Det er like vellykket som å koble ut operativsystemet og styre på pc’en manuelt. Vi er som Ikaros, jo nærmere målet vi kommer, jo nærmere er vi vår egen utslettelse, når vi har «vunnet» over naturen, har vi tap vår fremtid. Så lenge vi lever med den innstillingen at naturen er til for vår, og bare vår del, som vi kan behandle som vi behager, har vi ikke sjans. For det vi driver med er selvskading.
Bilde av Alex Guillaume on Unsplash
