I propaganda for det «grønne skiftet» fremstilles det som om batterier kan fremstilles uten miljøpåvirkning og er en 100% grønn industri. Det er langt fra sannheten.
Et av råvarene for batteriproduksjon er litium. Etterspørselen etter litium har tatt av og prisen doblet seg mellom 2016 og 2018. Stadig flere prosjekter for utvinning settes i gang. Mer enn halvparten kommer i dag fra Sør-Amerika, delvis fra Argentina, Bolivia og Chile. Etter boring blir det liggende slam på overflaten som inneholder magnesium, kalium og litiumkrystaller. Dette må filtreres i flere måneder, i en prosess som krever 500 000 gallons vann pr tonn litium, og dette er et av verdens tørreste område (et Tesla s batteri inneholder 12 kg). Et annet eksempel på hvordan resursene blir fordelt er i Salar de Atacama, der gruveaktiviteten tar 65% av vannet i regionen så bøndene må få tak i vann andre steder. Vann kan lekke under prosessen med å skille ut litiumet fra slammet. Det er rapporter om slik forurensning fra Liqi River i Tibet, Salar de Hombre Muerto i Argentina.
Et annet element er kobolt. Mer enn halvparten av global tilførsel kommer fra Kongo der den utvinnes under uverdige forhold og fører til massiv forurensing.
Batteriene inneholder også grafitt, her vil en Tesla S ha opptil 85 kg. Det finnes to typer, naturlig og syntetisk. Den syntetiske utvinnes av olje eller kull, noe som er energikrevende, i tillegg til energi til utvinning av kullet og gruvedrift. Og miljøkostnadene de medfører. Naturgrafitten utvinnes i gruver med Kina som den største eksportør, og fører til massive miljøødeleggelser. Og Kinas litiumsproduksjon har store konsekvenser for Tibets miljø.
Etter batteriets levetid skal det resirkuleres, noe som heller ikke er problemfritt. Litium har man enda ikke funnet et hensiktsmessig måte å gjennvinne på, og det er vist ingen mer effektiv metode å vente i de nærmeste ti-år, i følge Jessica Alsford, head of Investment bank Morgan Stanleys global sustainable research team. Det er også langt igjen før vi har kapasitet til å ta imot batterier for lagring og resirkulering. Brann er et vanlig problem på resirkuleringsanlegg. Likevel vil produksjonen ta av før mottak er på plass.
Skadde elbiler skrotes ofte da det hovedsaklig pga momsfritak ikke lønner seg å reparere dem, for på deler er det 25% moms. Det er forsikringsselskap og verksted som avgjør dette.
Men ingen ting av dette spiller tydeligvis heller ingen rolle når makeup-artistene er ute i Lister grønnsminker gigantoman-prosjektet sitt.
«– Mye av kritikken som har vært rettet mot batteriproduksjon og elektrifisering som en del av det grønne skiftet har jo gått det at batteriteknologien er for dårlig, skader naturen og så videre. Med Morrow Batteries vil vi kunne utvikle en spennende og fremtidsrettet teknologi, og det er jo bra hvis Lister kan være sentral i den utviklingen, avslutter Flekkefjord-ordføreren.»
Med andre ord, i god politiker-tradisjon satser de på teknologi som enda ikke er utviklet. «Dette høres rett og slett ut som et eventyr, mener Flekkefjord-ordfører Torbjørn Klungland.» Det synes jeg også. I følge Wikipedia er eventyr fantasifulle fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Dette er fantasifulle fortellinger om mennesker, plante- og dyreliv og overnaturlige omgivelser som reagerer motsatt på utbygging enn omgivelsene i resten av verden. Samt en total ignorering for prisen andre steder og folk må betale for å forsyne fabrikken med råvarer.
Globale firma er skremmende dyktige til å forvandle offentlige- og miljøbehov til langsiktige inntekter for investorene. Og Listerkommunene bruker opptil en halv million for å hjelpe dem med dette. Dette er tydeligvis Den Nye Oljen, sammen med vindmøllene, for det snakkes om ny milliardindustri. Blytung av grønnsminke.
Mer i Elektrifiseringen – kongens nye klær
