Fra Vær-varsom-plakaten:
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5 Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Respekterer Lister disse punktene? For meg ser det ikke slik ut. Hvordan de forholder seg til punkt 1.4 har jeg skrevet om i brevet til «sirkusdirektøren». De virker ikke ha respekt for punkt 1.5 heller. Under overskriften «Fikk ikke medhold i klagen» 19. oktober gjengis deler av innholdet i klagen skrevet av talskvinnen for naboene, som teknisk utvalg avviste. Igjen nevnes det at den opprinnelige klagen kom for sent, ikke et ord om hvorfor beboerne i Nedre Danefjell ikke skjønte omfanget av etableringen før de gjorde. Fladstad har forlagt tegningene til uavhengig arkitekter som sier at Ertzeid hadde fusket i faget. Det nevnes ikke. At Engesæt måtte beklage uttalelser ang reguleringen blir heller ikke gjentatt. Beboerne i Nedre Danefjell fikk ikke nabovarsel, men måtte lese om planene i avisen, med de nevnte tegningene. Det gjentas heller ikke. Bare den sene klagen.
Her er det en gruppe av byens borgere, skattebetalere som benytter seg av sin demokratiske rett til å klage på vedtak som går mot deres interesser. Det er snakk om livskvalitet. Det er snakk om eiendomsverdier. Dvs, ikke bagateller. De er ikke i mot at det etableres småindustri i området, som det er regulert for i Lundevågen. Heller ikke at Marin Elektro vil ha butikk og verksted. Men de ønsker, forståelig nok, ikke få en hall på 20 meter «rett i fleisen». En hall det ikke fremlegges dokumentasjon på at det er behov for. Det kan godt være at behovet er kartlagt, men det nevnes i så fall ikke. Beboerne er bare noen vrangpeiser som ikke tåler at stakkars Engesæth får realisert sine drømmer.
De kjemper for sine interesser, akkurat som Engesæth og Stangeland. En demokratisk rettighet. Dette er beboere i kommune som betaler sin skatt. Boligfeltet ble etablert lenge før utbygningen av industri i Lauervika. De har tålt etableringen av Bredero og den virksomheten som ellers foregår i vågen. Og holdt kjeft. Nå har de fått nok, og benytter seg av sin klagerett som vårt demokrati tillater. Men Lister utviser ikke et gram forståelse for deres sak, den svake parten i dette forholdet. Stangeland er god for 2,5 milliarder. Den nesegruse beundringreportasjen fra 2017 står i grell kontrast til omtalen i papirutgaven av den siste klagen der bilde av Fladstad smøres ut på en halv side, som «problembarnet» som bare lager kvalm. Til sammenlikning er oppslaget om noe mye mer viktig, at NVE skrinlegger planene for å gjøre heiene i Agder til industriområde med gigantvindmøller, en liten notis i forhold.
Jeg kan ikke annet en å lure, hva slags interesse har vår lokalavis av å løpe Stangelands ærend, en utenbys milliardær, på bekostning av beboere i et lokalt boligområde? Mange er sikkert betalende abonnenter. I den grad at de ikke ønsker å snakke om investoren, han er kun nevnt en gang, i en bisetning, men gjør det de kan for å fremstille naboene i dårlig lys. Wikøren kan umulig ha hørt utsagnet «Follow the money», i stede velger hun å ta alt hun får servert av makta og storkapitalen som godt fisk, uten å kjenne etter hvordan den lukter.
Nygaard sier i massemailen sin at «Lister er omfavnet av dere på en måte vi setter stor pris på» uten å si hva det innebærer. Det er i alle fall ikke engasjement rundt avisens funksjon og innhold de setter pris på, her kunne det blitt en interessant debatt, men når redaktøren er redaktør for tre lokalaviser i stede for en, har man ikke tid eller interesse av å diskutere med betalende abonnenter eller slippe til saklig kritikk, da er det bedre å bruke spalten for leserinnlegg til spam fra diverse partiledere og rikspolitikere som få gidder å lese. Eller fantasifulle religiøse spekulasjoner fra noen faste lokale bidragsytere. Forstå det den som kan …
